Det ble en impulsiv handling. Jeg lot meg fascinere av NRK og Monsens program, Hardangervidda, minutt for minutt. Etter å ha fulgt programmet noen timer på tv forrige torsdag, bestilte jeg togbillett, tur/retur Ustaoset. Jeg tenkte å hoppe av toget på Haugastøl, og returnere til Ustaoset noen dager senere. Monsen og gjengen skulle jeg finne på Heinseter lørdag ettermiddag. Men først ville jeg gå litt alene, og nyte freden og roen som bare finnes høyt oppe på vidden.
Fredag morgen kjørte jeg til Arna og hoppet på toget. Da vi nærmet oss Haugastøl, sakket ikke toget farten. Jeg hadde ikke noe valg og måtte gå av på Ustaoset. Der kom jeg i prat med noen kjekke karer, som kunne fortelle at det gikk en buss tilbake til Haugastøl om cirka en time. Det passet bra, jeg hadde ikke dårlig tid.
Fra Haugastøl gikk jeg lenge langs hovedveien, før jeg skjønte at jeg var på villspor. En hyggelig mann stoppet, og guidet meg på rett vei. Jeg var ikke den første som gikk feil, sa han.
Endelig oppe i det fantastiske høyfjellet nøt jeg solen og varmen. Og lite folk. Enn så lenge…
Jeg gikk i cirka fire timer før jeg slo opp teltet ved en liten elv. Kvelden kom, jeg krøp ned i soveposen og digget å være på fottur igjen.
Neste dag gikk jeg innom Fagerheim turiststugi. Der klarte jeg ikke å motstå fristelsen, og snopte en gulrotkake og en Solo.
Videre mot Heinseter, lurte jeg på om jeg skulle overnatte et sted for meg selv før jeg kom frem. Det var så herlig å nyte freden og roen på fjellet, jeg vurderte sterkt å droppe Monsen og co.
Men da jeg nærmet meg Heinseter, registrerte jeg at teltene var spredt rundt ved elven, det så ut til å være god plass. Nede på tunet var det passe med folk og ikke kaotisk. Jeg slapp å stå lenge i kø for å kjøpe en herlig, kald øl.
Jeg fant en plass ved elven og slo opp teltet. Lagde meg middag og slappet av. Det begynte å bli ganske kjølig, så jeg tok tidlig kveld.
Neste morgen gikk jeg tilbake til tunet. Det var full aktivitet, NRK folk og diverse kjente og ukjente kjendiser, svirret rundt. Artig å se alt “live”. Så godt som alle “følgerene”, begynnte å gå før Monsen. Det passet visst best slik. Jeg gikk et lite stykke, før jeg satt meg på en stein og ventet. Jeg skulle jo “stalke” Monsen, ikke omvendt…
Og plutselig var de der; kamera folk, bærere, regisører, Monsen og hele gjengen. Da kunne jeg endelig dilte etter.
Det gikk sakte fremover, Monsen måtte stadig stoppe og intervjue noen, det ble mange pauser. Endelig fremme ved Tuva turisthytte,
ble det stor fest. Et folkehav hadde møtt frem for å hylle helten, og alle de andre som hadde gått i fire dager.
Jeg kjøpte en brus og en sjokolade, før jeg trakk meg stille og rolig tilbake til nærmeste vann. Der slo jeg opp telt og koste meg alene. Skikkelig usosial og kjedelig… jaja… Jeg må innrømme at jeg følte meg mer ensom i folkemengden hvor jeg kjente ingen, en mutters alene ved teltet mitt.
Lydene fra festen nådde meg, så da var jeg no litt med på morroa.
Neste morgen gikk jeg det korte stykket tilbake til Ustaoset og tok toget hjem.
Jeg hadde en kjempe herlig tur (med unntak av noen kalde netter). Hardangervidda er fantastisk, det er lett å finne frem, og rutevalgene er mange. Anbefaler gjerne ruten jeg tok: Haugastøl – Fagerheim turiststugi – Heinseter – Tuva turisthytte – Ustaoset.
#hardangervidda #fottur #nrkmonsen #hardangerviddaminuttforminutt #fjelltid #turjenter #mittlekeland #friluftsliv #utno
