Da er jeg godt i gang med å gå Norge på langs. Så langt har det vært både opp og nedturer. Været har vist seg å spille en større rolle enn jeg hadde trodd.
Underveis legger jeg jevnlig ut bilder og info på både Instagram og Facebook. Jeg kommer ikke til å skrive noe særlig i bloggen, det er mulig det holder med de sosiale mediene. Og så må jeg jo spare på stoffet, planen er å skrive en bok om alle opplevelsene.
Etter å ha studert kartet og lest blogger til andre som har gått Norge på langs, har jeg funnet det jeg tror er den beste ruten. Planen er å gå mest mulig i fjellområder, men det er vanskelig å unngå asfalt. Første del fra Lindesnes til Røros ser ganske ok ut. Det starter riktignok med flere dager på asfalt, men jeg får tenke på det som oppvarming. Etterhvert blir det mange DNT-stier å navigere etter. Men jo lengre nord jeg beveger meg, jo større blir utfordringene. Her er det partier uten merket sti og det kan gå mange dager mellom tilgang på mat.
Nettopp dette med tilgang på mat er neste prosjekt i planleggingen. Nå begynner jobben med å finne steder underveis hvor hjemmepatruljen (mine foreldre), kan sende pakker med mat og andre ting jeg måtte trenge underveis. Turlaget har flere hytter langs ruten og mange av dem selger proviant. Men det er stive priser så jeg satser på en blanding av pakker, matbutikker og noe proviant fra hyttene.
Her er en forkortet utgave av reiseruten min. Den er kanskje litt ambisiøs. Jeg blir mektig imponert om jeg klarer å følge den til punkt og prikke. Det blir nok noen dager pluss og minus her og der. Jeg bestiller ikke flybillett hjem før jeg begynner turen, for å si det sånn!
I beslutningsprosessen, som egentlig har vart helt siden jeg kom hjem fra USA i 2017, har jeg vært innom flere alternativ. I fjor sommer var jeg overbevist om at jeg skulle padle hele Norskekysten. Men det føltes litt langt og da pappa foreslo at jeg heller kunne padle Norge på tvers, ja da tenkte jeg at det måtte bli bra.
Det skulle jeg gjøre i fjor sommer. Men jeg endte opp med å bruke størsteparten av sommeren til å skrive bok og lete etter en jobb. Så prøvde jeg meg på en padletur rundt Osterøy. Det skulle ta tre dager. Den andre dagen fikk jeg følge av min bror og nevø i seilbåt. Fristelsen ble for stor og jeg mønstret av kajakken og klatret ombord i seilbåten. Det store padleeventyret ble lagt på is og jeg innsåg at jeg foretrekker fotturer i fjellet.
Når det var avgjort måtte jeg finne en passende rute. Jeg var ganske bestemt på at jeg ikke hadde lyst å reise til andre siden av jordkloden denne gangen, det måtte bli noe nærmere. Så kom jeg over bøkene til Lise Foss om vandreruten E1 i Europa. Perfekt, tenkte jeg. Men ruten var ganske lang, fra nordkapp i nord til Sicilia i sør. Det føltes litt i lengste laget, jeg hadde ikke lyst å være på tur i mer enn maks fire måneder.
Jeg bestemte meg for å ta deler av ruten. Jeg valgte meg Skandinavia. Turen ville ta cirka fire måneder. Men iløpet av vinteren begynte jeg å tenke. E1 gjennom Norge er nesten som å gå Norge på langs. Og å gå på fottur i Danmark hørtes ufattelig kjedelig ut og i Sverige er det mye skog.
Plutselig slo det meg, jeg skal selvsagt gå Norge på langs. Det er jo helt perfekt. Jeg er aldri langt hjemmefra og jeg trenger ikke bruke mer enn cirka tre måneder.
Etter et lengre møte med både regnskapsfører og økonomisjef (som begge er meg), kom jeg frem til at dette klarer jeg fint økonomisk. Jeg har jobbet hos lokalavisen Strilen det siste halvåret, men er ikke fast ansatt. Å «stikke» av i tre måneder er helt innafor tenker jeg. Er jeg heldig så har de fremdeles oppdrag til meg når jeg kommer luskende tilbake til høsten.
Nå er planleggingen i full gang. Om knappe tre måneder legger jeg ut på nok en langtur. Først ut er en liten test av utstyr. Jeg har rotet frem både sekk og sovepose, i ettermiddag skal jeg ut på en overnattings-ekspedisjon i nærområdet.
