Kunsten skrive en bok

Drm og virkelighet kan vre to helt forskjellige ting. Men herlighet hvor gy det er drmme seg vekk, spesielt nr en gr og gr, p endelse stier, time etter time, dag etter dag.

Jeg hadde en forestilling i hodet mitt om et spennende samarbeid med en engasjert og inspirerende redaktr. En kvinne, p min alder, gjerne litt eldre. Som jobbet p et trendy kontor med skrivebord av glass. Hun skulle g kledd i siste skrik, klassisk, men med et lite snev av personlig touch. Kaffekoppen skulle vre rosa, gjerne med pskriften verdens beste sjef.
Hun ville gi meg konstruktive tilbakemeldinger. Jeg skulle f tilbake manus med akkurat passe rde kruseduller og streker. Samtidig skulle hun skryte av hvor flink jeg var og hvor bra boken kom til bli.

Snn cirka en gang i mneden ville hun invitere meg til forlaget. Da skulle jeg flydd til Oslo (det er der de viktigste forlagene holder til), kjpt en fancy business-drakt med en matchene designerveske, troppe opp p kontoret med nylakkerte falske negler og bli mottatt som en stjerne. Sekretren hennes ville komme springende med en rykende fersk chai latte fra Starbucks. Lunsjen skulle vi innta p Aker Brygge med et glass hvitvin til. Sammen skulle vi diskutere strategi og legge planer for den kommende boklanseringen.

Jeg ville insistere p ha lansering i Bergen, jeg er tross alt patriot. Hun ville selvsagt g med p det, det var jo jeg som skulle bli deres neste store inntektskilde.
Med diamanter i ynene ville jeg tatt flyet tilbake til Bergen neste dag, etter en passe fuktig kveld p byen sammen med noen passe kjente forfattere, alt p forlagets regning.

Jeg hadde god tid til drmme. Jeg var p en ganske s lang fottur; snn cirka 150 dager..

En av de siste dagene p fotturen skriblet jeg ned noen tanker om bokdrmmen min. Jeg sendte det til de to strste forlagene. Frst flere uker etter at jeg var kommet hjem fikk jeg svar fra den ene som skrev at de ikke trodde prosjektet mitt hadde hy nok markedsverdi. Jeg hadde sendt en kort uredigert skriveprve og en drm om bli publisert. Ukjent wannabe eventyrer og forfatter. Kanskje ikke s rart de ikke trodde p meg?


Drmmen ble knust. Jeg kunne se langt etter hagefester med stiletthler og champagne i hye glass. Men atter en gang gikk det en faen i meg. Akkurat som det gjorde da jeg tenkte at det var sikkert en knall ide dra p fottur alene i USA i fem mneder.

Jeg gir ut boken selv. Til pokker med fancye forlag og posh redaktrer. Jeg hadde min egen redaksjon, jeg, bestende av meg selv og mine foreldre. Redaksjonsmte holdt vi hjemme i stuen p Leknes, uten siste skrik p motefonten og uten chai latte fra Starbucks. Lettere henslengt i sofaen med slitte treningklr, en kopp te fire rde frukter, hjemmelagde boller eller sjokolade kake. Gjerne med en klesvask eller to gende. Livet i campingvogn krever at en tar med seg skittentyet nr en skal p besk til folk.
Uansett, boken skred sakte, men sikkert frem. Ark med bde rde og grnne streker byttet hender. Hylytte diskusjoner om kommaregler ble en vane. Innimellom ble mtene avbrutt av mamma som hadde tatt frem padden. N ville hun heller diskutere siste nytt fra sladrespaltene.

Et trykkeri mtte oppdrives. Jeg hadde aldri produsert bker fr og visste ikke noe om hverken riktig format, papirkvalitet eller ombrekking. Men som indieforfatter har en ikke mye valg, dette mtte jeg fikse selv. Et lavbudsjett skulle holdes. Hadde jeg hatt mer penger kunne jeg ha betalt noen til hjelpe meg med disse tjenestene.
Etter ha underskt med forskjellige trykkerier, uten ha blitt noe srlig klokere, visste pappa rd. Han hadde en engelsk bok som s bra ut. Det synes jeg og. Der og da bestemte jeg meg meg for at slik skal min bok ogs se ut. Jeg tok kontakt med trykkeriet i England og sa at jeg ville ha 1000 bker akkurat slik, hvor mye koster det?
Etter noen uker med e-post frem og tilbake, presenterte de en pris som utrolig nok var lavere enn budsjettet mitt. Supert, tenkte jeg, og hele redaksjonen jublet. S sendte jeg en mail til tollvesenet, hva med moms og toll? Ikke noe problem, var svaret. Ingen toll p import av bker, og jeg trengte ikke betale moms ved inntak heller, det kunne jeg ta med i mitt rlige momsoppgjr.

For lage bokomslaget mtte jeg g til innkjp av dataprogrammet Adobe Photoshop. Etter noen uker med frustrasjon, fortvilelse og noen flere gr hr, fikk jeg endelig dreisen p programmet. Med kyndige rd fra bde redaksjonen og en dyktig indieforfatter p Facebook, fikk jeg laget et cover som s smashing ut. Boken brekket jeg om i Word og sendte som pdf-fil til trykkeriet.

Nesten p dagen, ett r siden jeg avsluttet min lange fottur i USA, fikk jeg levert en pall utenfor campingvognen min. Spenningen var til ta og fle p da jeg pnet den frste kassen. Det fargerike bildet av meg selv p forsiden lyste mot meg. Nydelig bok, blank og glanset. Litt irritert over at tittelen ikke var helt midtstilt, men det ristet jeg fort av meg. Dette var mitt eget produkt. Kjempestolt kjrte jeg rett p butikken og kjpte bde napoleonskake og marsipankake. I redaksjonen p Leknes ble det jubel og glede, boken vi hadde jobbet med i flere mneder var endelig ferdig.

N har jeg lest gjennom boken flere ganger. Noen smfeil har jeg funnet. og noen plasser tenker jeg at jeg kunne ha skrevet litt annerledes. Men herlighet hvor mye jeg har lrt. Jeg skriver bedre enn noensinne og har til og med ftt jobb som freelancer i en lokalavis. Skrivingen er i blodet mitt, og det kommer jeg til fortsette med. Jeg har allerede planene klare for bok nummer to som kommer til bli enda bedre enn den frste. N drmmer jeg om fortsette som indieforfatter, og det skal jeg klare, om jeg selger nok av bok nummer en til finansiere neste fottur. Denne gangen velger jeg meg Skandinavia. Det kommer til bli en bra bok, det vet jeg, for det har jeg drmt.

Lyst lese boken nummer en? Kjp den hos www.fjellgeitaforlag.no 


 

 

Idylliske Vetvika

Vetvika er en idyllisk perle i Bremanger kommune. For komme dit, m man enten g over fjellet eller bruke bt. Jeg har vrt nysgjerrig p stedet helt siden jeg s serien, "Familieekspedisjonen", p NRK. Egentlig hadde jeg tenkt ta med telt og overnatte, men vrmeldingene lovet ikke stort annet en regn. Det ble derfor en dagstur.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Stien starter ved Svarstad. Frste del gr oppover p grusvei. Etter en liten kilometer deler stien seg og det er mest vanlig g til venstre. Jeg gikk til hyre. Rett og slett fordi jeg hadde glemt hva som stod i turbeskrivelsen.... jaja.. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter en lang og sleip nedstigning i en ur, kom jeg til Solheimsvatnet. Stien fulgte s vannet ut til Vetvika. Stedet levde opp til sitt rykte, det var virkelig en idyllisk perle. Den hvite sandstranden med blgene som slr mot land, var et flott syn. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tilbaketuren gikk opp den bratte lia hvor jeg egentlig skulle ha kommet ned. Langt oppe i lia kunne jeg snu meg og se ned p den spektakulre utsikten. For et fantastisk skue. Og jeg m si at jeg var glad jeg ikke hadde gtt ned denne veien. Ikke nok med at det var veldig bratt, det var ganske s sleipt ogs. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Turen er rangert som krevende p www.ut.no. Det er jeg helt enig i. Spesielt i vtt terreng med glatte steiner og sleipe tuster, er det tft for beina. Kroppen fikk kjrt seg, det kjennes at det er lenge siden jeg har vrt p dagstur i ulendt terreng. Men en flott tur var det uansett. Jeg skal absolutt tilbake hit og overnatte. Nr det ikke regner...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

#vetvika #friluftsliv #turforslag #fjelltid #turistforeningen

"Stalking" Monsen

Det ble en impulsiv handling. Jeg lot meg fascinere av NRK og Monsens program, Hardangervidda, minutt for minutt. Etter ha fulgt programmet noen timer p tv forrige torsdag, bestilte jeg togbillett, tur/retur Ustaoset. Jeg tenkte hoppe av toget p Haugastl, og returnere til Ustaoset noen dager senere. Monsen og gjengen skulle jeg finne p Heinseter lrdag ettermiddag. Men frst ville jeg g litt alene, og nyte freden og roen som bare finnes hyt oppe p vidden.
Fredag morgen kjrte jeg til Arna og hoppet p toget. Da vi nrmet oss Haugastl, sakket ikke toget farten. Jeg hadde ikke noe valg og mtte g av p Ustaoset. Der kom jeg i prat med noen kjekke karer, som kunne fortelle at det gikk en buss tilbake til Haugastl om cirka en time. Det passet bra, jeg hadde ikke drlig tid.
Fra Haugastl gikk jeg lenge langs hovedveien, fr jeg skjnte at jeg var p villspor. En hyggelig mann stoppet, og guidet meg p rett vei. Jeg var ikke den frste som gikk feil, sa han. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Endelig oppe i det fantastiske hyfjellet nt jeg  solen og varmen. Og lite folk. Enn s lenge...
Jeg gikk i cirka fire timer fr jeg slo opp teltet ved en liten elv. Kvelden kom, jeg krp ned i soveposen og digget  vre p fottur igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Neste dag gikk jeg innom Fagerheim turiststugi. Der klarte jeg ikke motst fristelsen, og snopte en gulrotkake og en Solo. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Videre mot Heinseter, lurte jeg p om jeg skulle overnatte et sted for meg selv fr jeg kom frem. Det var s herlig nyte freden og roen p fjellet, jeg vurderte sterkt droppe Monsen og co.
Men da jeg nrmet meg Heinseter, registrerte jeg at teltene var spredt rundt ved elven, det s ut til vre god plass.  Nede p tunet var det passe med folk og ikke kaotisk. Jeg slapp st lenge i k for kjpe en herlig, kald l.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg fant en plass ved elven og slo opp teltet. Lagde meg middag og slappet av. Det begynte bli ganske kjlig, s jeg tok tidlig kveld.
Neste morgen gikk jeg tilbake til tunet. Det var full aktivitet, NRK folk og diverse kjente og ukjente kjendiser, svirret rundt. Artig se alt "live". S godt som alle "flgerene", begynnte g fr Monsen. Det passet visst best slik. Jeg gikk et lite stykke, fr jeg satt meg p en stein og ventet. Jeg skulle jo "stalke" Monsen, ikke omvendt...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og plutselig var de der; kamera folk, brere, regisrer, Monsen og hele gjengen. Da kunne jeg endelig dilte etter.
Det gikk sakte fremover, Monsen mtte stadig stoppe og intervjue noen, det ble mange pauser. Endelig fremme ved Tuva turisthytte,
ble det stor fest. Et folkehav hadde mtt frem for hylle helten, og alle de andre som hadde gtt i fire dager.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg kjpte en brus og en sjokolade, fr jeg trakk meg stille og rolig tilbake til nrmeste vann. Der slo jeg opp telt og koste meg alene. Skikkelig usosial og kjedelig... jaja... Jeg m innrmme at jeg flte meg mer ensom i folkemengden hvor jeg kjente ingen, en mutters alene ved teltet mitt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lydene fra festen ndde meg, s da var jeg no litt med p morroa. 

Neste morgen gikk jeg det korte stykket tilbake til Ustaoset og tok toget hjem.
Jeg hadde en kjempe herlig tur (med unntak av noen kalde netter). Hardangervidda er fantastisk, det er lett finne frem, og rutevalgene er mange. Anbefaler gjerne ruten jeg tok: Haugastl  - Fagerheim turiststugi - Heinseter  - Tuva turisthytte  - Ustaoset. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

#hardangervidda #fottur #nrkmonsen #hardangerviddaminuttforminutt #fjelltid #turjenter #mittlekeland #friluftsliv #utno 

Cowboycamping Austlendingen 813 moh

Helt siden jeg sov under pen himmel p en strand i Oregon, har jeg drmt om gjre det igjen. Sjansen bd seg denne uken. Vret viste seg fra sin beste side, og jeg tok en impulsiv avgjrelse.
Det er ikke alltid s mye planlegging som skal til. En overnatting, ikke noe bl p grunn av brannfare, kun trrmat og noe utstyr.

Jeg er en frysepinn, s selv om det var meldt rundt 10 grader p natten, tok jeg med varme klr. Austlendingen ruver 812 meter over havet. Vinden kan vre bde sur og kald, jeg foretrekker vre godt forberedt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


Pakkeliste:
Sekk
Sovepose m/ekstra trekk
Liggeunderlag, et oppblsbar og et til beskyttelse.
Frstehjelpsutstyr 
Emergencyblanket
Ullunderty
Fleecejakke
Dunjakke
Tynn vindjakke
Sokker
Sportsbh og truse
Vannflaske
"Skitten" vannflaske
Piller til desinfisering av vann (jeg er ikke hysterisk, men blir lett drlig p fjellet og mistenker at vannet har skylden)
Toalettsaker
Kniv
Solbriller
Mobil, powerbank
Mat, kvelds og frokost

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var varmt og fint under oppstigningen. En aldeles nydelig ettermiddag. P toppen blste det lite.

Jeg fant en fin plass med panoramautsikt utover havet. Kveldsmaten bestod av polarbrd, baconost, ost og pepperoni, som smakte nydelig i solnedgangen.
Det tok en stund fr jeg sovner, det var lyst og jeg var altfor varm. Ullundertysettet ble overfladisk, jeg sov i bare trusen.
Tilslutt sovnet jeg og vknet ikke fr klokken 06.00.


Jeg ble ikke blitt oppspist av mygg eller andre smkryp. Sauene har holdt god avstand, det har vrt en god natt.
Himmelen er overskyet, og det kom noen f regndrper. Frokosten bestod av det samme som til kvelds, av praktiske grunner.


Nedstigningen gikk veldig fint. Vret ble bare bedre og bedre.
Tilbake i bilen kunne jeg lykkelig konstantere at dette gjr jeg gjerne igjen.

Drmmen du om sove under pen himmel? Det gr fint gjre aleine, sjekk kortfilmen min p YouTube, hper du fr noen gode tips.

http://m.youtube.com/watch?v=EXbhr7zMNO4&t=3s

(Jeg var s heldig og hadde med meg min tlmodige nev, Adrian, som gjorde en kjempebra jobb som filmfotograf.)

#norway #nature #friluftsliv #turjenter #soveute #cowboycamping #mittvestland #austlendingen
 

Bokprosjekt

PACIFIC CREST TRAIL - 150 DAGER P FOTTUR I USA

Bokprosjekt: Nord-Amerikas tffeste fjelltur, alene i 150 dager. Fra drm til virkelighet. Men alt gikk ikke som det skulle...

Et prosjekt av Lise Kristine Viken, publisert p bidra.no 04.04.2018 

Pacific Crest Trail blir ofte kalt Nord-Amerikas tffeste fjelltur. Den 4.265 kilometer lange turen starter ved grensen mellom USA og Mexico, bukter seg gjennom California og Oregon, for ende i Washington ved grensen til Canada. 13. april i fjor startet min reise. Men alt gikk ikke som det skulle.

"Jeg vknet til lyden av tunge skritt utenfor teltet. N er det bjrn p ferde, tenkte jeg. Det var ikke noen god flelse. Pulsen ble skyhy og hjertet dunket s hardt at jeg var sikker p at bjrnen hrte det. Der var lyden igjen; dunk, dunk, dunk. N er det virkelig alvor. I flere dager hadde jeg kjent p bjrneangsten. Den kom om natten. Nr mrket senker seg, og en ligger i et lite telt langt utenfor allfarvei i de dype skogene i Washington, fler man seg ganske liten. Hver natt ble jeg vekket av skogens lyder, men vanligvis var det ekorn eller andre smkryp som var p ferde. Denne gangen var noe annerledes. Jeg tok mot til meg og satte meg opp. Teltduken har en liten glipe verst som jeg ikke hadde lukket igjen, kun myggnettingen som jeg kunne se gjennom. Jeg stirret ut i mrket og s rett inn i et par store yner. Det tok noen sekunder fr jeg skjnte at det var en hjort. Sakte, men sikkert, roet pulsen seg, hjertet fant tilbake normal rytme og jeg rsket litt i teltduken, bannet lavt og ba hjorten om dra en viss plass."

Boken, som du har ftt en prvesmak p, er en bok for eventyrlystne. Men den handler ogs om motivasjon, flge drmmer, ikke gi opp og ha troen p seg selv. Jeg nsker motivere andre til glemme begrensninger og fordommer, bli litt modigere og gjre noe bra for seg selv. Jeg tar dere med p en reise fra korte fjellturer i Norge til min hittil lengste fjelltur, 150 dager p fottur i USA. Det blir en reise med humor, selvironi, vanskelige valg, galskap og mange gode historier fra mte med den "ekte" amerikaner.

Hvem er s jeg?

Jeg heter Lise Kristine Viken og er en sporty 46-ring fra Vestlandet. Slik har det ikke alltid vrt. For fem r siden veide jeg 110 kilo. Formen var drlig, og jeg ble raskt andpusten ved korte fjellturer. Jeg hadde sluttet ryke et r tidligere. Tiden var inne til ta kontroll over vekten. Vendepunktet ble boken, "Wild", av Cheryl Strayed. Drmmen om Pacific Crest Trail ble plantet. Kunne en ung jente p 22 r dra alene p telttur i flere mneder, ja, da kunne jaggu en dobbelt s gammel kjerring klare det. Tenkte jeg.  

Det er fem mneder siden jeg kom hjem fra USA. nsket om dele mine opplevelser slik at andre kan bli motivert, er stort. Det finnes ikke noen norsk bok om Pacific Crest Trail. Jeg sendte noen foresprsler til de strste forlagene. Men det er ikke lett komme gjennom nlyet som ukjent eventyrer/forfatter. 

En tanke formet seg, hva om jeg gir ut boken selv? Det er blitt ganske vanlig, og det er mange gode aktrer som tilbyr hjelp til bde redigering og markedsfring. Men hvordan skal jeg finansiere en utgivelse? 

Svaret kom til meg i form av ordet "crowdfunding" da jeg googlet, "hvordan gi ut bok selv". Et relativt nytt konsept i Norge som kan oversettes til folkefinansiering. Kort fortalt gr det ut p at jeg lanserer mitt prosjekt og forhndsselger bker. P denne mten kan jeg samle inn penger til trykking, redigering, markedsfring og det praktiske ved utgi en bok. Ordningen er basert p en blanding av tillit og sikkerhet. Prosjektet blir ikke realisert om nsket bidrag ikke oppns. Da blir prosjektet skrinlagt og alle bidragsgivere fr tilbakebetalt sitt vederlag. En kan ogs velge fleksibelt mlbelp. 

Jeg elsker skrive om mine reiser og opplevelser, men noen stjerneskribent er jeg ikke. Ikke enda.. Jeg vil at boken min skal vre bra. Da trenger jeg dyktige folk til hjelpe med rettskriving, formulering og innhold.

Heldigvis har jeg gode hjelpere med p laget; mine foreldre. Min far er grnder og tidligere redaktr i bladene Sjsport, Btliv og Padling. Han har ogs skrevet bok og utallige artikler.  Sammen med min mor, som er dyktig p korrekturlesning, utgjr de redaksjonen min. 

Hres dette ut som en bok du fr lyst til lese? N trenger jeg din hjelp til gi den ut. Til gjengjeld hper jeg gi deg en fantastisk leseropplevelse du sent vil glemme. Dette er boken for deg som trenger inspirasjon til gjre noe med drmmer. Eller kanskje du trenger motivasjon til finne ditt eget eventyr?

Boklansering er planlagt hsten 2018. Alle som sttter prosjektet og forhndsbestiller boken, fr den til kun kr. 250,- (ordinr pris kr. 299,-). Gjelder ved henting p lanseringsdagen. Eller vi avtaler henting/levering. Aktuelt om du bor i Nordhordland eller i Bergens omrdet. Lansering blir i Knarvik. 

Trenger du den tilsendt koster det 299,-.

Betaling til Vipps 41 32 48 47. Husk f med navn og evt. adresse.

 

En uke igjen!

N er det bare en uke igjen av kampanjen min p bidra.no. Jeg nr ikke mlbelpet, men kan rpe at jeg har ftt en midlertidig jobb som gjr at jeg kan spare mye selv.:) 

Lurer du litt p hva det egentlig handlet om? Her er den fine artikkelen som stod i Strilen i forrige uke. Den beskriver det godt. Hper du fr lyst bidra til at boken min ser dagens lys. Husk at det er penger spare p forhndsbestille. ;)

 http://fnd.uz/bokprosjekt

Seven Summit p en dag

Da kan jeg krysse av Seven Summit p listen. Eller kanskje sju fjell som det heter p norsk...?

Jeg skal vre turleder p sndag 6. mai. Vi skal g sjufjellsturen i sane. Av alle de sju toppene er det bare Veten jeg har besteget. Dagen idag var perfekt til ve seg til sndag.



Jeg startet med friskt mot fra Toppe Senter. Frste topp var Toppenipa. Det burde vre enkelt nok. Men nr det str til venstre i tur beskrivelsen og det egentlig er til hyre, ja da mtte jeg rdfre meg med en hyggelig dame som var ute jogget. Nr jeg frst fant begynnelsen p stien var det ikke noe problem komme seg opp p den lille toppen (232 moh).


Neste topp var Geitanuken (304 moh). Den bydde p utfordringer.  Beskrivelsen var litt merkelig, jeg skjnte fint lite. Heldigvis var det folk p Toppe gartneri med gode rd. Det ble til at jeg fulgte en traktorvei oppover et stort hogstfelt. Med litt hell stod jeg plutselig p stien jeg leitet etter. Det eneste jeg lurte p var om jeg skulle til hyre eller venstre... Jeg hadde flaks igjen for det kom en koselig mann som skulle dit jeg skulle. Vi slo flge siste biten.


Til neste topp var det lett finne frem. Ulsetvarden (288 moh) fant jeg uten nevneverdige problemer.
N skulle jeg ned krysse hovedveien. Det var greit nok selv om jeg sikkert ikke gikk der jeg skulle. Stien var beskrevet som lite brukt. Det er ikke godt si om det var stien eller et hjortetrakk jeg fulgte. Men ned kom jeg.


Neste topp var Hgstefjellet (464 moh). Det var bratt, men fint g. Stien gikk innom Vardfjellet (356 moh). Dette fjellet er ikke med p listen. Jeg vet ikke hvorfor men det blir vel feil med ttefjellstur?
P Hgstefjellet var det flott utsikt. Jeg tok lunsj pause.
Fjell nummer fire var Veten (486 moh). For komme dit stod det en grei forklaring i infoen min, men n gikk alt galt. Jeg gikk nedover, fant en sti som jeg mente gikk parallelt med Rimmaskaret, og forventet hvert yeblikk komme ned p postveien. Men jeg gikk og gikk. Noe fltes merkelig galt og jeg hadde ikke peiling p hvor jeg var. Tilslutt kom jeg opp p en topp. Hvilken var ikke godt si, men det var ikke Veten. Det kom en dame p stien s jeg spurte henne om hvor jeg var. (Hadde vrt veldig fint om noen kunne sette skilt p disse toppene s folk vet hvor de er...).


Hun kunne fortelle at jeg var p Tellevikafjellet  (391 moh). Dette var fjellet jeg skulle bestige etter Veten. Hvordan jeg hadde havnet der skjnner jeg fremdeles ikke.
Jeg s ingen grunn til rote meg tilbake til Veten s jeg fortsatte til siste fjell, Nordgrdsfjellet  (355 moh). Derfra var det bare komme seg ned p hovedveien og tilbake til bilen.


P sndag er vi flere turledere. S det er bare vre med. Jeg skal tilbake ilpet av uken finne ut hvor jeg gikk feil. Trening med kart og kompass trengs tydligvis..og en fulladet mobil s jeg kan sjekke GPS...
Uansett, det var en flott tur. Regner jeg med fjellet som ikke er p listen, ja da har jeg faktisk besteget Seven Summit p en dag. Er godt fornyd med det. 

Photo session

I dag har jeg vrt p photo session. Artig opplevelse. Skjnner at modell yrket er tft og ikke noe for meg.. Men gy var det lell.


Grunnen til dette modell oppdraget er at det kommer en artikkel om meg i en nettbasert avis, og i et populrt magasin. Skal ikke rpe noe mer enda, men dette blir veldig spennende.

Gleder meg til se det ferdige resultatet.  Jeg regner med at fotografens bilder blir mye bedre enn mine. Mobilen min er litt utgtt p dato.


Bokprosjekt mitt har store sjanser til se dagens lys. Har du lyst til bidra? Jeg lover en spennende og inspirerende bok som du vil like lese. Sjekk kampanjen min og velg belnningen som passer til deg.

 

http://fnd.uz/bokprosjekt

 

Jippi, jeg er blitt turleder!

Endelig kan jeg kalle meg turleder. Spennende alts. Etter en vt og fuktig helg i byfjellen har jeg tilegnet meg mye kunnskap for kunne ta andre med p dagsturer. Vi har lrt om bekledning, utstyr, kart- og kompass, vrforhold, sikkerhet og planlegging. 

Vi mttes ved Svartediket og gikk innover Tarlebveien fr gruppen ble delt i to. Min gruppe gikk videre oppover Hardbakkedalen som storsett var dekket av sn. Det ble en strabasis ferd. Snen var vt, og vi trakket gjennom flere plasser. Etter mye styr som inkluderte lett fjellklatring, kom vi oss opp dalen. Alle fikk tildelt et omrde til sette kompasskurs, og lede oss i riktig retning. 
Turen fortsatte over Langelifjellet og Grnetua, mot Tranehytten, som var mlet for dagen. 

I hytta fortsatte vi med teorikurs, god middag og sosialt samvr. Det var forholdvis kaldt, s Helen og jeg dro madrassene vre inn i stua og sov der! 

Neste morgen ble vi delt i grupper og fikk tildelt koordinater hvor vi skulle vre turledere. Det viste seg raskt at teori og praksis er to forskjellige ting. Det man planlegger fr turen kan brtt endre seg nr en kommer ut og skal orientere. Igjen var det vanskelig p grunn av mye sn. Stien og kompasskursen gikk til hyre, mens fotsporene i snen gikk til venstre. Ikke alltid likegodt vite hvor en skal g. 

Dagens etappe gikk fra Tranehytten via Vikinghytten til Jordalskaret hvor vi tok lunsj. S opp mot Rundemanen, over Blmanen og ned mot Lrdagsknausen. Vi tok en avstikker til Fjellhytten, fr vi fortsatte ned til Skomakerdiket. Siste etappe var ned Starefossen og tilbake til parkeringsplassen ved Svartediket. 

Jeg m si det ble en artig og spennende helg, med innslag av bde gjenglemt person, en skadesituasjon, og "vanskelige" turdeltakere. Vt sn gjorde nok turen ekstra tff, jeg lurte til tider p om det var vinterturleder kurs jeg var p... Neste trinn p utdanningsstigen min er sommerturleder kurs. Jeg er usikker p om jeg fr det til i r. Uansett s kan jeg se tilbake p en fantastisk helg med mange gode opplevelser. Jeg er flere erfaringer rikere, og har blitt kjent med kjekke folk som deler samme interesse for friluftslivet som meg. 

Gr du med en drm om tilbringe mer tid i naturen? Har du lyst utfordre deg selv til overnatte i telt alene? Les mer om bok prosjektet mitt, Pacific Crest Trail - 150 dager p fottur i USA. Dette er boken for deg som trenger litt motivasjon og gode tips til hvordan bli tryggere i fjellet. Boken kan forhndbestilles, da fr du den til redusert pris. Link: http://fnd.uz/bokprosjekt