Neste morgen var det heldigvis opplett. Alt blir så mye enklere med teltliv når det ikke regner. Men jeg må innrømme at det er vanskelig å komme seg opp og igang. Når det er varmt og godt i teltet og solen sakte men sikkert tørker nattens dugg, ja da trenger jeg et spark bak for å starte dagen.

Jeg kom meg avgårde tilslutt. Bare for å oppdage at jeg hadde mange timer med mer søle, gjørme og vann foran meg. I tillegg var det tett buskas flere steder. Det varte og rakk helt frem til Hallsetstølen. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg gikk en litt annen rute en jeg hadde planlagt. Det var bare å innse at jeg fikk for liten tid om jeg skulle innom Selhamar og Volahytta. Ved Hallsetstølen gikk jeg over fjellet og innover mot Rappen hvor jeg overnattet. Det kom en regnskur i løpet av dagen, men den gav seg heldigvis til kvelden. En nydelig plass. Stiller og fredelig, i hvert fall før de forbaska sauene trampet inn på tunet og lagde et voldsomt spetakkel kl 7 om morgenen….grrrrrr..

Takket være de teite sauen kom jeg meg fort avgårde. Det ble en forholdsvis kort etappe før jeg fant anleggsveien ned mot Vossadalen. Jeg prøvde å haike siden veien var lang og bratt, men det var lite trafikk. En kjekkas i nystrøken tom audi freste lett forbi meg. En svett sliten kjerring i førtiårene med full oppakning, falt merkelig nok ikke i smak….

Etter langt om lenge kom jeg ned til hovedveien. Det skulle gå buss om noen timer, men det fantes ikke noe busstopp. Det var ikke annet å gjøre en å begynne å gå. Jeg liker ikke å haike men nå var jeg sliten. Å haike viste seg å være vanskelig. Ingen stoppet. Jeg trodde ikke jeg så så skummelt og svett ut… Men folk er vel forsiktige, for alt det kunne vite så gikk jeg rundt med bomber i sekken…

Jeg hadde nesten gitt opp og trodde jeg måtte gå de 4 milene til Voss, da en hyggelig fransk turist stoppet. Siden han var turist så måtte han stoppe å ta bilder av trøtte fosser underveis. Han trengte overnatting på Voss, og jeg booket hotell for han mens vi kjørt. Han kjørte som en franskmann og bannet på fransk, så det ble en underholdende tur:)

Jeg tok turen til campingplassen, via essoen for å kjøpe en skikkelig feit Burger og pepsimax. Herlig mat øyeblikk.

Jeg fikk dusjet, vasket klær og tatt meg en øl før sengetid. Fantastisk deilig med litt luksus etter flere dager i villmarken. Beina er skikkelig hovne og ømme med både vannblemmer og gnagsår, så no er det godt å loffe rundt i crocks mens jeg venter på toget. Nå går ferden videre til Geilo og over Hardangervidda til Rjukan. Jeg får følge av Siren og Aina som kommer med toget fra Arna, gleder meg skikkelig.:)

English:

Next morning there was fortunately no rain. Everything becomes so much easier on a camping trip when it’s not raining. But I must admit that it is difficult to get up and go. When it is warm and well in the tent and the sun slowly dries the dew, yes then I need a kick behind to start the day. I got off eventually. Only to discover that I had many hours with more mud and water in front of me. In addition, there was dense shrubbery several places. It lasted until Hallset Stølen. I went on a different route than I had planned. I realize that I had too little time to reach Voss in time so I had to skip Selhamar and Volahytta. By Hallset Stølen I went over the mountain and inward toward Rappen where I camped. A lovely place. Still and peaceful, at least until they bloomin sheep trampled into the yard and made a violent riot at 7 am …. grrrrrr .. Thanks to the stupid sheep I got an early start. It was a relatively short hike before I found the service road towards Voss Valley. I tried to hitchhike since the road was long and steep, but there was little traffic. A man in a empty audi drove past me. A sweaty tired woman in her forties with full pack; no wonder he did not stop …. After a long walk I came down to the main road. I would take the bus, but there was no bus stop and there where hours before the bus would come. There was nothing else to do but to start walking. I do not like to hitchhike but now I was tired. To hitchhike proved difficult. No one stopped. I did not think I looked so scary and sweaty… But people are beeing cautious, for all they knew i could have my backpack filled with bombs … I had almost given up and thought I had to go the 40 kilometer to Voss, then a nice French tourist stoped. Since he was a tourist, he had to stop to take pictures of waterfalls along the way. He needed accommodation in Voss, and I called and booked the hotel for him while he drove. He drove like a French man and swore in French, so it was an entertaining trip 🙂 

At Voss I went to the campsite, bought a big burger and a pepsimax on the way. Delightful food moment. I got showered, washed clothes and had a beer before bed. Fantastic delicious with a little luxury after several days in the wilderness. My legs were really swollen and tender with blisters and chafing, so now it was good to cruise around in slippers while waiting for the train. Now the journey continues to Geilo and over Hardangervidda to Rjukan. I will be joined by my friend Siren and sister Aina, coming by train from Bergen. I am really looking forward to get company on the next hike. 🙂

Så da gikk jeg videre da. Det tok ikke lang tid før jeg ble våt og angret litt. Stien var ikke noe særlig artig, veldig ulendt terreng, mye snø krysninger og vått. Jeg traff to tyskere som hadde gått fra Voss. Gjennomvåte de også, men hyggelig og blid var de. 

Etter langt om lenge ( jeg slet veldig med tung sekk og slitne bein), fant jeg Norddalshytta. Der traff jeg igjen paret som hadde gått forbi meg. Veldig kjekke folk som hadde gått mye i fjellet og hadde mange gode tips og råd. De hadde med seg hund, så da måtte de sove i “hundehuset”, og jeg fikk hele den store hytta for meg selv. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Veldig flott hytte både Norddalshytta og Vardadalsbu. Jeg er utrolig glad for at jeg kunne overnatte der, tørke alt og slappe av foran en god og varm vedovn. 

Neste dag våknet jeg opp til tåke som gradvis lettet og viste den fantastiske utsikten jeg ikke hadde sett dagen før. 

For en plass og for en lykke å våkne opp til en slik flott dag.

Paret i “hundehuset” kom seg avgårde før meg. Det var jeg veldig glad for, for da kunne jeg følge fotsporene deres over alle snø krysninger som jeg er litt skeptisk til. Jeg fikk litt skrekken i fjor da jeg gikk alene over flere skumle skavler. Men nå følte jeg meg ganske trygg med at erfarne folk hadde gått der like før meg. 

Like før jeg gikk fra Norddalshytta så jeg to typer i lett jogg oppover mot hytta. Jeg regnet ikke med at det tok så lang tid før de tok meg igjen. Litt oppå første topp tok jeg en pause og der spratt de forbi meg. Tenk å være så sprek, jeg er helt sjokka. Men de såg ut som om de var laget av kun skinn og bein, i motsetning til meg som har mer enn nok av både kjøtt og flesk. Hyggelige karer forresten, de tok seg tid til et mini stopp og pratet litt.

Veien videre var forholdsvis fin. Litt mye snø, men greit å komme seg over. Været var nydelig, godt og varmt. Jeg tok lunsj pause før siste topp, varm havregrøt og te gir god energi. Jeg var ganske mettet av snø, så da jeg kikket ned i dalen til Solrenningen ble jeg positivt overrasket. Der var det grønt og ikke en hvit flekk å se. Nydelig utsikt. Nedstigningen var ganske bratt og gikk dessverre over til gjørme på slutten. Jeg gikk litt på tryne og fikk meg et aldri så lite gjørmebad…

Ved Solrenningen var der noen koselige folk jeg pratet med før jeg gikk videre nedover mot Stølsvatnet og campet der. Stien er ganske myrete og tragisk, men de har hatt Sherpa folk på besøk som har lagt ut tre broer og steiheller. Helt supert.

Det var fremdeles ganske kaldt i vannet, men det var godt å få vasket av seg litt svette og gjørme. Herlig dag. Sov sånn passe, blir alltid vekt av sauer som skrangler rundt med bjellene sine og breker..sover ikke sauene om natten?

Fortsettelse følger straks…:)

English:

So I went on. It did not take long before I was wet and miserable. The trail was not much fun, very rugged terrain, heavy snow crossings and wet. I met two Germans who had hiked from Voss. Soggy wet but nice and positive people. After a long, long time (I struggled with my very heavy bag and tired legs), I found Norddal cabin. There I met the couple who had gone past me. Very nice people who were experience mountain hikers and had lots of good tips and advice. They brought with them a dog, so they had to sleep in the “dog house” and I got the big cabin for myself. Very nice cabin both Norddal cabin and Vardadalsbu. I’m really happy that I could stay there, dry everything and relax in front of a good and warm wood stove.
The next day I woke up to fog that gradually relieved and showed the wonderful view I had not seen the day before.
What a beautiful place and a bliss to wake up to such a great day.

The couple in “dog house” broke off before me. I was very happy, because then I could follow their footsteps of all snow crossings that I am a bit skeptical. I got a little fright last year when I went alone over several creepy crests. But now I felt pretty safe with that experienced people had gone there just before me.

The road ahead was relatively nice. A bit of snow, but okay to get over. The weather was beautiful, nice and warm. I took lunch break before the final summit, hot oatmeal and tea provides good energy. I was quite saturated with snow, so when I looked down into the valley to Solrenningen cabin I was pleasantly surprised. There was green and not a white spot to see. Beautiful view. The descent was quite steep and went sadly over to mud at the end. I slipped once and got really muddy..

By Solrenningen were there some nice people I talked to before I went on down towards Stølsvatnet lake and camped there. The trail was quite marshy and tragic, but they have had Sherpa people working there who has layed out three bridges and rocks to walk on. 

The water was still pretty cold, but it was great to was off sweat and mud. It had been a wonderful day. Did not get a good night sleep, the annoying sheep’s woke me up several times. Doesn’t the sheep’s sleep at night?

Sekken var atfor tung, ingen tvil om det. Vekten havnet på litt undrer 20 kg. Den burde ikke ha veiet mer enn 15 kg. Men sånn ble det, jeg måtte bare ha med litt ekstra klær, jeg orket ikke tanken på å fryse slik som jeg gjorde i fjor.

Turen startet som planlagt ved Storavatnet i lett regn. Vi hadde lenge troen på at været skulle lette, men det skjedde dessverre ikke. Det regnet jevnt og trutt hele dagen. Alt regnet førte til mye ekstra vann i elver og stryk. Vi var ikke komt langt avgårde før vi måtte ta av skoene å vade over elven. Og det tok egentlig ikke lang tid før det ikke spilte noen rolle, skoene var gjennomvåt etter ca to timer. Det var forresten vi også. Det var bare å innse at det finnes både dårlige klær og dårlig vær.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Håpet var å nå Vardadalsbu og overnatte der. Men ca 5 km fra hytten hadde jeg fått mer enn nok. Jeg var iskald, gjennomvåt og beina hadde ingen flere muskler til å bære monster sekken. Jeg tror pappa hadde det ganske likt, så vi ble enig om å slå opp teltene, få på tørre klær og spise noe varmt. 

Natten gikk faktisk ganske greit, vi sov noenlunde bra og frøs lite. Neste morgen var været litt bedre, bare litt yr og tåke. Pappa pakket sammen først for å gå tilbake samme vei. Utrolig kjekt å ha han med på tur, like blid uansett hvor sliten han er.

Jeg tok det litt med ro før jeg fortsatte turen alene. Siden mesteparten av klærene mine var gjennomvåt, ble sekken om mulig enda tyngre… I tillegg hadde jeg fått låne satellitt gps og powerbank av pappa, som også bidro til at vekten økte. Planen la seg selv, jeg måtte innom Vardadalsbu på dag besøk og tørke klær.

Jeg brukte ikke så lang tid dit heldigvis. Og flaks for meg så hadde det vært noen der og fyrt i ovnen ganske nylig. Det var ubeskrivelig deilig å komme inn i en varm og god hytte. Lykke.

Jeg ble der noen timer til det meste var ganske tørt. Det var litt fristende å bli der over natten, men været var mye bedre og jeg ville videre.

Jeg gikk bare noen få timer før jeg slo leir i en nydelig liten dal som heter Vestredalbotn. Solen kom frem og det ble faktisk mulig å nesten ta seg en dukkert. Litt for kaldt for pysen meg. 

Natten gikk kjempe fint, jeg frøs ikke. Om jeg skulle ha noe å klage på så må det være de tre fossene som ingen slo av om natten. Litt av ett bråk, men litt koselig og.

Neste morgen plasket det. Skikkelig utrivelig ble det. Jeg ventet og ventet på at det skulle slutte lenge nok til at jeg kunne få pakke sammen og komme meg videre. Det skjedde aldri. Jeg ble mer og mer miserabel der jeg satt. Kartet kom frem og jeg fant ut at nei nå gadd jeg ikke en møkka våt dag til. Det viste seg at fra dalene gikk det en sti nedover til Steinsland. Jeg synes det virket som en fantastisk ide og begynte å pakke sammen. For å være helt sikker på at jeg tok rett avgjørelse sendte jeg en vær forespørsel på satellitt gpsn. Den kunne fortelle at det skulle bli sol og 24 grader neste dag… Men de neste to dagene deretter skulle det regne igjen. Jeg var fortsatt ganske bestemt på å avbryte turen, men da jeg stakk hodet ut av teltet så jeg til min forbauselse to personer som gikk forbi. De var de første personene jeg hadde sett på turen så da ble jeg litt motivert til å fortsette. Også viste jeg at neste hytte var Norddalshytta der jeg kunne legge meg inn til tørk. 

Fortsettelse følger……

English:

The sack was way too heavy, no doubt about it, almost 20 kg. It should not have weighed more than 15 kg. But thats how it was. I just had to have some extra clothes, I could not bear to freeze as I did last year. 

The tour started as scheduled at Storavatnet in light rain. We had long hoped that the weather should ease, but it never happened. It rained steadily all day. 

All the rain caused much extra water in rivers and rapids. We had to take our shoes off to walk over a river. But after two hours the shoes were soaked anyway. We realize that there are both bad clothes and bad weather.

The hope was to reach Vardadalsbu cabin and stay there at night. But about 5 km from the lodge I had had more than enough. I was ice cold, soaked and my legs had no more muscle to carry my monster bag. I think Dad had it pretty similar, so we agreed to put up tents, get into dry clothes and eat something hot. The night went actually quite okay, we slept fairly well and froze little. The next morning the weather was a little better, just a little drizzle and fog. 

Dad packed up his stuff to return the same way. Incredibly nice to have him on the trip, always positiv no matter how tired he is.

I took it easy before I continued the trip alone. Since most of the clothes were soaked, the sack was if possible even heavier … In addition, I had borrowed satellite GPS and power bank of dad, who also contributed to the weight increased. I had to stop at Vardadalsbu cabin on a day visit and dry clothes. And so i did. Lucky for me someone  had been there in the morning and heated up the fireplace. It was indescribably lovely to come into a warm and good cabin. Happiness. I stayed there several hours. It was a little tempting to stay there overnight, but the weather was much better and I continue. I walked just a few hours before I camped in a lovely little valley called Vestredalbotn. The sun came out and it was actually possible to take a dip in the water.  The night went really well, I was not cold.

Next morning it was raining heavy. Really unpleasant. I waited and waited for it to stop long enough that I could pack up and move on. It never happened. I became more and more miserable as I sat there. The map came out. It turned out that from the valley i could walke a trail down to Steinsland and end my wet miserable hike. To be absolutely sure that I took the right decision I sent a weather request via the satellite gps. It could tell that it was going to be sunny and 24 degrees Celsius the next day … But the next two days then it should rain again. I was still quite determined to cancel the trip, but when I stuck my head out of the tent I saw to my astonishment two people who walked by. They were the first people I had seen on the trip so I was a little motivated to continue. Also, I knew that the next cabin was Norddal cabin where I could dry up again.

To be continued…

I morgen tidlig drar jeg på tur. To uker i den norske fjellheimen ligger foran meg. Jeg kommer til å bli våt, kald, sliten, trøtt, oppgitt, suicidal, opprømt, spent, glad, sulten og mett. Bare for å nevne noen av de tusen svingningene jeg kommer til å oppleve. 

Men jeg er ganske sikker på hva jeg ikke kommer til å oppleve: selvmords bombere, suicidal piloter, galninger med automatvåpen, killer lastebiler og sist men ikke minst, statskuppere. Verden er full av kontraster og jeg kjenner meg ganske oppgitt i dag. 

Jeg gleder meg til turen i morgen og føler meg heldig som har muligheten til å ha ferie, gjøre som jeg vil og føle meg trygg i mitt eget land. Dette setter jeg utrolig pris på og er veldig takknemlig. Jeg kan bare håpe at det vil fortsette slik i Norge og at alle vet å verdsette hvor bra vi har det. Små personlige issues blir bare bagateller i den store sammenhengen. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ønsker dere alle en trygg og god ferie.:)

Flott at det er meldt mye regn i morgen og..;(

Mye som skal med.

The backpack has returned…;)

Det er utrolig mye dill og dall på markedet som er beregnet på friluftsliv. I fjor klarte jeg å stå imot ganske mye unødvendige spontane kjøp, det hadde jeg tenkt å gjøre i år også….. Men det var før jeg tok turen innom ClasOlson. Der hadde de nemlig tilbud på solpanel lader. Jeg hadde med meg en lignende sak i fjor men den viste seg å være ubrukelige. Derfor er jeg ganske skeptisk til å prøve en ny, men jeg skulle få levere den tilbake om jeg ikke var fornøyd. Jeg har ikke fått testen den skikkelig enda, det var litt kjedelig å sitte ute å se på at den lader… Nesten like kjedelig som  finalekampen forrige søndag…

I fjor tenkte jeg at det var tull å kjøpe mini micro håndkle beregnet på tur. Men da jeg fant et knall grønt på ClasOlson til kun kr 50,-, ja da måtte jeg bare kjøpe. 

Jeg trodde også at jeg var smart og hadde kun med meg et tynt liggeunderlag som veide lite. Det var sikkert lurt nok med tanke på vekt og penger spart, men det var som å ligge på papir. I år har jeg investert i et skikkelig liggeunderlag. Det veier lite, har innebygd isolering og kommer med håndpumpe. Jeg har testet det på gulvet og det kjennes veldig bra ut. Det gjenstår selvsagt å teste det på tur, men jeg tror det kommer til å bli supert. Det nye micro håndkle funker bra som pute.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Planlegging og innkjøp begynner å falle på plass, og godt er det for nå er det bare tre dager igjen til “The return of the backpack”;)

Nå er det bare en uke igjen til jeg skal forville meg opp i vår vakre fjellheim. Forberedelsene er godt igang. Jeg har beregnet antall knekkebrød, teposer, middager og snacks som skal være med. Jeg må ha med mat for seks dager. Jeg har liste over alt av utstyr som skal ha plass i sekken. Jeg har gått inn de nye fjellskoene (i to timer….), jeg har tilogmed strikket en ekstra genser som skal hjelpe meg å holde varmen. Det ser ut som om jeg må regne med samme vær som i fjor. Skulle det bli noen godværs dager så får jeg bruke alle ull klærene til ekstra liggeunderlag. Og når vi snakker om liggeunderlag; det har jeg bestilt på nett. Merkelig nok ble det ingen storm av ivrige sponsorer etter forrige blogg innlegg som ønsket å tilby meg et liggeunderlag til testing….

Her er noen bilder fra dagens sko innkjørings tur. Og om du lurte: skoene er veldig gode, de fikk virkelig kjørt seg i søle og vann til Gladihag og Krossane. Helt komplett vanntett kan jeg ikke skryte av at de er, men de duger, jeg var bare litt fuktig på sokkene.;)

På Gladihaug med nye sko:). Nordhordlands broen i det fjerne.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På Krossane. Utsikt mot Gladihaug.

Utsikt mot Hopsdal

Min nye herlige genser i alpakka.

English:
Its only one more week until I shall stray into our beautiful mountain ranges. Preparations are well under way. I have calculated the number of crackers , tea bags, dinners and snacks to bring. I have to bring food enough for six days. I have a list of all the equipment that needs to go in my backpack . I have tested  the new hiking boots ( for two hours ….) , I have knitted an extra sweater that will help me keep warm. It looks as though I must expect the same weather as last year. Should there be some sunny days I can use all the wool clothes as extra sleeping mats . And talking about sleeping mats ; I have ordered one online. Strangely enough, there never was a storm of eager sponsors who wanted to offer me sleeping mats for testing ….

Here are some pictures from today’s new shoe testing tour . And if you were wondering : the shoes are very good, they really got tested in mud and water to Gladihag and Krossane. I can not say they are totally waterproof , but they will do, I was just a little damp on my socks.

Det måtte bare gjøres. Jeg hadde igrunn ikke noe valg. Tredje par fjellsko på ett år… Jeg måtte krype til korset og kjøpe dem selv. Jeg heter dessverre ikke Cecilie Skog eller Lars Monsen. .. Ikke er jeg 20 år og har femti tusen lesere på bloggen heller. Jeg er “mammaen til Lisbeth”, men jeg er visst gått ut på dato. Ikke har jeg sprett rumpe eller langt blondt hår heller. Jeg har heller ikke tatt bilde av meg selv i bunad uten skjorte…. 

Men kanskje det var det jeg skulle ha gjort? Det hadde sikker blitt en kjempe suksess… Da kunne jeg ha knipset med fingrene og produsentene hadde sloss om å gi meg nye sko.

Nei det er bare å innse det, skal jeg få sponsorer så må jeg sikkert finne på noe mer spennende enn å klatre i trær og sulle rundt i fjell heimen aleine. Jeg kan ikke gjøre noe med alderen eller utseende så jeg får bruke fantasien og komme på noe ekstraordinært. Men enn så lenge så håper jeg at de nye skoene holder det de lover; å være vanntett nok i sommer.:)

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Forresten så trenger jeg en kajakk..Helst en Boreal design Muktuk….Så om noen fra Boreal design skulle forville seg inn på disse sider så er det bare å ta kontakt. Jeg tester gjerne en kajakk i en uke langs kysten i august. Så snart jeg er ferdig med to uker i fjellet.;)

Og et varme isolerende liggeunderlag hadde vært fint. Merke spiller ingen rolle, her er det vekt og isolerende effekt som gjelder. Jeg fant et brukenes på XXL og på nett, men jeg får ikke til å kjøpe. Jeg tror det er lommeboken min som har gått til streik…;) Så er du produsent av et brukenes liggeunderlag, ta kontakt. Jeg lover å anbefale det til alle mine ett hundre pluss minus lesere…

Skoene matcher strikke buksen. Lykke.;)

Nysprayet og klar til test i morgen.
 

Det har bøttet ned i hele natt og formiddag. Med stor fare for at regnet ville fortsett resten av dagen, la vi mini turen til Torsteins hytten i Masfjordfjelli. Om vi kom til å bli søkkvåt, kunne vi sitte tørt under tak og planlegge langturen vår. Alle stilte med regn klær og sekk. Jeg hadde med toro og stormkjøkken.

Da vi parkerte og skulle begynne å gå, tittet solen frem. Faktisk ble været ganske bra og vi hadde opplett hele turen.

Torsteinhytten har jeg besøkt jevnlig siden jeg var liten. Det er en koselig liten seter som er ordnet og fikset på  av blant annet mine oldeforeldre og besteforeldre som hadde hytte/bosted på Masfjordnes. Jeg elsker å gå opp dit og nyte freden og roen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi fyrte opp i ovnen og brukte den som komfyr da det var en panne vi kunne låne i hytten. 

Jeg dro frem kartet og notatboken min med utstyr- og matliste fra fjorårets tur. Det gikk ganske rolig og greit for seg, det eneste som utløste litt heftig diskusjon var angående hvor mye/lite vin en burde ta med… og om hvem som skal ha høye hæler og/eller cowboy hatt på Seljord country festival som vi skal innom etter fjellturen…..

Men alle var enig om at knekkebrød er praktisk tur mat og at havregrøt er sunt. Og at vi kan ta med så mye sjokolade som vi har lyst til..;) Vi trenger mange kalorier til denne turen.

Klokken gikk altfor fort og vi måtte snart gå hjem. Vi kan ikke gå glipp av fotball kampen i kveld. Men vi fikk heldigvis tid til å klatre opp i et tre, min nye hobby. Også Aina sin nye hobby.;)

En vellykket microadventure er over og jeg gleder meg til vi skal gå en uke sammen på Hardangervidda.:)

English text below the picture.

It has rained heavy throughout the night and morning. With risk of the rain would continue the rest of the day, we took our mini trip to Torstein mountain cabin in Masfjordfjelli. If we were going to be soaking wet, we could sit under roof and plan our upcoming long trip. Everyone wore rainwear and sack. I brought food.

When we parked the sun came out.  The weather stayed pretty good and we had no more rain.

Torstein cabin I have visited regularly since I was little. It’s a cozy little cabin that are arranged and fixed on by including my great-grandparents and grandparents who had cottage / residence on Masfjordnes. I love to go up there and enjoy the peace and quiet.

We fired up the oven and used it as a stove to cook dinner.

I pulled out the map and my notebook with equipment and food list from last year’s trip. It all went very fine, the only thing that triggered some heated discussion was about how much / little wine one should take … and about who should wear high heels and / or cowboy hat at Seljord country festival after our long hike …..

But all agreed that crackers are convenient trip food and oatmeal is healthy. And we can bring as much chocolate as we want ..;) 

The time went too quickly and we soon had to go home. We can not miss the football game tonight. But we luckily got time to climb up a tree, my new hobby. Also Ainas new hobby .;)

A successful micro adventure is over and I’m looking forward to our one week hike at Hardangervidda. 🙂

Planlegging og testing er som sagt halve moroa. Det har ikke blitt tid til så mange turer med sekk, men i morgen tar vi en liten microadventure med litt i sekken. Det er bare drittvær fortiden så vi går ikke langt. Det blir mest fokus på planlegging. Planlegging av mat. Hva bør en ha med og hvor mye? På langtur er dette viktig, det nytter ikke å gå tom for mat de siste dagene. Vi hadde nok overlevd til neste hytte, men det er kjedelig å gå tom for energi midt oppe på fjellet. 

Det blir kjekt å komme seg ut på tur i morgen sammen med gjengen. Nå er det nok “ligge på sofaen med forkjølelse” dager!

Følg med i morgen, da blir det bilder og tur tips fra en forhåpentligvis vellykket microadventure.;)

English text below the picture (Google translate… hopefully understandable…;)

Planning and testing is half the fun . There has not been time for many trips with backpack but tomorrow we are doing a small micro adventure . It’s bad weather so we do not go far. It will be focuse on planning. Planning food. What should we bring along on our week long adventure and how much? On long trips , this is important , it is no use running out of food. I’m sure we would have survived to the next cabin , but it’s annoying to run out of energy in the midst of the mountains .

I can not wait to get out on tour in the morning along with the girls. I have had enough ” lie on the couch with a cold ” days!

Stay tuned tomorrow , then there will be pictures and tour tips from a hopefully successful micro adventure .; )