Sol på nesen

Etter en lang og tung uke var det godt å ta seg en lufte tur til Ådneburen. Været var på min side og det ble en flott tur. Jeg hadde med mat og satt en god stund ved toppen og følte på følelsen av å leve. Det er som folk sier, vi lever bare en gang, vi vet aldri når det ender, så da må vi prøve å ha det så godt som vi klarer.

Håper alle har hatt en så fin søndag som mulig og har fått litt sol på nesen. Her er litt bilder fra den nydelige naturen og utsikten fra Ådneburen.













 

Kjære Øyvind

Jeg er ikke den som kjente deg best. Jeg er heller ikke den som har kjent deg lengst. Men den lille biten som jeg fikk ta del i har gjort inntrykk.

Som en av de single venninnene til Sissel fulgte jeg med på romansen som utviklet seg mellom dere. Du var ikke den som gav opp selv om Sissel gav deg tommelen ned ganske lenge før du tilslutt klarte å vinne hjerte hennes. Og det tok ikke lang tid før du fikk innpass i de single venninnene sine hjerter og. Vi kunne bare sukke misunnelig hver gang vi var innom, og så at det var en ny bukett røde roser på bordet. Da du i tillegg inviterte oss på hjemmelaget middag, ja da var vi solgt. Jeg tror du likte det da vi skrøt uhemmet av deg og sa at vi og ville ha en Øyvind.

Du var ikke vanskelig å be da vi bestemte oss for å pusse litt opp hos Sissel da hun var på Haugland senteret. Jeg vet du jobbet mye og var sliten, men du stilte opp og fikk ting gjort. Da Sissel ringte og sa hun ville komme hjem på helgeperm måtte du være den som fortalte henne at det var sikkert best om hun ikke kom. Vi var jo ikke ferdig med oppussingen som skulle være en overraskelse. Sissel ble ganske lei seg og trodde ikke du ville ha henne lengre. Heldigvis ble alt oppklart og tilgitt da hun kom hjem og så alt du hadde gjort.

Du er også den som fikk henne med opp i fly. Hun hadde ikke blitt med oss for å si det sånn.... Men ditt trygge, rolige vesen gjorde at hun tok sjansen. Det gikk heldigvis bra og dere fikk noen herlige turer sammen til sydligere strøk. Minner for livet.

Jeg skulle så inderlig ønske at dere hadde fått mye mer tid sammen, det var så mye dere ville gjøre. Dere var så gode ilag, perfekt match. Jeg kjenner ingen andre en dere som avsluttet hver telefon samtale med: "glad i deg, elsker deg". 

En kan bare drømme om å få oppleve slik gjensidig kjærlighet en gang i livet.

Nå er det vår oppgave å ta vare på Sissel og det skal vi gjøre for deg kjære Øyvind. Du vil aldri bli glemt, hvil i fred.


Flott tur på Krossfjellet i solnedgang.
 

Skjelvende bein og hjerte i halsen

I går skulle vi på topp tur. Det var jeg som insisterte. Jeg husker at Aina og Anne har snakket om en topp de ville bestige i nærheten av Skei hvor Anne bor. Jeg husket ikke hva den het, men fikk vite at det var Eggenibba. Jeg googlet Eggenibba og fikk frem en amatør film som viste at det var litt bratt, men ikke særlig ille. Tenkte jeg.

På ut.no ble turen beskrevet som krevende med noen bratte parti og litt klatring. Det hørtes veldig overkommelige og passe utfordrende ut. Jeg så frem til en koselig søndagstur med Aina og Anne.

Vi kjørte opp så langt som bom veien gikk. Jeg kikket opp og kunne konstantere at her gikk det muligens rett opp det første stykket. Og det gjorde det. Men det gikk greit, tross regn og sleipe stier.


 

Oppe på ryggen fikk vi pustet ut litt før jeg nesten mistet pusten da jeg så oppover mot hvor vi skulle. Jeg mistet forresten pusten da jeg kikket nedover og, her var det bratt....Det begynte så smått å gå opp for meg at jeg ikke hadde peiling på hva jeg hadde begitt meg ut på. Høydeskrekken som jeg trodde jeg hadde blitt kvitt, kom tilbake med full kraft. Men jeg var ikke klar til å gi meg, ikke enda.



Vi kom oss opp de første klatre partiene med god hjelp av kjetting tau og Anne som hadde gått her før. Det kom jevne utsagn fra henne om at dette går bra. Beroliget av Anne og min stahet til å utfordre høydeskrekken, gjorde at jeg klarte å fortsette selv om jeg til tider var skrekkslagen. Beina skalv og pulsen var kjempe høy. Aina lurte på om noen hadde falt utfor noengang, men Anne kunne berolige oss med at her var det umulig å ramle utfor, da måtte en hoppe...



Vel oppe turde jeg nesten ikke se utover. Vi var på en liten spiss steinhaug, det var latterlig langt ned, og jeg hadde hjerte i halsen. Det blåste ganske surt så vi krøket oss sammen, spiste matpakken og ble heldigvis enig om å gå ned på andre siden. Lettelse.



På andre siden av varden var livet et helt annet. Vi gikk fra å balansere på en steinete knivspiss til åpent landskap som kunne minne litt om Hardangervidda. Jeg pustet lettet ut og nøt resten av turen som var helt fantastisk. For en vill, vakker og spektakulær natur! Aldeles breathtaking. Anbefaler alle å ta denne turen, spesielt om du vil utfordre høydeskrekken din.;)



 

English:

Yesterday we were doing at mountain hike. It was I who insisted. I remember that Aina and Anne have been talking about a peak they wanted to hike near Skei where Anne lives. I did not remember what it was called but was told that it was Eggenibba. I googled Eggenibba and found an amateur film that showed that it was a little steep, but not very bad. I thought.

On ut.no the trip was described as challenging with some steep areas and some climbing. It sounded very okay and suitably as a challenge. I looked forward to a cozy Sunday hike with Aina and Anne.

We drove up as far as the road went. I looked up and discover that it was a steep hike straight up the mountain. But it went smoothly, despite the rain and slippery trails.

Up on the ridge we got exhaled a little before I almost lost my breath when I saw upwards towards where we were going. I lost my breath as I looked down too, it was steep .... It gradually began to realize that I had no idea what I had gotten myself into. My scare of height  that I thought I had gotten rid of, came back with full force. But I was not ready to give up, not yet. We got up the first climb parties with the help of chain rope and Anne who had hiked here before. It came  regular statements from her that this was going well. Reassured by Anne and my stubbornness to challenge my fear of heights, made sure I was able to continue although at times I was terrified. My legs trembled and pulse were fighting high. Aina was wondering if someone had dropped off the clifs some time, but Anne could reassure us that there was no chance of falling off, one had to jump ...

Well up I hardly deared to see beyond. We were on a small tip heap, it was ridiculously far down, and I had my heart in my throat. It blew pretty miserable so we huddled ourselves together, ate our lunch and agreed to go down the other side. Relief.

On the other side of the mountain, life was quite different. We went from balancing on a rocky pinch to open countryside which could be reminiscent of Hardangervidda. I breathed a sigh of relief and enjoyed the rest of the trip that was amazing. What a wild, beautiful and spectacular scenery! Utterly breathtaking. Advise everyone to take this tour, especially if you want to challenge your fear of heights.:;

 

Tilbake på Voss

Jeg er ikke vanskelig å be når det gjelder jobb oppdrag på Voss. Det første jeg tenkte når jeg hørte det var et to dagers oppdrag, var at jeg ville overnatte så jeg kunne ta en tur i fjellet etter jobb.

Heldigvis for meg var det meldt sommer i dag. Årets siste tenker jeg. Det ble faktisk godt over tjue grader, aldeles deilig. 

Etter jobb var det rett på hotellet og på med treningsklær. Tur valget falt på Hanguren opp. Stien startet fra Voss folkemuseum, ikke langt fra hotellet. Jeg var forberedt at det var bratt, men det ble ganske tungt uansett. Pusten gikk og melkesyren slo til som vanlig. Stien virket uendelig, jeg kom liksom aldri frem. Det stod ett skilt lengre nede om at det var 1,5 kilometer. Det føltes mye lengre... Etter hundre stopp var jeg plutselig oppe blant sauene. Og godt var det for nå begynte det å skumre og bli kaldere så det var bare å knipse et turist bilde og komme seg ned igjen. Det var ikke like langt ned igjen. Jeg var nede på få minutter...

Det ble jogging tilbake til hotellet. Nå har jeg hatt en super lang, deilig varm dusj og har ikke tenkt å gjøre noe mer fornuftig en å nyte det flotte rommet, spise i sengen og se på gylne tider.;)


 

På tur med fillebikkjen...

Det ble ikke noe overnatting ute i natt, jeg måtte være "barnevakt" for Theo the dog. Han kunne sikkert vært med på telttur, men da hadde det blitt styr. Han har det med å bjeffe til allslags lyder og hadde nok holdt meg og sauene våken hele natten. Ikke har han sovepose heller, så da gikk det ikke. 


Jeg tenkte at han heller skulle få være med på en god fjelltur. Det pleier å bli mye styr det også, men med jevne mellomrom så glemmer jeg hvor mye styr det egentlig er... 

Jeg pakket sekken, tok med mat til både meg og hunden, og så frem til en koselig tur på Austlendingen. 


Som hunder flest så har Theo sine egne meninger om tempo. Han hadde det tydligvis travelt og dro på. Det ble en heseblesende start opp mot toppen av fossen. Der kom det fram hvorfor han hadde det så travelt. En familie med hund hadde nettopp krysset over. Theo er gal etter andre hunder og hadde tydligvis fått ferten av denne hunden. Møtet med hunden gikk heldigvis bra, og Theo gikk fint videre. I heseblesende tempo.. Jeg hang etter som et slips og pustet som en hvalross. Det ble flere stopp underveis for å få tilbake pusten. Beina ble etterhvert blytunge. Jeg kan ikke huske at det var så hardt å gå på Austlendingen. Jeg trodde jeg var i forholdsvis god form etter utallige fjellturer og jogge turer, men tydligvis ikke. Eneste konklusjon jeg kan finne er at jeg har fått astma. Nå er det heldigvis slik i vårt lille "dopingfrie" land at alle har astma og trenger medisin. Det er påtide at jeg får min dose og... 


Vi nærmet oss toppen. Theo bestemte seg plutselig for at nå var det nok og satt seg rett ned. Han hadde fått øye på en kar med to små hunder bak oss. Det viste seg å være to hann hunder. Da ble det fort krig, for i hundens lille verden er tydligvis andre hann hunder rivaler som er helt ok å angripe uten forvarsel. Mannen tok med seg sine to hissigpropper og jeg stod igjen med min. Men kortidsminnet til Theo funket visst ikke for han skulle selvsagt ta opp forfølgelsen av disse hundene. Flott det. 


Vi klarte å unngå flere konfrontasjoen. Ved toppen tok vi pause ved et lite fjellvann. Jeg kokte vann til suppe og te. Theo fikk posjonen sin med hundemat og gulrot, slukte den og var veldig misfornøyd med at han ikke fikk noe mer. Med jevne mellomrom oppfattet han lyder fra andre turgåere og måtte bjeffe litt. Kjekt det. 


Etter å ha slappet av og nytt utsikt og sol, begynte vi nedstigniningen. En skulle tro at hunden var sliten, men neida, han dro i nedover bakker og. Greit nok, men det er litt slitsomt når det er så bratt, det er ikke alltid like lett å holde følge. Noen ganger gikk jeg forbi, og da ble det jeg som dro. Det kjekkeste hunden vet er å plutselig bråstoppe for å snuse som en gal på en gresstust. Det nytter ikke å få den med videre. Det skjedde til stadighet. Fille bikkje. 


Austlendingen var populær i dag. Vi traff stadig folk som kom oppover. De fleste gikk i vanlig tempo og tok puste pauser, men noen galninger kom joggende oppover som om dette var flat mark. De har sikkert fått tak i astma medisin. Theo liker veldig godt mennesker og er super sosial, men han eier ikke sosiale antenner ved første møte. Ser han at det kommer noen oppover bakker så knurrer han på dem. Koselig det. 


Siste del gikk faktisk veldig bra, det virket nesten som om hunden skjønte at det var bratt for meg og. Eller så var det bare det at den endelig begynte å bli sliten. Tilbake i bilen gikk den helt uten problemer inn i buret og la seg ned. Vel hjemme har den sluknet på gulvteppet og våkner sikkert ikke før i morgen... eller til det kommer noen forbi som han må bjeffe på... 


Selfi....;) bestis...;)

#friluftsliv #utpåtur #bikkje #mittvestland 

En smule impulsivt. Dag tre, Aurlandsdalen.

Da var dagen kommet, jeg skulle få oppleve Aurlandsdalen. Jeg kom meg avgårde litt tidlig, jeg var usikker på hvor lang tid jeg kom til å bruke, men jeg visste at bussen gikk kl. 16.40 i Vassbygdi og den måtte jeg nå. 



I Østerbø kvelden før var det masse folk. Jeg var redd for at det kom til å bli kø gjennom dalen. Fra teltplassen min kunne jeg se de første turgåerene. Men det så ikke ut til å bli overbefolket med det første. Det gikk faktisk veldig fint. Det ble til at jeg traff de samme folkene flere ganger da vi passerte hverandre ved pauser. Og på tur er alle sosiale og hyggelige, det var faktisk veldig kjekt! 



Dalen levde opp til alle forventninger. Den var virkelig spektakulær. Tidvis var det jungel, så var det dype raviner og bratte skrenter, for å ende opp i den imponerende nedstigingen fra Sinjarheim. Jeg gikk nederste del av stien i begynnelsen. Det var nylig gått et ras i Bjørnstigen, så en ble anbefalt å ikke gå der. Jeg traff en som hadde gått der og han sa det gikk helt fint. Helt greit å gå nederste del også, den var fantastisk flott. Jeg får dra tilbake en annen gang og prøve Bjørnstigen. 



Turen var lang, men fantastisk. Det var nedstigningen fra Sinjarheim som var tøffes. Der fikk knærne kjørt seg. Et stykke nedi dalen traff jeg igjen en utlending som jeg hadde gått forbi flere ganger og han var gått forbi meg. Han hadde stoppet opp og stod med blanke øyner å så tilbake på en foss. Jeg lirte av meg en høflighets frase om at det var nydelig utsikt. Han svarte andektig; its paradise. 



Jeg pratet ikke noe mer med han, men jeg ble litt rørt av hvor rørt han var. Jeg er oppvokst på vestlandet og er vant til alle disse fossene og fantastisk natur, men for en som kanskje har vokst opp i et helt annet miljø, må det ha føltes som paradis på jord. 



I Vassbygdi var det en fin vente plass med en liten kiosk. Jeg hadde beregnet mer enn god nok tid, så jeg måtte vente i over en time før bussen kom. Men det var helt greit, jeg koste meg i solen, spiste is og luftet gnagsårene. 

Bussen gikk til Flåm hvor jeg også måtte vente i over en time før neste buss. Flåm var som vanlig invadert av turister og cruise skip. Det var bare å menge seg med dem, slappe av på en kafe og spise hamburger! Og ikke minst mimre litt. Det er noen år siden, men jeg glemmer aldri de flotte kajakk turene vi har hatt mellom Gudvangen og Flåm. Det var et årlig arrangert løp som het Åreleiken. Vi pleide å ta det på to dager sammen med masse andre kjekke folk. Vi overnattet i telt underveis, hadde stort bål og mye moro. 

Mimringen tok slutt, bussen kom og jeg tok den tilbake til Arna der bilen min stod og ventet på meg. 

Det var som alltid godt å komme hjem etter en tur i villmarken, ta seg en dusj, få på rene klær og sitte i en sofa i en varm stue. Men herlighet for en flott tur jeg har hatt. Og det trenger ikke være dyrt. Om en gidder å dra med seg telt får en oppleve naturen på en helt annen måte, og en sparer mye penger. Men det hadde vært fint om noen kunne betale meg for å dra på tur, for jeg har lyst på mer, jeg har ikke tid til å dra på jobb. Jeg drømmer om å padle kajakk i Lofoten, gå Norge på langs, oppleve Rondane og Jotunheimen, stå på ski fra Finse til Haukeliseter og ikke minst, gå the Pacific crest trail på USAs vestkyst! 


 

English:

Finally the day had come, I would experience Aurlands valley. I got off a little early, I'm not sure how long it would take, but I knew the bus was going at 4.40 pm in Vassbygdi and I needed to be on it. In Østerbø the night before were lots of people. I was afraid that it was going to be queuing through the valley. From my tent I could see the first walkers. But it did not seem to get crowded soon. It was actually very nice.  I met the same people several times when we passed each other by pauses. And out hiking everyones social and pleasant, it was very nice! The valley lived up to all expectations. It was really spectacular. Occasionally there was jungle, there were deep ravines and steep inclines, to end up in the impressive descent from Sinjarheim. I hiked the bottom of the trail at the beginning. The trip was long, but wonderful. The descent from Sinjarheim was tough. My knees suffered hard.

A bit down the valley, I met again a foreigner I had walked past several times and he had past me. He had stopped and stood with shining eyes looking back at a waterfall. I said a politeness phrase that it was a lovely view. He responded reverently; its paradise. I talked no more with him, but I was a little touched by how touched he was. I grew up on the west coast and are used to all these waterfalls and breathtaking scenery, but for one that may have grown up in a completely different environment, it must have felt like paradise on earth. 

In Vassbygdi there was a nice waiting area with a small kiosk. I had estimated more than enough time, so I had to wait for over an hour before the bus arrived. But it was okay, I just enjoyed the sun, ate icecreame and rested my blister feet. 

The bus went to Flom where I also had to wait for over an hour before the next bus. Flom was as usual invaded by tourists and cruise ships. It was just to mingle with them, relax at a cafe and eat hamburger! And I remembered earlier trips to Flom. It's a few years ago, but I'll never forget the great kayak trips we've had between Gudvangen and Flom. It was an annual organized races named Åreleiken. We used to take it in two days along with plenty of other fine people. We stayed overnight in tents along the way, had bonfires and lots of fun.  

The bus came and I took it back to Arna where my car was waiting for me.

It was as always good to come home after a trip in the wilderness, take a shower, get on clean clothes and sitting on a sofa in a warm room. But what a great trip I had. And it need not be expensive. If one bothered to bring a tent one get to experience nature in a completely different way, and saves a lot of money. But it would be nice if someone could pay me to go on tour, because I want more, I do not have time to go to work. I dream about kayaking in Lofoten, hike Norway in the middle, experience Rondane and Jotunheimen, skiing Finse to Haukeliseter and especially, do the Pacific Crest trail on the west coast of USA!

En smule impulsivt. Dag to.

Det er en fantastisk opplevelse å våkne opp i telt midt på fjellet til en solskinns dag. Jeg hadde ikke noe hastverk, det ble en lang og slapp morgen. Det var litt varmere i luften og jeg kunne pakke vekk lue og hansker.



Jeg kom meg avgårde til slutt og fortsatte i lett steinete terreng mot Steinbergdalshytta som er en nedlagt DNT hytte. Det var litt trist å se den nedlagte hytta, den var lett overgrodd og bar preg av forfall. Tunet var fullt av sauebæsj, de nye ?beboerene? hadde tatt seg godt til rette.



Jeg fant meg en plass i le for vinden og tok lunsj pause. Turen gikk videre mot Østerbø. Jeg var ikke forberedt på terrenget jeg nå måtte forsere. Det var bratt, ulendt, vått og mye buskas. At det idet hele tatt går en sti der er helt sprøtt. Men her har Ola Nordmann vandret i alle de år, helt uberørt av høydeskrekk og andre skrekker. Jeg lider av lett høydeskrekk, men det var bare å se rett frem og satse på at det gikk bra.



Det var andre folk ute på tur også. Jeg gikk forbi en gruppe tyske turister. De hadde dongeribukse og tøysko. Noen av dem så ut til å slite i det ulendte terrenget. Jeg synes litt synd i dem, for det var langt igjen.



Da jeg endelig nærmet meg Østerbø var jeg helt most i knærne. Dagsetappen var mye lengre og tøffere enn jeg hadde regnet med. Jeg gikk innom turist hytten på Østerbø. Her måtte de no ha Solo tenkte jeg. Men neida, kun Fanta her også. Jeg ble så skuffet at jeg kjøpte pepismax og en juice istede. Det var litt fristenede å slå seg ned på campingplassen der. Men hun i resepsjonen sa at det var noen fine områder videre på stien, så jeg valgte å gå videre. Det ble litt lengre enn jeg hadde tenkt, jeg endte opp ved Nesbø vannet der jeg fant en fin liten rydning med plass til mitt lille telt. Det var blitt ganske seint, solen var gått ned og det ble raskt veldig rått og fuktig. Teltet kom opp, ?kveldsbad? og middag ble unnagjort raskt og jeg kom meg i posen.


Følg med, i morgen kommer siste etappe, fantastisk Aurlandsdalen.

   

English:

It's an amazing experience to wake up in a tent in the middle of the mountain to a sunshine day. I had no rush, I had a long, slow morning. It was a little warmer in the air and I could stow away my hat and gloves.

I got off eventually and continued in easy rocky terrain towards Steinbergdal cabin which is a disused DNT cabin. It was a little sad to see the abandoned cabin, it was overgrown and showed signs of decay. The courtyard was full of sheep poop, the new "residents" had made them self comfortable.

I found a place sheltered from the wind and took lunch break. The tour went ahead against Østerbø. I was not prepared for the terrain I now had to hike. It was steep, rugged, wet and much shrubbery. Why there are any path at all there is totally crazy. But here Ola Nordmann (John Doe) has walked for many years, completely untouched by fear of heights and other horrors. I suffer from fear of heights but it was just to look straight ahead and dont think.

There were other people out and about too. I walked past a group of German tourists. They had jeans and sneakers. Some of them seemed to struggle a bit in the rugged terrain. I feel a bit sorry for them, because it was far to go.

When I finally approached Østerbø I was completely mashed in my knees. The hike had been much longer and tougher than I had expected. I went to the tourist lodge at Østerbø. Here they must have Solo I thought. But no, just Fanta here too. I was so disappointed that I bought pepismax and a juice istede. 
There was little campsite there. But the girl at the reception said that there were some nice sites on the trail, so I chosed to move on. It was a little longer than I had thought, I ended up at Nesbø lake where I found a nice little clearing space for my little tent. It had become quite late, the sun had set and it quickly became very raw and damp. The tent came up, "evening bath" and dinner was done in no time and I got into my sleepingbag.

Stay tuned, tomorrow I will blog about the last day, Aurlandsdalen.

#friluftsliv #teltliv #fjelltur #aurlandsdalen 

En smule impulsivt

Jeg vet ikke helt hva som var grunnen men plutselig stod jeg med kartet over Aurland i hånden. Jeg kjøpte det i fjor fordi jeg hadde planer om å gå Aurlandsdalen som en del av den planlagte fire ukers turen min. Jeg fikk aldri brukt dette kartet, det var mye snø på det i fjor...

Men nå var det meldt fint vær noen dager og da fikk jeg lyst å prøve. Jeg googlet Aurlandsdalen og fikk opp turforslag fra DNT. De kalte dalen for creme de la creme, dalen over alle daler og den måtte oppleves:) 

Forslaget deres var en tre dagers tur med start på Finse. Det hørtes ut som en fantastisk tur så jeg booket togbillett ganske raskt. Toget gikk tidlig mandags morgen så jeg hadde bare to dager til å planlegge og handle inn. Men det tok ikke langt tid, jeg hadde knapt pakket vekk utstyret fra forrige tur.

Mandags morgen stod jeg latterlig tidlig opp for å rekke toget på Arna stasjon. Turen tok knappe to timer. Det var gøy å gå av på Finse, det har jeg aldri gjort før.

Men det var veldig kaldt. Lue og hansker måtte frem. 

Første del av turen gikk oppover mot Klemsbu, en liten ubetjent låst DNT hytte.

Det var fantastisk å være på tur igjen, spesielt siden det var opplett og tørre stier. Litt sur vind og overskyet men ved hytta begynte skydekket å løsne og jeg kunne sitte i solveggen og kose meg med lunsj.



Turen fortsatte i tørt steinete terreng. Høyeste punkt denne dagen var toppen Sankt Pål med sine 1695 moh. Men for å få med seg denne toppen så måtte en ta en liten avstikker fra stien. Nå er det alltid slik at den toppen en tror at en ser rett der oppe, sjelden er den toppen en skal til. Jeg kaller de "lure-topper". Slik var det her og, det var selvsagt en ekstra dal og en ny topp langt der bak før en kom opp på Sankt Pål. Så da gadd jeg ikke gå opp dit...Jeg tror ikke jeg gikk glipp av så forferdelig mye, hele turen i seg selv var en eneste stor vandring i utsikt.



Nedstigningen mot Geiterygghytta var herlig. Utrolig bart og karrig landskap med mange nydelige fjellvann var spektakulært.

Jeg stoppet innom Geiterygghytta for nå ville jeg ha en Solo. De hadde bare Fanta.. Det var skikkelig nedtur. Forklaringen var at daglig leder var også veldig glad i Solo, og hadde tydeligvis drukket opp alt. Dårlig gjort altså. Jeg spurte fint om jeg kunne få kjøpe litt melk, men det fikk jeg ikke. Det ante meg at daglig leder hadde drukket opp den og..

Det var ikke annet å gjøre enn å rusle videre med en middelmådig Fanta.

Jeg gikk i ca en time til før jeg slo leir ved et idyllisk lite vann. Solen var fortsatt oppe men det var ikke noe varme. Jeg fikk opp teltet, tatt en slags kveldsbad og tok på meg alt jeg hadde av tørre klær.

Middagen bestod av potetmos og pølser. Potetmos uten melk. Jeg skulle selvsagt ha kjøpt potetmos med melk, men nå var det no sånn at den uten melk var på tilbud.... Sparte hele ti kroner der gitt. Hadde jeg fått kjøpe melk på Geiterygghytta hadde jeg gladelig betalt mye. Så sånn sett kunne jeg ha gått kraftig i minus. Det var nok til det beste at jeg ikke fikk kjøpe melk. Og potetmosen smakte fortreffelig den.

Det ble en tidlig kveld. Når solen gikk ned var det ikke mer å finne på enn å komme seg i posen og prøve å holde varmen..;)

Dag to (Geiterygghytta-Østerbø) kommer i morgen.:)

English:

I do not know what was the reason but suddenly I was standing with the map of Aurland in hand. I bought it last year because I had plans to hike Aurlands valley as part of the planned four-week trip. I never used this map, there was a lot of snow on it last year ... But now it was notified nice weather for a few days and then I wanted to try. I googled Aurlands valley and got up suggestions from DNT (norwegian tourist board). They called the valley  the creme de la creme, the valley of all valleys and it must be experienced :) 

Their proposal was a three day trip starting at Finse. It sounded like an amazing trip so I booked a train ticket rather quickly. The train went early Monday morning so I had only two days to plan and act in. But it did not take long time, I barely had packed away the equipment from the previous trip. 

Monday morning I stood up ridiculously early to catch the train at Arna Station. The trip took just under two hours. It was fun to get off at Finse, I've never done before. But it was very cold. Hat and gloves had to unpack.. The first part of the trip went up against Klemsbu, a small  locked DNT cabin. It was fantastic to be hiking again, especially since it was no rain and dry trails. Slightly bitter wind and overcast but at the cabin began cloudiness loosen and I could sit in the sun and enjoy lunch. The hike continued in dry rocky terrain. The highest point on this day was top St. Paul with its 1695 meter over sealimit. But to get to this top I had to take a little detour from the trail. The little detour was longer than I cared for do I dropped it.. I do not think I missed so terribly much, the whole trip itself was one big hike in view. 

The descent towards Geiteryggcabin was delightful. Incredibly unique landscape with many beautiful mountain lake was spectacular. I stopped by Geiteryggcabin, now I wanted a Solo. They only had Fanta .. It was disappointing. The explanation was that the manager was also very fond of Solo, and had obviously been drinking up everything. Bummer. I asked nicely if I could buy some milk, but they said no. I sensed that the Chief Executive had drunk that too.. There was nothing else to do than to hike on with a boring Fanta. 

I walked for about an hour before I camped by a little pond. The sun was still up but there was no heat. I got up the tent, had a kind of evening bath and put on everything I had of dry clothes. The dinner consisted of mashed potatoes and sausages. Mashed potatoes without milk. I should of course have bought mashed potatoes with milk, but the one without milk was on sale.... Saved me a few dollars.. but had I been allowed to purchase milk at Geiterygghytta I had gladly paid a lot. It was probably for the best that I could not buy milk. And the no milk mashed potatoes tasted great anyway.

It was an early night. When the sun went down there was nothing more to do than to get into the sleeping bag and try to keep warm ..;) 

Day Two (Geiteryggcabin- Østerbø) tomorrow:)

#friluftsliv #turjenter #fjelltur #teltliv #aurlandsdalen

Nyttig og unyttig

Og hvordan gikk det så med sko, liggeunderlag, solcellepanel osv.?

For å begynne med skoene så var de våt i to uker. Selv etter en halv dag og en natt hengende over en vedovn, var de ikke tørr. Men de var kjempegode å gå med. Og det var bare noen få ganger de ble helt gjennomvåte. Det var når det regnet sinnssykt, og når vi trakket gjennom gjørme, søle, vann og våte busker over lang tid. Men å kalle fjellsko med gortex for vanntett, ja det er bare tull og tøys. De tåler litt vann, det står kanskje med liten skrift et eller annet sted. Vi var enig om at gamasjer hadde vært en god investering. Det får bli til neste ekspedisjon. 


Skoene før og etter....

Liggeunderlaget fra mammut var en suksess. Eneste minuset var at det var litt smalt, men så hadde jeg jo tenkt å bli like smal i løpet av turen, så det fikset seg selv tenkte jeg... Det var lett i vekt, tok liten plass og var enkelt å pumpe opp. Faktisk så fikk vi ofte varmen i oss under pumpingen. 

Solcellepanelet var en fiasko. Det virket, men best i solskinn og det brukte hundre år på å lade opp mobilen. Og så var det stort og ikke vanntett. Det ble sendt i posten fra Voss, da var jeg lei av å dra på det. Jeg har levert det tilbake. Fikk heldigvis pengene igjen.

Jeg var veldig glad for strikke ullundertøysettet mitt, men det gikk dessverre også med pakken fra Voss. Det var faktisk meldt bedre vær så jeg ville frigjøre litt vekt til noen søte små enheter med rødvin og mouserende vin fra polet... De var faktisk en kjempe suksess. Det var fantastisk deilig å sette seg ned etter en lang dag med en liten "pose" vin.

Jeg beholdt den nyeste strikke genseren min i alpakka. Det var jeg glad for. Den holdt meg varm flere ganger. Værmeldingen var helt feil...


Deilig genser i tynn alpakka. Gi meg en lyd om du vil bestille en;).

Sekken jeg bruker har dårlige skulder reimer så jeg har brukt skumgummi for at den ikke skal gnage helt inn til beinet. Jeg tenkte at det var lurt med ekstra skumgummi og jeg fikk de andre til å kjøpe med seg hver sin svamp. Men de hadde kjøpt nye sekker. Med kjempegodt skulder reimer. 

Så da står det ny sekk på ønskelisten min og. Men svampen viste seg å være nyttig. Den ble brukt som oppbygging i en sko pga gnagsår på ankelen og til å suge opp vann da det lekket inn i ene teltet da det viste seg at det manglet litt av ene stangen...


 

I fjor gikk jeg ned mange kilo etter tre uker på tur. I år gikk jeg i 13 dager. Jeg veide meg ikke før jeg reiste, men hadde pakket en dongeribukse til country festivalen som var litt trang. Jeg trodde den skulle slenge rundt meg når jeg tok den på, men jeg ble nok litt skuffet. Den var fremdeles litt trang, så noe voldsomt kilo tap ble det ikke denne gangen. Men noe har det nok blitt, jeg kjenner meg smalere og strammere. Jeg er godt fornøyd. Men jeg orker ikke å sjekke vekta...

I fjor var jeg kvalm, dårlig og spiste nok altfor lite. I år har jeg spist mer og vi hadde med tabletter til fjellvannet for å utelukke bakterier som jeg mistenker gjorde meg dårlig i fjor. 

Nå er det jogging som står øverst på aktivitets listen. Jeg har tenkt å melde meg på Bath half igjen...

En og annen fjelltur blir det nok også, både med og uten telt.:)

English:

So how did it go with new shoes, sleeping mats, solar panels etc.? To begin with the shoes they were wet for two weeks. Even after half a day and a night hanging over a stove, they were not dry. But they were good on my feet. And there were only a few times they were completely drenched. That was when it rained insanely, and when we walked through mud, water and wet bushes for a long time. But calling hiking boots with gortex for waterproof, that's just nonsense. They tolerate some water, perhaps its written in small print somewhere.

We agreed that water proof leggings had been a good investment. It will be for the next expedition. 

The sleeping mat from mammoth was a success. Only minus was that it was a little narrow, but my plan was to get smaller by the day so it would be perfect ... 

It was lightweight, took up little space and was easy to inflate. In fact we often got heated up during pumping. 

The solar panel was a failure. It worked, but only in sunshine and it took one hundred years to recharge your mobile. And it was big and not waterproof. I sendt it home by mail from Voss, I was tired of dragging it around. I handed it back to the store and got my money back. 

I was very happy with my knitted wool set, but it was unfortunately also with the package from Voss. It was actually reported better weather so I would free up some weight for a few small boxes of red wine ... They were actually a great success. It was wonderful to sit down after a long day with a small "bag" wine. 

I kept my newest knit sweater in alpaca. It kept me warm several times. The weather forecast was completely wrong ... 

The backpack I use have bad shoulder straps so I have used foam for it not to gnaw my bones. I thought it was wise with extra foam and I got the others to buy with them a sponge. But they had bought new backpack. With great new good shoulder straps. A new backpack is now on my wish list. But sponge proved to be useful. It was used as building up a shoe because of blisters on one ankle and to suck up water when it leaked into the tent.

Last year I lost many kilos after three weeks on tour. This year I hiked for 13 days. I did not weighed myself before I left, but had packed a pair of jeans to the country festival which was a bit tight. I thought it was going to fling around me when I took it on, but I was a bit disappointed. It was still a bit tight so I did not loose so many kilos this time, but I feel very good and I am pleased. But I dont feel like checking the weight ... 

Last year I was sick and did not eat enough This years I have eaten more and we had tablets to put in the drinking water to exclude bacteria which I suspect made me sick last year. 

Now it is jogging on top of my activity list. I'm planning to do the Bath half again in March....I need to improve my time.

An occasional hike will happen too, with and without a tent. :)

#fjelltur #utstyr #fjellsko #teltliv #utno

Geilo - Rjukan del 4.

Vi ble mektig imponert over Kalhovd turisthytte. Middag ble servert kl sju. Alle ble stuet inn i spisesalen etter nøye gjennomtenkt bordplassering. Vi var ganske mange. Da alle hadde satt seg kom kokken ut og presenterte dagens meny. Han tok seg også tid til å anbefale god drikke til. Dette ble gjort med stor innlevelse og entusiasme. Vi kunne føle at dette var en som var stolt av jobben sin og brydde seg. Han skrudde forventningene høyt opp og vi gledet oss til et herskapelig måltid. 



Vi ble ikke skuffet. Nydelig fiskesuppe med lakseboller til forrett, lammeskank med hjemmelaget potetmos til hovedrett og sitron sorbet med jordbær skum til dessert. Midt i hovedretten kom kokken ut med påfyll av lam og potetstappe til de som greide mer. Imponerende service. Alt gikk raskt og greit for seg, alle servitørene var flinke og effektiv. En veldig flott opplevelse, jeg kan virkelig anbefale et opphold på Kalhovd med tre retters middag.

Neste morgen koste vi oss med lang frokost. Vi hadde ikke noe hastverk. Denne natten skulle vi ligge i telt. Det var meldt 2 grader om natten så vi hadde lyst å slå leir så sent som mulig. Da kunne vi legge oss tidlig før kulden tok oss....

Klokken ble over tolv før vi forlot den koselige peisestuen.



Turen gikk over fjell, ved vann, på anleggsvei og nedenfor en demning. Vi fant også en elv å vade over.



Planen var å gå så langt vi orket og litt til... jo mer vi gikk denne dagen jo mindre ble det neste dag. Heldigvis kom vi oss til dit jeg campet i fjor. Det er en nydelig plass ved Sudtjønn med fantastisk utsikt mot Gaustatoppen. Det var alt begynt å bli ganske kaldt, men et siste bad måtte til. Med luen fremdeles på tok vi et siste utendørs "bad" på denne turen.



Vi gikk og la oss med alle klærene på. Det var virkelig kaldt. Vi frøs litt men ikke grusomt mye. Neste morgen var det heldigvis varmer. Det var tid for siste etappe mot Rjukan. Vi brukte ca tre timer til Krossobanen. 



Vel nede traff vi Lise som ville være med på siste del av turen, country festival på Seljord.

Men det viktigste først, en feit hamburger og pepsimax på den lokale hamburger sjappen:)

English:

We were greatly impressed by Kalhovd tourist lodge. Dinner was served at seven. All were seated nicely so we would fit into the dining room. We were quite a few. When everyone had sat down the chef came out and presented the day's menu. He also took time to recommend a good drink to. This was done with great eager and enthusiasm. We could feel that this was someone who was proud of his job and cared. He got expectations high up and we looked forward to a special meal.

We were not disappointed. Gorgeous fish soup with salmon rolls for starter, lamb shank with homemade mashed potatoes for the main course and lemon sorbet with strawberry foam for dessert. Amidst the main course, the chef came out with replenishment of lamb and mashed potatoes to those who managed more. Impressive service. Everything went quickly and smoothly,  all the waiters were good and efficient. A very nice experience, I can really recommend a stay at Kalhovd with three course dinner.

The next morning we enjoyed a long breakfast. We had no rush. This night we would sleep in tents. It was reported 2 degrees Celsius at night so we wanted to camp as late as possible. Then we could go to bed early before the cold took us ....

The clock was twelve before we left the cozy fireplace lounge.

The tour went over mountain, water, construction roads and below a dam. We also found a river to wade across. The plan was to go as far as we could bear and then some more.. the more we went that day the less we would need to hike the next day. Luckily we came us to where I camped last year. It is a lovely place at Sudtjønn with stunning views towards Gaustatoppen. It was starting to get pretty cold, but one last bath had to be done. With the hat still on, we took a last outdoor "bath" on this trip.

We went to bed with all the clothes on. It was really cold. We froze a little. Next morning it was warmer. It was time for the final hike to Rjukan. We walked about three hours to Krossobanen.

Once down at Rjukan we met Lise who would join us for the last part of the trip, country festival at Seljord.

But first things first, a fat hamburger and pepsimax at the local hamburger grill:)

 

Geilo - Rjukan del 3.

På Mårbu likte vi oss godt. Det var varmt og koselig der. Og de hadde ganske gode senger. Innendørs. Jeg tror vi sov veldig bra alle sammen. 

Det regnet og blåste neste dag. Det var ikke så veldig fristende å gå videre, men vi hadde allerede bestemt at vi skulle gå til neste hytte og sove der. Det vil si, ikke alle hadde planer om å gå så mye. Aina og Siren var ganske sliten og hadde vonde gnagsår. De hadde som nevnt fått nyss i at det var mulig å ta en båt innover mot Kalhovd turisthytte... og den båten gikk om ettermiddagen, slik at de mest sannsynlig kunne nå neste middag. Det hadde et lite stykke å gå fra båten, men tror du ikke luringene greide å få haik? Og kom frem i goood tid før middag....hele seansen ble notert som mytteri...;)

Jaja, noen slappet av i hytten hele dagen og koste seg med underholdende bøker, sjokolade og brus, mens den tøffeste av oss trosset regn og vind og la i vei den 6 timers lange turen;).



Jeg hadde gått her før og hadde en viss ide om hva som ventet meg. Det begynte ganske bra før stien gikk over til gjørme. Så kom jeg til første utfordring. Elven var ganske full og det så ikke ut som noen enkel oppgave å komme seg over. Det kom noen karer gående fra en hytte like ved. Han første sa at han hadde lagt ut noen planker lenger oppe i elven. Det var ca 100-150 meter å gå oppover dit. Han andre sa at det var bare de tøffeste som vadet over der vi stod. Det avgjorde selvsagt saken. Jeg fikk av fjellsko og på med crocks. Ingen skulle tro at ikke jeg var super tøff! 

Vannet rakk til over knærne noen plasser og jeg måtte krype og klatre over store og små steiner. Men jeg klarte det. Tøffingen meg.;)



Jeg kom meg over første fjell. Og husket at jeg hadde insistert på å ta med stormkjøkkenet slik at jeg kunne varme grøt og te, men at rødspriten lå i sekken til Siren...

Men været var håpløst så jeg hadde nok ikke giddet å fyre opp uansett. Det gikk i wasa cereal bars, sjokolade og pepsimax. Flott turmat...

Vel nede fra første fjell kom neste hindring, en ny oversvømt elv. Denne var ikke like ille som den første. Jeg vadet over med crocks lett som bare det. Supertøffe meg.;)



Etter andre fjell var jeg glad for å komme ned til Kalhovd. Aina hadde ringt og satt oss på venteliste, så jeg visste ikke om vi fikk rom. Jeg fikk tilbud om ett rom med familiekøye og takket ja til det. Jeg fikk penger til dusjen og kunne lykkelig konstatere at ikke bare hadde de fine dusjer, de hadde normale doer også.:) 

Nydusja og lykkelig gikk jeg ned i peisestuen for å vente på de andre.;)

Fortsettelse følger...

English:

At Mårbu we had a great time. It was warm and cozy there. And they had pretty good beds. Indoor. I think we slept really well all of us. It rained and blew the next day. It was not very tempting to go ahead, but we had already decided that we would go to the next cabin and sleep there. That is, not all had plans to go so far. Aina and Siren were pretty tired and had painful blisters. They had as mentioned heard that it was possible to take a boat in toward Kalhovd tourist cabin ... and the boat went in the afternoon, so they most likely could reach the next dinner. It was a small distance to walk from the boat, but ofcurse they managed to hitch a ride..And arrived in goood time before dinner .... the whole session was listed as mutiny ...;) 

Well, they relaxed in the lodge all day and enjoyed themselves with entertaining books, chocolate and soda, while the toughest of us got out in the rain and wind and set off for the 6 hour long hike;).

I had hiked here before and had some idea of ​​what awaited me. It started quite well before the trail went over to mud. 

Then I came to the first challenge. The river was quite full and it did not look like an easy task to get over. Some guys came walking from a cottage nearby. One said he had layed out some planks further up the river. There were about 100-150 meters to go up there. The others said that it was only the toughest who waded over where we stood. That settled, of course, the case. I got off the hiking boots and on with crocks. No one should think that I was not super tough! The water attracted to the knees a few places and I had to crawl and climb over large and small rocks. But I did it. Tougher than the rest .;) 

I got over the first mountain. And remembered that I had insisted on bringing the storm kitchen so I could warm porridge and tea, but that methylated spirit was in the sack of Siren ... But the weather was hopeless so i would not had bothered to fire up anyway. I ate wasa cereal bars, chocolate and pepsimax. Great hiking food ... 

Once down from the first mountain came next obstacle, a new flooded river. This was not as bad as the first. I waded over with crocks easy as that. Super Tough me .;) 

After the second mountain, I was happy to get down to Kalhovd. Aina had called and put us on a waiting list, so I did not know if we got the room. I was offered one room with a bunk and accepted it. I got money to shower and could happily conclude that not only had they nice showers, they had normal toilets too. :) 

All cleaned up and happy I went down in the lounge to wait for the others.;) 

To be continued...

Geilo - Rjukan del 2.

Jeg tror vi sov sånn passe alle sammen den natten. Kroppen var stiv og støl etter mange timers vandring. Det var dukket opp diverse gnagsår og flere myggstikk.

Heldigvis holdt værmeldingen litt hva den lovet, det var opplett og sol neste morgen.

Første del av dages tur gikk på den gamle Nordmannslepa som var hovedfartsåre mellom vest og øst i gamle dager. Nå er den en populær traktor lignende vei som brukes til både fot- og sykkel turer.

Veien endte ved Solheimstulen turisthytte. Her var det ikke åpent ( kun helg), men vi tok en tidlig lunsj pause siden vi gikk fort tom for energi. Å skippe måltider er ikke lurt når en er på langtur. Middagen som vi ikke fikk i oss kvelden før gjorde oss litt fortere slapp.

Vi fortsatte ferden over neste fjell der vi klarte å gå feil. Det ble litt trasking i ulendt terreng som tok mye energi. Aina og Siren kom i prat med en skikkelig fjellkar som kunne det meste om ruten vi skulle. Da han nevnte noe om en båt, ble de første ideene om det forestående mytteriet skapt...

Men uansett, vi hadde bestemt oss for å prøve å komme oss til Mårbu turisthytte. Det var meldt mer drittvær og kaldt, så vi hadde veldig lyst til å overnatte innendørs.

Dette innebar at vi måtte gå mye lengre enn dagen før. Da vi kom til stranden der jeg hadde campet året før, ble vi enige om å bite tennene sammen og fortsette til hytten. Det var kaldt og surt og det fristet ikke å sove ute.

Etter langt om lenge så vi Mårbu i det fjerne. Men det tok vinter og vår å komme frem.... Det var tre ganske så slitne damer som ramlet inn dørene og såg bedende på resepsjonisten om å få ett rom for natten. Hun dro litt på det, men kom plutselig på at hun hadde et siste rom ledig. Da hun i tillegg spurte om de skulle varme oppigjen middag til oss, holdt vi på å besvime av lykke. 

Ti minutter senere satt vi godt og varmt med stearinlys på bordet og hver vår tallerken hjemmelaget middag. Litt senere satt vi i en god og lun peisestue og nippet til hver vår fantastiske halvliter. Etter å ha vært på farten i ca ellve timer var vi kommet til himmelen.:)

Neste dag var det duket for mytteri...

Fortsettelse følger...

 

English:

I think we slept kind of well that night. The body was stiff and sore after hours of hiking. Several chafing and mosquito bites had appeared.

Luckily, weather was a bit as it promised, it was no rain but sun the next morning.

The first part of the trip went on the old Nordmannsslepa which was the main access route between west and east Norway in the old days. Now it is a popular tractor similar track used for both hiking and cycling.

The road ended at Solheimstulen tourist lodge. It was not open (only weekend), but we took an early lunch break since we walked quickly out of energy. To skip meals is not advisable when one is on a long trip. The dinner which we did not cook the night before made us a bit weaker.

We continued the journey over the next mountain where we missed the path. There was little hiking in rugged terrain that took a lot of energy. Aina and Siren got talking to a real mountain guy who know most about the route we were going. When he mentioned something about a boat, the first ideas about the impending mutiny was created ...

But anyway, we had decided to try to reach Mårbu tourist lodge. It was reported more bad weather, so we really wanted to stay indoors.

This meant that we had to go much further than the day before. When we got to the beach where I had camped the previous year, we agreed to man up and continue to the lodge. It was cold and miserable and not tempted to sleep outside.

After long, long time we spotted Mårbu in the distance. But it took forever to arrive .... There were three quite so tired ladies who tumbled into the doors and looked imploringly at the receptionist about getting one room for the night. She went a little about it, but suddenly remembered that she had a last room availability. When she additionally asked if they would heat up dinner for us, we almost fainted of happiness.

Ten minutes later we sat nice and warm with candles light on the table and each a plate of homemade dinner. A little later we sat in a  good and warm room with fireplace, sipping a wonderful pint of beer . Having been on the go for about eleven hours we had come to heaven. :)

The next day it was time for mutiny ...

To be continued...

Geilo - Rjukan del 1.

Etter en uke alene på tur var det veldig kjekt å komme på toget og treffe Aina og Siren. Vi ankom Geilo og koste oss på Peppes pizza før vi kom oss avgårde. 

Turen startet i nydelig vær. Vi gikk litt feil opp de første bakkene, men vi var heldigvis ikke så langt ute av kurs. Vi gikk ikke så veldig langt, sekkene var tunge og myggen ivrig. Første camp ble på en nydelig liten halvøy med utsikt mot Hallingskarvet. 

Vi våknet til en nydelig morgen. Etter frokost pakket vi sammen og satte kursen mot Tuva turisthytte. Været holdt seg fint hele dagen og vi kunne kose oss i solen med solo og sjokolade på Tuva. 

Vi fortsatte litt forbi Tuva før vi slo leir for natten ved Breidvatnet. Det tok ikke lang tid før myggen skjønte at de hadde fått gjester. Heldigvis hadde vi med oss myggenett til hodet. Det hjalp litt, men vi slapp ikke helt unna. Det ble noen heftige stikk på noen av oss.

Neste morgen kom og det var slutt på finværet. Lett regn og litt kaldere, men det var bare å fortsette. Ruten denne dagen gikk gjennom en ganske gjengrodd sti ned mot Nordmanslågen. Vi ble ganske våte på beina og stemningen var ikke helt på topp. Heldigvis fant vi en sauesankings innhegning med tak der vi kunne spise lunsj og prøve å tørke så godt som vi kunne.



Det ble en lang dag. Målet var å overnatte samme sted som jeg gjorde i fjor slik at vi klarte å holde fristen å nå Rjukan fredag. De to nyankomne ekspedisjons deltakerne ble ganske slitne. Det var uvant å trakke opp og ned fjell i timevis med tung sekk. Og da myggen gikk til total angrep de siste kilometerene til Feti, ja da var grensen nådd for oss alle. I tillegg var det kaldt og det regnet. Vi fikk opp teltene i rekordfart, fikk på tørre klær og krasjet i teltet med hver sin dagens enhet vin. Det var ingen som hadde krefter til å koke vann og lage noe mat. Det fikk vi svi for neste dag...

Fortsettelse følger....

English:

After a week hiking alone it was very nice to get on the train and meet Aina and Siren. We arrived at Geilo and ate dinner at Peppes pizza before we moved on. The tour started in gorgeous weather. We walked a bit wrong during the first slopes, but we were fortunately not too far off course. 

We did not hike very far, the backpacks were heavy and the mosquitoes eagerly. Our first camp was on a beautiful little peninsula with views of Hallingskarvet. We woke up to a beautiful morning. After breakfast we packed up and headed towards Tuva tourist lodge. The weather stayed fine all day and we could enjoy the sun with solo (popular norwegian soft drink) and chocolates at Tuva. We continued a little past Tuva before we camped for the night at Breidvatnet. It did not take long before mosquitoes realized that they had guests. Fortunately we had with us mosquito nets to cover our head. It helped a little. 

The next morning came and there was an end to the good weather. Light rain and slightly cooler, but we had to continue. The route this day went through a fairly overgrown path towards Nordmannslågen (North Mans River.) We were pretty wet on our feet and the atmosphere was not quite at the top. Luckily we found a sheep "stable" enclosure with a roof where we could have lunch and try to dry as well as we could.

It was a long day. The goal was to stay the same place as I did last year so we were able to keep the deadline to reach Rjukan on Friday. The two new arrivals expedition participants were quite tired. It takes awhile to get used to hike up and down mountains for hours with heavy bag. And when mosquitoes started a total attacks the last few kilometers to Feti, the limit was reached for all of us. In addition, it was cold and it rained. We got up tents in record time, got into dry clothes and crashed in the tent with some wine. Nobody had the strength to boil water and cook something for dinner. We would be sorry about that the next day.... 

To be continued...

Og enda mer gjørme...

Neste morgen var det heldigvis opplett. Alt blir så mye enklere med teltliv når det ikke regner. Men jeg må innrømme at det er vanskelig å komme seg opp og igang. Når det er varmt og godt i teltet og solen sakte men sikkert tørker nattens dugg, ja da trenger jeg et spark bak for å starte dagen.



Jeg kom meg avgårde tilslutt. Bare for å oppdage at jeg hadde mange timer med mer søle, gjørme og vann foran meg. I tillegg var det tett buskas flere steder. Det varte og rakk helt frem til Hallsetstølen. 



Jeg gikk en litt annen rute en jeg hadde planlagt. Det var bare å innse at jeg fikk for liten tid om jeg skulle innom Selhamar og Volahytta. Ved Hallsetstølen gikk jeg over fjellet og innover mot Rappen hvor jeg overnattet. Det kom en regnskur i løpet av dagen, men den gav seg heldigvis til kvelden. En nydelig plass. Stiller og fredelig, i hvert fall før de forbaska sauene trampet inn på tunet og lagde et voldsomt spetakkel kl 7 om morgenen....grrrrrr..



Takket være de teite sauen kom jeg meg fort avgårde. Det ble en forholdsvis kort etappe før jeg fant anleggsveien ned mot Vossadalen. Jeg prøvde å haike siden veien var lang og bratt, men det var lite trafikk. En kjekkas i nystrøken tom audi freste lett forbi meg. En svett sliten kjerring i førtiårene med full oppakning, falt merkelig nok ikke i smak....

Etter langt om lenge kom jeg ned til hovedveien. Det skulle gå buss om noen timer, men det fantes ikke noe busstopp. Det var ikke annet å gjøre en å begynne å gå. Jeg liker ikke å haike men nå var jeg sliten. Å haike viste seg å være vanskelig. Ingen stoppet. Jeg trodde ikke jeg så så skummelt og svett ut... Men folk er vel forsiktige, for alt det kunne vite så gikk jeg rundt med bomber i sekken...

Jeg hadde nesten gitt opp og trodde jeg måtte gå de 4 milene til Voss, da en hyggelig fransk turist stoppet. Siden han var turist så måtte han stoppe å ta bilder av trøtte fosser underveis. Han trengte overnatting på Voss, og jeg booket hotell for han mens vi kjørt. Han kjørte som en franskmann og bannet på fransk, så det ble en underholdende tur:)

Jeg tok turen til campingplassen, via essoen for å kjøpe en skikkelig feit Burger og pepsimax. Herlig mat øyeblikk.

Jeg fikk dusjet, vasket klær og tatt meg en øl før sengetid. Fantastisk deilig med litt luksus etter flere dager i villmarken. Beina er skikkelig hovne og ømme med både vannblemmer og gnagsår, så no er det godt å loffe rundt i crocks mens jeg venter på toget. Nå går ferden videre til Geilo og over Hardangervidda til Rjukan. Jeg får følge av Siren og Aina som kommer med toget fra Arna, gleder meg skikkelig.:)

English:

Next morning there was fortunately no rain. Everything becomes so much easier on a camping trip when it's not raining. But I must admit that it is difficult to get up and go. When it is warm and well in the tent and the sun slowly dries the dew, yes then I need a kick behind to start the day. I got off eventually. Only to discover that I had many hours with more mud and water in front of me. In addition, there was dense shrubbery several places. It lasted until Hallset Stølen. I went on a different route than I had planned. I realize that I had too little time to reach Voss in time so I had to skip Selhamar and Volahytta. By Hallset Stølen I went over the mountain and inward toward Rappen where I camped. A lovely place. Still and peaceful, at least until they bloomin sheep trampled into the yard and made a violent riot at 7 am .... grrrrrr .. Thanks to the stupid sheep I got an early start. It was a relatively short hike before I found the service road towards Voss Valley. I tried to hitchhike since the road was long and steep, but there was little traffic. A man in a empty audi drove past me. A sweaty tired woman in her forties with full pack; no wonder he did not stop .... After a long walk I came down to the main road. I would take the bus, but there was no bus stop and there where hours before the bus would come. There was nothing else to do but to start walking. I do not like to hitchhike but now I was tired. To hitchhike proved difficult. No one stopped. I did not think I looked so scary and sweaty... But people are beeing cautious, for all they knew i could have my backpack filled with bombs ... I had almost given up and thought I had to go the 40 kilometer to Voss, then a nice French tourist stoped. Since he was a tourist, he had to stop to take pictures of waterfalls along the way. He needed accommodation in Voss, and I called and booked the hotel for him while he drove. He drove like a French man and swore in French, so it was an entertaining trip :) 

At Voss I went to the campsite, bought a big burger and a pepsimax on the way. Delightful food moment. I got showered, washed clothes and had a beer before bed. Fantastic delicious with a little luxury after several days in the wilderness. My legs were really swollen and tender with blisters and chafing, so now it was good to cruise around in slippers while waiting for the train. Now the journey continues to Geilo and over Hardangervidda to Rjukan. I will be joined by my friend Siren and sister Aina, coming by train from Bergen. I am really looking forward to get company on the next hike. :)

 

Norddalshytta og Solrenningen

Så da gikk jeg videre da. Det tok ikke lang tid før jeg ble våt og angret litt. Stien var ikke noe særlig artig, veldig ulendt terreng, mye snø krysninger og vått. Jeg traff to tyskere som hadde gått fra Voss. Gjennomvåte de også, men hyggelig og blid var de. 



Etter langt om lenge ( jeg slet veldig med tung sekk og slitne bein), fant jeg Norddalshytta. Der traff jeg igjen paret som hadde gått forbi meg. Veldig kjekke folk som hadde gått mye i fjellet og hadde mange gode tips og råd. De hadde med seg hund, så da måtte de sove i "hundehuset", og jeg fikk hele den store hytta for meg selv. 

Veldig flott hytte både Norddalshytta og Vardadalsbu. Jeg er utrolig glad for at jeg kunne overnatte der, tørke alt og slappe av foran en god og varm vedovn. 



Neste dag våknet jeg opp til tåke som gradvis lettet og viste den fantastiske utsikten jeg ikke hadde sett dagen før. 

For en plass og for en lykke å våkne opp til en slik flott dag.

Paret i "hundehuset" kom seg avgårde før meg. Det var jeg veldig glad for, for da kunne jeg følge fotsporene deres over alle snø krysninger som jeg er litt skeptisk til. Jeg fikk litt skrekken i fjor da jeg gikk alene over flere skumle skavler. Men nå følte jeg meg ganske trygg med at erfarne folk hadde gått der like før meg. 



Like før jeg gikk fra Norddalshytta så jeg to typer i lett jogg oppover mot hytta. Jeg regnet ikke med at det tok så lang tid før de tok meg igjen. Litt oppå første topp tok jeg en pause og der spratt de forbi meg. Tenk å være så sprek, jeg er helt sjokka. Men de såg ut som om de var laget av kun skinn og bein, i motsetning til meg som har mer enn nok av både kjøtt og flesk. Hyggelige karer forresten, de tok seg tid til et mini stopp og pratet litt.

Veien videre var forholdsvis fin. Litt mye snø, men greit å komme seg over. Været var nydelig, godt og varmt. Jeg tok lunsj pause før siste topp, varm havregrøt og te gir god energi. Jeg var ganske mettet av snø, så da jeg kikket ned i dalen til Solrenningen ble jeg positivt overrasket. Der var det grønt og ikke en hvit flekk å se. Nydelig utsikt. Nedstigningen var ganske bratt og gikk dessverre over til gjørme på slutten. Jeg gikk litt på tryne og fikk meg et aldri så lite gjørmebad...



Ved Solrenningen var der noen koselige folk jeg pratet med før jeg gikk videre nedover mot Stølsvatnet og campet der. Stien er ganske myrete og tragisk, men de har hatt Sherpa folk på besøk som har lagt ut tre broer og steiheller. Helt supert.



Det var fremdeles ganske kaldt i vannet, men det var godt å få vasket av seg litt svette og gjørme. Herlig dag. Sov sånn passe, blir alltid vekt av sauer som skrangler rundt med bjellene sine og breker..sover ikke sauene om natten?

Fortsettelse følger straks...:)

English:


So I went on. It did not take long before I was wet and miserable. The trail was not much fun, very rugged terrain, heavy snow crossings and wet. I met two Germans who had hiked from Voss. Soggy wet but nice and positive people. After a long, long time (I struggled with my very heavy bag and tired legs), I found Norddal cabin. There I met the couple who had gone past me. Very nice people who were experience mountain hikers and had lots of good tips and advice. They brought with them a dog, so they had to sleep in the "dog house" and I got the big cabin for myself. Very nice cabin both Norddal cabin and Vardadalsbu. I'm really happy that I could stay there, dry everything and relax in front of a good and warm wood stove.
The next day I woke up to fog that gradually relieved and showed the wonderful view I had not seen the day before.
What a beautiful place and a bliss to wake up to such a great day.

The couple in "dog house" broke off before me. I was very happy, because then I could follow their footsteps of all snow crossings that I am a bit skeptical. I got a little fright last year when I went alone over several creepy crests. But now I felt pretty safe with that experienced people had gone there just before me.

The road ahead was relatively nice. A bit of snow, but okay to get over. The weather was beautiful, nice and warm. I took lunch break before the final summit, hot oatmeal and tea provides good energy. I was quite saturated with snow, so when I looked down into the valley to Solrenningen cabin I was pleasantly surprised. There was green and not a white spot to see. Beautiful view. The descent was quite steep and went sadly over to mud at the end. I slipped once and got really muddy..

By Solrenningen were there some nice people I talked to before I went on down towards Stølsvatnet lake and camped there. The trail was quite marshy and tragic, but they have had Sherpa people working there who has layed out three bridges and rocks to walk on. 

The water was still pretty cold, but it was great to was off sweat and mud. It had been a wonderful day. Did not get a good night sleep, the annoying sheep's woke me up several times. Doesn't the sheep's sleep at night?

Våt våtere våtest

Sekken var atfor tung, ingen tvil om det. Vekten havnet på litt undrer 20 kg. Den burde ikke ha veiet mer enn 15 kg. Men sånn ble det, jeg måtte bare ha med litt ekstra klær, jeg orket ikke tanken på å fryse slik som jeg gjorde i fjor.

Turen startet som planlagt ved Storavatnet i lett regn. Vi hadde lenge troen på at været skulle lette, men det skjedde dessverre ikke. Det regnet jevnt og trutt hele dagen. Alt regnet førte til mye ekstra vann i elver og stryk. Vi var ikke komt langt avgårde før vi måtte ta av skoene å vade over elven. Og det tok egentlig ikke lang tid før det ikke spilte noen rolle, skoene var gjennomvåt etter ca to timer. Det var forresten vi også. Det var bare å innse at det finnes både dårlige klær og dårlig vær.



Håpet var å nå Vardadalsbu og overnatte der. Men ca 5 km fra hytten hadde jeg fått mer enn nok. Jeg var iskald, gjennomvåt og beina hadde ingen flere muskler til å bære monster sekken. Jeg tror pappa hadde det ganske likt, så vi ble enig om å slå opp teltene, få på tørre klær og spise noe varmt. 

Natten gikk faktisk ganske greit, vi sov noenlunde bra og frøs lite. Neste morgen var været litt bedre, bare litt yr og tåke. Pappa pakket sammen først for å gå tilbake samme vei. Utrolig kjekt å ha han med på tur, like blid uansett hvor sliten han er.



Jeg tok det litt med ro før jeg fortsatte turen alene. Siden mesteparten av klærene mine var gjennomvåt, ble sekken om mulig enda tyngre... I tillegg hadde jeg fått låne satellitt gps og powerbank av pappa, som også bidro til at vekten økte. Planen la seg selv, jeg måtte innom Vardadalsbu på dag besøk og tørke klær.

Jeg brukte ikke så lang tid dit heldigvis. Og flaks for meg så hadde det vært noen der og fyrt i ovnen ganske nylig. Det var ubeskrivelig deilig å komme inn i en varm og god hytte. Lykke.



Jeg ble der noen timer til det meste var ganske tørt. Det var litt fristende å bli der over natten, men været var mye bedre og jeg ville videre.



Jeg gikk bare noen få timer før jeg slo leir i en nydelig liten dal som heter Vestredalbotn. Solen kom frem og det ble faktisk mulig å nesten ta seg en dukkert. Litt for kaldt for pysen meg. 

Natten gikk kjempe fint, jeg frøs ikke. Om jeg skulle ha noe å klage på så må det være de tre fossene som ingen slo av om natten. Litt av ett bråk, men litt koselig og.



Neste morgen plasket det. Skikkelig utrivelig ble det. Jeg ventet og ventet på at det skulle slutte lenge nok til at jeg kunne få pakke sammen og komme meg videre. Det skjedde aldri. Jeg ble mer og mer miserabel der jeg satt. Kartet kom frem og jeg fant ut at nei nå gadd jeg ikke en møkka våt dag til. Det viste seg at fra dalene gikk det en sti nedover til Steinsland. Jeg synes det virket som en fantastisk ide og begynte å pakke sammen. For å være helt sikker på at jeg tok rett avgjørelse sendte jeg en vær forespørsel på satellitt gpsn. Den kunne fortelle at det skulle bli sol og 24 grader neste dag... Men de neste to dagene deretter skulle det regne igjen. Jeg var fortsatt ganske bestemt på å avbryte turen, men da jeg stakk hodet ut av teltet så jeg til min forbauselse to personer som gikk forbi. De var de første personene jeg hadde sett på turen så da ble jeg litt motivert til å fortsette. Også viste jeg at neste hytte var Norddalshytta der jeg kunne legge meg inn til tørk. 

Fortsettelse følger......

English:

The sack was way too heavy, no doubt about it, almost 20 kg. It should not have weighed more than 15 kg. But thats how it was. I just had to have some extra clothes, I could not bear to freeze as I did last year. 

The tour started as scheduled at Storavatnet in light rain. We had long hoped that the weather should ease, but it never happened. It rained steadily all day. 

All the rain caused much extra water in rivers and rapids. We had to take our shoes off to walk over a river. But after two hours the shoes were soaked anyway. We realize that there are both bad clothes and bad weather.

The hope was to reach Vardadalsbu cabin and stay there at night. But about 5 km from the lodge I had had more than enough. I was ice cold, soaked and my legs had no more muscle to carry my monster bag. I think Dad had it pretty similar, so we agreed to put up tents, get into dry clothes and eat something hot. The night went actually quite okay, we slept fairly well and froze little. The next morning the weather was a little better, just a little drizzle and fog. 

Dad packed up his stuff to return the same way. Incredibly nice to have him on the trip, always positiv no matter how tired he is.

I took it easy before I continued the trip alone. Since most of the clothes were soaked, the sack was if possible even heavier ... In addition, I had borrowed satellite GPS and power bank of dad, who also contributed to the weight increased. I had to stop at Vardadalsbu cabin on a day visit and dry clothes. And so i did. Lucky for me someone  had been there in the morning and heated up the fireplace. It was indescribably lovely to come into a warm and good cabin. Happiness. I stayed there several hours. It was a little tempting to stay there overnight, but the weather was much better and I continue. I walked just a few hours before I camped in a lovely little valley called Vestredalbotn. The sun came out and it was actually possible to take a dip in the water.  The night went really well, I was not cold.

Next morning it was raining heavy. Really unpleasant. I waited and waited for it to stop long enough that I could pack up and move on. It never happened. I became more and more miserable as I sat there. The map came out. It turned out that from the valley i could walke a trail down to Steinsland and end my wet miserable hike. To be absolutely sure that I took the right decision I sent a weather request via the satellite gps. It could tell that it was going to be sunny and 24 degrees Celsius the next day ... But the next two days then it should rain again. I was still quite determined to cancel the trip, but when I stuck my head out of the tent I saw to my astonishment two people who walked by. They were the first people I had seen on the trip so I was a little motivated to continue. Also, I knew that the next cabin was Norddal cabin where I could dry up again.

To be continued...

Kontraster

I morgen tidlig drar jeg på tur. To uker i den norske fjellheimen ligger foran meg. Jeg kommer til å bli våt, kald, sliten, trøtt, oppgitt, suicidal, opprømt, spent, glad, sulten og mett. Bare for å nevne noen av de tusen svingningene jeg kommer til å oppleve. 

Men jeg er ganske sikker på hva jeg ikke kommer til å oppleve: selvmords bombere, suicidal piloter, galninger med automatvåpen, killer lastebiler og sist men ikke minst, statskuppere. Verden er full av kontraster og jeg kjenner meg ganske oppgitt i dag. 

Jeg gleder meg til turen i morgen og føler meg heldig som har muligheten til å ha ferie, gjøre som jeg vil og føle meg trygg i mitt eget land. Dette setter jeg utrolig pris på og er veldig takknemlig. Jeg kan bare håpe at det vil fortsette slik i Norge og at alle vet å verdsette hvor bra vi har det. Små personlige issues blir bare bagateller i den store sammenhengen. 

Ønsker dere alle en trygg og god ferie.:)

Flott at det er meldt mye regn i morgen og..;(


Mye som skal med.

The backpack has returned...;)

Duppedingser og liggeunderlag

Det er utrolig mye dill og dall på markedet som er beregnet på friluftsliv. I fjor klarte jeg å stå imot ganske mye unødvendige spontane kjøp, det hadde jeg tenkt å gjøre i år også..... Men det var før jeg tok turen innom ClasOlson. Der hadde de nemlig tilbud på solpanel lader. Jeg hadde med meg en lignende sak i fjor men den viste seg å være ubrukelige. Derfor er jeg ganske skeptisk til å prøve en ny, men jeg skulle få levere den tilbake om jeg ikke var fornøyd. Jeg har ikke fått testen den skikkelig enda, det var litt kjedelig å sitte ute å se på at den lader... Nesten like kjedelig som  finalekampen forrige søndag...

I fjor tenkte jeg at det var tull å kjøpe mini micro håndkle beregnet på tur. Men da jeg fant et knall grønt på ClasOlson til kun kr 50,-, ja da måtte jeg bare kjøpe. 

Jeg trodde også at jeg var smart og hadde kun med meg et tynt liggeunderlag som veide lite. Det var sikkert lurt nok med tanke på vekt og penger spart, men det var som å ligge på papir. I år har jeg investert i et skikkelig liggeunderlag. Det veier lite, har innebygd isolering og kommer med håndpumpe. Jeg har testet det på gulvet og det kjennes veldig bra ut. Det gjenstår selvsagt å teste det på tur, men jeg tror det kommer til å bli supert. Det nye micro håndkle funker bra som pute.

Planlegging og innkjøp begynner å falle på plass, og godt er det for nå er det bare tre dager igjen til "The return of the backpack";)





 

Forberedelser

Nå er det bare en uke igjen til jeg skal forville meg opp i vår vakre fjellheim. Forberedelsene er godt igang. Jeg har beregnet antall knekkebrød, teposer, middager og snacks som skal være med. Jeg må ha med mat for seks dager. Jeg har liste over alt av utstyr som skal ha plass i sekken. Jeg har gått inn de nye fjellskoene (i to timer....), jeg har tilogmed strikket en ekstra genser som skal hjelpe meg å holde varmen. Det ser ut som om jeg må regne med samme vær som i fjor. Skulle det bli noen godværs dager så får jeg bruke alle ull klærene til ekstra liggeunderlag. Og når vi snakker om liggeunderlag; det har jeg bestilt på nett. Merkelig nok ble det ingen storm av ivrige sponsorer etter forrige blogg innlegg som ønsket å tilby meg et liggeunderlag til testing....

Her er noen bilder fra dagens sko innkjørings tur. Og om du lurte: skoene er veldig gode, de fikk virkelig kjørt seg i søle og vann til Gladihag og Krossane. Helt komplett vanntett kan jeg ikke skryte av at de er, men de duger, jeg var bare litt fuktig på sokkene.;)


På Gladihaug med nye sko:). Nordhordlands broen i det fjerne.



På Krossane. Utsikt mot Gladihaug.



Utsikt mot Hopsdal



Min nye herlige genser i alpakka.

 

English:
Its only one more week until I shall stray into our beautiful mountain ranges. Preparations are well under way. I have calculated the number of crackers , tea bags, dinners and snacks to bring. I have to bring food enough for six days. I have a list of all the equipment that needs to go in my backpack . I have tested  the new hiking boots ( for two hours ....) , I have knitted an extra sweater that will help me keep warm. It looks as though I must expect the same weather as last year. Should there be some sunny days I can use all the wool clothes as extra sleeping mats . And talking about sleeping mats ; I have ordered one online. Strangely enough, there never was a storm of eager sponsors who wanted to offer me sleeping mats for testing ....

Here are some pictures from today's new shoe testing tour . And if you were wondering : the shoes are very good, they really got tested in mud and water to Gladihag and Krossane. I can not say they are totally waterproof , but they will do, I was just a little damp on my socks.

 

 

"Mammaen til Lisbeth"

Det måtte bare gjøres. Jeg hadde igrunn ikke noe valg. Tredje par fjellsko på ett år... Jeg måtte krype til korset og kjøpe dem selv. Jeg heter dessverre ikke Cecilie Skog eller Lars Monsen. .. Ikke er jeg 20 år og har femti tusen lesere på bloggen heller. Jeg er "mammaen til Lisbeth", men jeg er visst gått ut på dato. Ikke har jeg sprett rumpe eller langt blondt hår heller. Jeg har heller ikke tatt bilde av meg selv i bunad uten skjorte.... 

Men kanskje det var det jeg skulle ha gjort? Det hadde sikker blitt en kjempe suksess... Da kunne jeg ha knipset med fingrene og produsentene hadde sloss om å gi meg nye sko.

Nei det er bare å innse det, skal jeg få sponsorer så må jeg sikkert finne på noe mer spennende enn å klatre i trær og sulle rundt i fjell heimen aleine. Jeg kan ikke gjøre noe med alderen eller utseende så jeg får bruke fantasien og komme på noe ekstraordinært. Men enn så lenge så håper jeg at de nye skoene holder det de lover; å være vanntett nok i sommer.:)

Forresten så trenger jeg en kajakk..Helst en Boreal design Muktuk....Så om noen fra Boreal design skulle forville seg inn på disse sider så er det bare å ta kontakt. Jeg tester gjerne en kajakk i en uke langs kysten i august. Så snart jeg er ferdig med to uker i fjellet.;)

Og et varme isolerende liggeunderlag hadde vært fint. Merke spiller ingen rolle, her er det vekt og isolerende effekt som gjelder. Jeg fant et brukenes på XXL og på nett, men jeg får ikke til å kjøpe. Jeg tror det er lommeboken min som har gått til streik...;) Så er du produsent av et brukenes liggeunderlag, ta kontakt. Jeg lover å anbefale det til alle mine ett hundre pluss minus lesere...


Skoene matcher strikke buksen. Lykke.;)



Nysprayet og klar til test i morgen.
 

Vellykket test tur

Det har bøttet ned i hele natt og formiddag. Med stor fare for at regnet ville fortsett resten av dagen, la vi mini turen til Torsteins hytten i Masfjordfjelli. Om vi kom til å bli søkkvåt, kunne vi sitte tørt under tak og planlegge langturen vår. Alle stilte med regn klær og sekk. Jeg hadde med toro og stormkjøkken.

Da vi parkerte og skulle begynne å gå, tittet solen frem. Faktisk ble været ganske bra og vi hadde opplett hele turen.

Torsteinhytten har jeg besøkt jevnlig siden jeg var liten. Det er en koselig liten seter som er ordnet og fikset på  av blant annet mine oldeforeldre og besteforeldre som hadde hytte/bosted på Masfjordnes. Jeg elsker å gå opp dit og nyte freden og roen.

Vi fyrte opp i ovnen og brukte den som komfyr da det var en panne vi kunne låne i hytten. 

Jeg dro frem kartet og notatboken min med utstyr- og matliste fra fjorårets tur. Det gikk ganske rolig og greit for seg, det eneste som utløste litt heftig diskusjon var angående hvor mye/lite vin en burde ta med... og om hvem som skal ha høye hæler og/eller cowboy hatt på Seljord country festival som vi skal innom etter fjellturen.....

Men alle var enig om at knekkebrød er praktisk tur mat og at havregrøt er sunt. Og at vi kan ta med så mye sjokolade som vi har lyst til..;) Vi trenger mange kalorier til denne turen.

Klokken gikk altfor fort og vi måtte snart gå hjem. Vi kan ikke gå glipp av fotball kampen i kveld. Men vi fikk heldigvis tid til å klatre opp i et tre, min nye hobby. Også Aina sin nye hobby.;)

En vellykket microadventure er over og jeg gleder meg til vi skal gå en uke sammen på Hardangervidda.:)

English text below the picture.









 


 

It has rained heavy throughout the night and morning. With risk of the rain would continue the rest of the day, we took our mini trip to Torstein mountain cabin in Masfjordfjelli. If we were going to be soaking wet, we could sit under roof and plan our upcoming long trip. Everyone wore rainwear and sack. I brought food.

When we parked the sun came out.  The weather stayed pretty good and we had no more rain.

Torstein cabin I have visited regularly since I was little. It's a cozy little cabin that are arranged and fixed on by including my great-grandparents and grandparents who had cottage / residence on Masfjordnes. I love to go up there and enjoy the peace and quiet.

We fired up the oven and used it as a stove to cook dinner.

I pulled out the map and my notebook with equipment and food list from last year's trip. It all went very fine, the only thing that triggered some heated discussion was about how much / little wine one should take ... and about who should wear high heels and / or cowboy hat at Seljord country festival after our long hike .....

But all agreed that crackers are convenient trip food and oatmeal is healthy. And we can bring as much chocolate as we want ..;) 

The time went too quickly and we soon had to go home. We can not miss the football game tonight. But we luckily got time to climb up a tree, my new hobby. Also Ainas new hobby .;)

A successful micro adventure is over and I'm looking forward to our one week hike at Hardangervidda. :)

 

Backpack test tour 2

Planlegging og testing er som sagt halve moroa. Det har ikke blitt tid til så mange turer med sekk, men i morgen tar vi en liten microadventure med litt i sekken. Det er bare drittvær fortiden så vi går ikke langt. Det blir mest fokus på planlegging. Planlegging av mat. Hva bør en ha med og hvor mye? På langtur er dette viktig, det nytter ikke å gå tom for mat de siste dagene. Vi hadde nok overlevd til neste hytte, men det er kjedelig å gå tom for energi midt oppe på fjellet. 

Det blir kjekt å komme seg ut på tur i morgen sammen med gjengen. Nå er det nok "ligge på sofaen med forkjølelse" dager!

Følg med i morgen, da blir det bilder og tur tips fra en forhåpentligvis vellykket microadventure.;)

English text below the picture (Google translate... hopefully understandable...;)



Planning and testing is half the fun . There has not been time for many trips with backpack but tomorrow we are doing a small micro adventure . It's bad weather so we do not go far. It will be focuse on planning. Planning food. What should we bring along on our week long adventure and how much? On long trips , this is important , it is no use running out of food. I'm sure we would have survived to the next cabin , but it's annoying to run out of energy in the midst of the mountains .

I can not wait to get out on tour in the morning along with the girls. I have had enough " lie on the couch with a cold " days!

Stay tuned tomorrow , then there will be pictures and tour tips from a hopefully successful micro adventure .; )

 

"Return of the backpack..."

Det nærmer seg tid for ny ekspedisjon. I fjor kalte jeg ekspedisjonen for "the mountains are calling".  Årets ekspedisjon har tittelen "return of the backpack..." . (Jeg ble litt påvirket av å ha "lidd" meg gjennom alle Star Wars filmene i vinter...;))

Men uansett, jeg begynner turen om ca tre uker og da starter jeg i Stølsheimen ved Storavatnet der jeg måtte gi meg i fjor pga mye snø. Pappa blir med meg den første dagen og en overnatting, før jeg fortsetter alene. Planen er å gå via Vardadalsbu, Norddalshytta, Solrenningen, Åsedalen, Selhamar, Torvedalshytta og Volahytta til Voss. På Voss tar jeg toget til Geilo hvor jeg skal gå sammen med to venninner til Rjukan . Da følger vi samme rute som jeg gikk i fjor. 

Men det store spørsmålet er: Hvordan står det til med snømengden i år da? I fjor var det ekstremt mye snø, det kan umulig være like ille i år. 

Jeg har vært snyltings forkjøla med hodepine og sår hals de siste to ukene og har ikke vært på en eneste fjelltur. I dag hadde jeg tenkt å være frisk. Det var ikke halsen min helt enig i, så det ble en rekognoserings tur med bil istede for fjelltur. Jeg kjørte en tur opp anleggsveien ved inngangen til  Masfjordtunnelen. Veien snirkler seg innover daler med høye fjell og fossefall til Storavatnet hvor merket sti begynner turen mot Vardadalsbu.

Da jeg var her i fjor var det masse snø. Veien var begravet og jeg måtte over et fjell for å komme meg videre. Det var ganske skummelt husker jeg. 

Til min store glede kunne jeg konstatere at veien var fremkommelig i år. Det er mye mindre snø og der ser overhode ikke så skummelt ut som jeg husker det. Og det er fortsatt tre uker til, så da ser det veldig lovende ut for årets tur. Jeg gleder meg.:)

 

IN ENGLISH:
It is almost time for a new expedition. Last year I called the expedition "the mountains are calling". This year's expedition is titled "Return of the backpack ...". (I saw all the Star Wars films this winter ...;))

My trip starts in about three weeks at Stølsheimen by Storavatnet where I had to give up last year because of heavy snow. Dad is with me the first day and one night before I continue alone. The plan is to go through Vardadalsbu, Norddal cabin, Solrenningen, Åsedalen, Selhamar, Torvedalshytta and Volahytta to Voss. At Voss I will take the train to Geilo where I'll go along with two girlfriends towards Rjukan.  We follow the same route that I went alone last year.

But the big question is: How is the amount of snow this year? Last year there was tons of snow, it can not possibly be as bad this year.

I've been having a cold with headache and sore throat the last two weeks and have not been on a single hike. Today I had decided enough was enough, but my sore throat did not agree, so I did a reconnaissance trip by car instead of a hike. I drove up the service road at the entrance to Masfjord tunnel. Its a narrow road that winds its way between valleys and high mountains and waterfalls to Storavatnet where the marked trail begins towards Vardadalsbu.

When I was here last year there was plenty of snow. The road was buried and I had to climp over a mountain to get going. It was pretty scary, I remember.

To my delight the road was navigable. It is much less snow and it does not look scary as I remember it. And there are still three weeks to go, so it looks very promising for this year's trip. I can't wait for my hike to begin.:)









 

Herlige mai:)

Jeg kan ikke huske å ha hatt en så flott mai på mange år. Været har vært fantastisk og det har blitt mange fjellturer.

Jeg jobber med å holde meg i form til sommerens store eventyr, to uker i Stølsheimen og på Hardangervidda. Både alene og sammen med gode venner.

Her er en liten bilde kavalkade fra turer i mai:


Tur til redningshytta.


Veten


Skausn


Skausn


Skausn


Gladihaug


Krossane


Austlendingen


Skausn


Sæly varden....;)


Håøy toppen


Indregardsfjellet


Skausn


Instegardfjellet


Holtardalen

 

 

 

 

Tilbake i varmen

Det gikk bra. Forbausende bra. Bunaden er tilbake i varmen. Den er nesten godkjent. Jeg overlevde 14 timer i herligheten i går. Og det er inkludert ca 4 timer i baksetet på en liten Toyota hybrid med en trøtt tenåring sovende halvveis over meg, en time på en hard kirkebenk,  en time på vindfull ferge og resten av tiden med å stappe i meg deilig konfirmasjons mat.:)

Ha en strålende 16. mai. Bruk dagen til å pusse sølv og luft bunaden, i morgen er selve dagen, og det er meldt bunads vær.:) Jeg gleder meg.







#bunad #17mai 

Bunad - en tvangstrøye?

Jeg liker ikke bunaden min. Ikke litt engang. Den er ubehagelig å gå med. Det strammer rundt livet, ribbeina mine blir most og jeg får ikke puste. For ikke å snakke om bringeduken som aldri holder seg på plass. Søljen i halsen kveler meg. Stoffet i stakken er tungt og varmt. Skjorten har inngrodde svette flekker som ikke lar seg vaske bort. Broderiet rundt halsen og rundt håndleddene har begynt å gå opp i limingen. Det må være like ille som å ha på seg en tvangstrøye.

De siste årene har jeg jobbet deltid som bunad syerske. Jeg har sydd stakker og kapper til Nordhordlands bunad. I tillegg har jeg vært med å fikse ganske mange bunader. De fleste har vært bunader fra Nordhordland, men også en del Bergens bunader og noen fra Sogn.

Noen måtte syes inn og noen måtte syes ut. Noen trengte total renovering.

Bunader går ofte i arv, og flere generasjoner settet sitt preg på den. Når den så kommer til behandling er den blitt et merkelig syn. En gjenganger er foldene i stakken. Når tippoldemor brukte den var hun ganske sannsynlig smal rundt livet, det var de ofte før i tiden. De hadde ikke så mye mat...De neste generasjoner var kanskje en blanding av storspisere, slankere og trenings narkomaner. Bunadene har spor etter både inn og ut sying. Dette er gjort uten hensyn til hvor alt stoffet i stakken er plassert. Resultatet viser seg når 2016 konfirmanten skal overta herligheten; stakken henger med alle foldene bak på rumpa, og gjør den både baktung og uformelig. 

Under slike forhold er det bare dampjern som funker. Her må alt rekkes opp, og nye folder legges. Men har du noensinne dampet klede av ull? Som attpåtil er 30 pluss år gammelt? Ikke vet jeg hva denne stakken har vært gjennom, men innom et renseri er lite sannsynlig. Jeg ser for meg uttallige støvete 17-mai tog, både asfalt og grus har lagt seg i skoningen. Den har sikkert opplevd både is, pølser, rømmegrøt og vin skvetter. Vær og vind har også gjort sitt. Og hva vet jeg, den har kanskje vært med på noen runder i høyet og...

Uansett, se for deg aromaen som stiger til værs når jeg kommer med dampjernet mitt. Det lukter ikke akkurat nyvasket for å si det sånn. Det er en grunn til at jeg damper med åpent vindu.

Selv om jeg ikke er så glad i bunader så liker jeg å sy dem. Det er herlig å sitte og jobbe i fred. Ingen som maser, bare meg, symaskinen, dampjernet og radioen. Og nå begynner jeg å bli ganske flink. Jeg kan så mye mer om bunad enn for noen år siden. 

Jeg kom til å tenke på min egen bunad. Kanskje jeg skulle ta den frem igjen og se om jeg kunne finne ut hva det er som gjør at jeg misliker den slik? 

Det første som slo meg da jeg dro den frem fra skapet, var støvet. Har jeg noensinne hatt den på renseri? Lite sannsynlig. Bunaden min så  akkurat ut som dem jeg fikk inn til reparasjon. Faktisk litt værre. Den har også blitt sydd ut flere ganger. Og den var skikkelig baktung. Og der var hele forklaringen, den var blitt skikkelig deformert. Ikke rart jeg ikke likte den. 

Men nå har jeg fikset den. Jeg kjenner at jeg nesten gleder meg til å bruke den. Første test blir i konfirmasjonen til nevøen min i morgen. Blir det en suksess så skal jeg jaggu ta den på meg og sprade stolt rundt i Bergen by på selveste bunads dagen, 17-mai.

Har du også en "misforstått" bunad i skapet?  Eller trenger du ny bunad? Ta kontakt med meg eller MollyMe på Lindås senter. Jeg kan ikke love at du vil elske bunaden din igjen, men det er absolutt verdt et forsøk.:).

Jeg tror jeg kommer til å elske min igjen.;)



Støvet må luftes vekk. Godt med bunads lufte vær.



Jeg ble for sen med å levere inn sølvet til rensing. Men noen timer i salmiakk og zalo vann hjelper litt.

Egoist weekend

Jeg har vært på Våga i Sveio denne helgen. Min gode venninne Monica fra Haugesund hadde invitert meg. Til egoist weekend. Jeg undret meg litt på hva som lå i det begrepet, men fikk forklart at det var en helg der vi skulle sulle rundt i jogge bukse og drikke masse champagne. Mann, barn, klesvask, husvask og andre husmor plikter skulle legges igjen hjemme. Vi skulle bare tenke på oss selv og vårt eget velvære. 

Nå må jeg innrømme at jeg har det slik de fleste helger, men sjelden under arrangerte omstendigheter. Jeg følte at dette var noe jeg var god på. Dette kunne jeg ikke gå glipp av. 

Det ble en super helg. Vin, god mat, kjekke damer, pakke lek, utflukt, grilling, isbading og jacuzzi gjorde underverket. Tusen takk for at jeg fikk komme Monica, og tusen takk til alle de kjekke damene som laget mat, ryddet, vasket opp og serverte champagne. Mitt lille bidrag med å riste bordduken to ganger håper jeg var til god hjelp og fører til ny invitasjon neste år😊.


Champagne og jacuzzi, perfekt kombinasjon.


Herlig tur i skogen.



Nam nam😊
 

 

Heftige sluser og finnerlønn

For en helg. Fantastisk vær, sol fra skyfri himmel og varme i solveggen. Endelig vår. I alle fall på dagtid...

Denne helgen var som skapt for en microadventure. En kajakk adventure. All by myself...

Jeg var veldig glad i kajakken min, en Boreal design Muktuk. Den var perfekt til meg og vi var på mange turer ilag. Dessverre solgte jeg den for noen år siden. For en billett til USA... Jeg har angret mange ganger, men der og da trengte jeg billetten mer en kajakken.

Nå er jeg så heldig å ha en søster som har kajakk. Den fikk jeg låne i helgen. 


Jeg startet fra Fjellanger litt sent fredags kveld. Planen var å finne en overnattings plass tilrettelagt for padlere i retning Marås. Det ble fort mørk. Jeg fant ikke denne plassen men endte istede på en kjempe fin liten odde. Ganske så mørk var det blitt, jeg fikk opp teltet, fyrt opp et bål og skjenket rødvin i koppen i rekordfart. Pølser ble grillet sammen med sokker og sko.


Natten ble ganske kald. Det var is på kajakken da jeg la meg. Jeg frøs litt, men det gikk greit. Jeg var ganske stiv og støl etter padlingen, og sov litt dårlig. Neste morgen hadde jeg hodepine, vondt i nakken og i armene. Jeg lurte på om jeg ikke like godt skulle pakke sammen og dra hjem. Som vanlig så lurte jeg på hva i alle verden det var jeg holdt på med... Heldigvis hadde jeg med meg paracet. Jeg hev innpå en dose og tok en frokost hvil. Det hjalp. 


Da jeg skulle lesse opp kajakken la jeg merke til noe som fløt i vannet litt ute. Det lignet mistenkelig på ene padle hansken min... Jeg kom meg i kajakken og padlet etter. Det var hansken. Dessverre bare den ene. Den andre må ha seilt lengre av gårde. Så nå mangler jeg en Sølvkroken padle hanske str L høyre hånd. Om noen finner den innover fjorden en plass mot Marås, så blir jeg kjempe glad om dere leverer den hos Mollyme på Lindås senter. Kr. 100,- i finnerlønn. Det er forresten pappa sine hansker jeg har lånt...


Turen fortsatte. Jeg er sånn passe kjent i området, men har studert litt på kartet. Planen var å prøve Lindås slusene. Jeg var ikke sikker på hvor langt ute slusene var, så jeg havnet i Verås straumen istede... Der kom jeg gjennom på andre forsøk. 

Etter straumen padlet jeg utover på måfå. Jeg hadde ikke noen annen plan en å loffe litt rundt og finne en fin plass for kvelden. 


Som sagt så gjort. Jeg fant meg en koselig liten vik på en av øyene der ute. 

Teltet kom opp igjen, bål og rødvin kom på plass og jeg laget spagetti bolognese på stormkjøkkenet. Sokker og sko måtte grilles igjen. Faktisk klarte jeg å svi ene sokken såpass at den havnet på bålet. 

Denne natten hadde jeg ikke tenkt å fryse. Jeg varmet vann, hadde på en flaske og la i soveposen. Det hjalp noe, denne natten gikk ganske bra. Neste morgen fikk jeg sjokk da jeg kikket ut. Kajakken, teltet og bakken var dekket av frostrim. Brr....


Heldigvis kom solen og varmet opp alt. Herlig!

Sjøen lå blikkstille og det var aldeles nydelig å padle. Jeg fortsatte videre for å se om jeg kunne prøve slusene på tilbakeveien. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde peiling på hvor jeg var, men plutselig var jeg ved slusene. En cabincruiser passerte meg like før og forårsaket et lite inferno av bølger. Vannet sprute opp i kajakken og jeg ble våt. Jeg har ikke spruttrekk av den enkle grunn at jeg ikke kan eskimorulle og har ingen planer om å lære det heller. Jeg hater å havne oppned i sjøen og få vann i nesen. Men jeg har alltid med årepose og pumpe, så jeg kan komme meg oppi kajakken om jeg skulle velte. Men jeg veltet heldigvis ikke, det gikk fint. Jeg stoppet litt før selve slusene for å være sikker på at det ikke kom flere båter og at bølgene fra cabincruiseren hadde roet seg på begge sider. Slusene så ganske heftige ut. Vannet buldret og fosset gjennom. Jeg nølte litt, men kom til at det fikk bare stå til. 


Jeg satte avgårde og fosset gjennom. Det var litt skummelt men mest en fantastisk gøy opplevelse.

Etter slusene var det lett å finne tilbake til Lindås og Fjellanger. Der ventet middag, dessert og kake hos Aina. Flott avslutning på en herlig helg.



#kajakk #utpåtur #padling #friluftsliv #nordhordland

Livet uten vann

Jeg har ikke innlagt vann, noe som er en selvfølge i det moderne Norge. Jeg har to ti liters dunker som jeg bruker til å hente vann hos naboen. Det gjør jeg kanskje to til tre ganger i uken. En blir veldig bevisst på hvor mye vann en bruker når en lever slik. Skal jeg dusje hver dag betyr det å hente mer vann. Men er det nødvendig å dusje hver dag? Ifølge undersøkelser så er det ikke det. For mye dusjing kan forstyrre kroppens naturlige bakterieflora, gi uttørking av huden og vaske bort det beskyttende fettlaget i overhuden. Når en ser det på denne måten er det absolutt en fordel å ikke ha innlagt vann, det blir automatisk mindre dusjing.


Det er ca. to hundre meter frem og tilbake til naboen. Det er ingen krise, det er trim. Men nå har jeg kjøpt en ekstern vanntank. Den rommer 1000 liter. Skal jeg fylle den opp så har jeg regnet ut at jeg må gå frem og tilbake til naboen  50 ganger. Det blir 10 kilometer. Når jeg antar at hver tur tar meg ca. 15 minutter så kommer jeg til å bruke 12,5 timer på å få full tank.  Dette er jo god trim, men jeg ser for meg at armene mine kommer til å bli ganske lange. Men om jeg fordeler det på to uker, blir det i underkant av en time hver dag. Ikke så ille det. Og full tank vil si at jeg har vann i ca. 4,5 måneder. Så sant  jeg ikke faller for fristelsen til dusje oftere...


Det finners en annen metode. Jeg skal lage en oppsamlingstrakt i toppen av tanken og samle regnvann. Det kommer til å ta mindre enn 12,5 timer å få full tank på den måten! Tenker jeg. Blir spennende å se.

På ville veier

Bilen min er litt sliten fortiden. Den har litt problemer med en bremse calip. Derfor fikk den stå i fred i dag. Dagens utflukt måtte skje i nabolaget. Å gå tur langs veien er ganske kjedelig, men i kombinasjon med  ett fjell, kunne det bli en liten microadventure. 



Jeg startet hjemmefra og gikk innover bilveien mot Hjelmås. I Fyllingen fant jeg stien som går opp til Hersnipo. Stien opp dit er lett å følge. Turen er litt bratt, noe flatt og passe krevende. Det var ganske gjørmete og vått, helt normalt for Vestlandet. Men det var greit for da fikk jeg konstatert en gang til at mine nye fantastisk fjellsko ikke er vanntett som lovet. Men de er gode å gå med, så jeg beholder dem litt til.



På toppen er det som topper flest, en bok du kan skrive navnet ditt i. Boken er plassert i ett lite hus. Takk til kreative sjeler som har laget det,  veldig bra.



Istede for å snu og gå tilbake, fortsatte jeg over fjellet. Målet var Søreide. Stien ned dit er ganske bratt, men gode ildsjeler i bygden har festet tau og laget trappetrinn på utsatte steder. Flott gjort.



På veien ned fant jeg ut at jeg kunne holde mot høyre for å spare litt asfalt gåing. Det så ut som om det gikk en sti der. Det viste det seg at det ikke gjorde, det var ett hjortetråkk. Jeg fikk assosiasjoner til barndommens søndagsturer. Den gangen hendte det rett som det var at vi havnet på villspor i noen stikkende einebusker. Men det hørte liksom med, det ble ikke skikkelig søndagstur uten en rift eller to i klærene.



Nå gikk det ikke så ille i dag. Jeg kom meg ganske lett ned til hovedveien og gikk et stykke på den før jeg kunne velge en skogsvei siste biten.



Vel tilbake til mitt bittelille hjem kunne jeg konstatere at jeg hadde vært ute i tre timer og tilbakelagt en mil. Det var en flott tur, ikke bare rett opp og ned på en topp som jeg vanligvis gjør, men en rundtur i nærområdet. 
Jeg angret litt på at jeg ikke hadde tatt med noe varmt å drikke og mat, det gjør så godt å være ute, jeg kunne brukt lengre tid.
En av utfordringene i boken Microadventures av Alastair Humphrey, er å overnatte under åpen himmel på ett nytt sted. Kan det bare slutte å regne noen dager snart så er jeg klar for denne utfordringen. Noen som blir med?😊

#søndagstur #fjelltur #ut #natur #utflukt #nordhordland 

Les mer i arkivet » Oktober 2016 » September 2016 » August 2016
Lise Kristine Viken

Lise Kristine Viken

44, Lindås

Velkommen innom bloggen min som handler om alt mulig av ting og tang som jeg finner på. Jeg bor fortiden i en campingvogn, har eget design firma, syr bunadsdeler og er ansatt hos Noosa AS som demokonsulent. Travelt og hektisk liv, men jeg har det kjempefint! Jeg sprang min første halvmaraton i Bath mars i år. En tøff, men flott opplevelse som gav mersmak. Jeg skal være med til neste år også.:) Sommeren i fjor og i år har jeg brukt på fantastiske fjellturer med full oppakning. Jeg er blitt en skikkelig turjenter som er hekta på tur. Les mer om alle turene mine i bloggen.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits