Hurra for meg :)

Nytt år, nye muligheter og jeg er blitt ett år eldre. Det er stort sett bare fordeler med å være i førti års alderen.  En er mer moden, mer selvsikker, tryggere på seg selv og en kan tillate seg å gi mer faen. Jeg kjenner at jeg bryr meg fint lite om hva folk måtte si og mene om meg, folk snakker uansett hva man finner på. Jeg er sprekere enn jeg har vært på tyve år. Det siste halve året har jeg jogget tre ganger mer eller mindre hver uke. Det har ikke gjort meg til en rask løper, heller utholden når jeg gidder å psyke meg opp til å løpe en mil eller mer. Jeg har begynt å gi faen i at jeg burde ha komplekser for min brede rumpe og store lår som ikke lar seg skjule i jogge tights. 

På dating siden har jeg blitt ganske trygg også, og det er bra for Mr. Right lar vente på seg. Jeg trodde jeg hadde han i fjor på denne tiden, men det ble ikke slik.

Livet mitt er veldig bra, jeg elsker å bo i mitt bitte lille hjem, jeg har en bil som virker (enn så lenge), jobb, utdanning , trening, verdens beste datter, familie og gode venner.

Det eneste jeg savner er Mr. Right. Det har blitt litt dating det siste året. Noen har vært snill og søt men ingen kjemi. Andre har sluttet å ta kontakt uten nærmere forklaring. Flere har komt med interessante uanstendige forslag men gjemmer seg bak en bilde løs profil, og havner da i “gift” kategorien min. En kar ville gi meg massasje med den ene hånden og servere champagne med den andre….Hyggelig det, men havnet i de uten bilde bunken. Noen har veldig mange saklige spørsmål som minner om ett jobb intervju. De havnet i “slitsom” kategorien. En skjønning på 23 lurte på om det var turn on at han var ung…Det var det dessverre ikke…En skjønte seg ikke på livsstilen min. Han mente campingvogn var kun til for ferier.Noen har mange små barn….Andre har små barn og samboer…

Det skal ikke være lett, men man kan vel ikke gi opp heller selv om en blir litt lei avogtil. Da er det godt å kjenne på at en har passert førti, er både moden og trygg på seg selv, og klarer fint å takle både det ene og det andre som måtte dukke opp.

Til slutt tenkte jeg at jeg skulle avkrefte litt bygdesladder: nei jeg bor ikke i campingvogn fordi jeg er gjeldslave. Så det så.;)

Ha en fortsatt strålende dag og nyt livet uansett alder, men har du passert førti så er det lov å ta seg ett glass vin og skåle med meg i dag. 😉 Tusen tusen takk for alle gratulasjoner 🙂

Så til de negative sidene ved å ha passert førti: 

Kommer ikke på noe….:)

 

Blir du med?

Jeg har fått mange henvendelser i etterkant av fjell turen min i fjor sommer. Også min søster som driver MollyMe på Lindås senter, har merket responsen. Vi har fått inntrykk av at dette er noe som flere kunne tenke seg å prøve. Men ingen har lyst å ta turen alene og problemet er å finne noen å gå med.

Dette tenkte vi at vi måtte gjøre noe med og inviterer venner og bekjente til en ukes fottur i sommer. Vi følger samme rute som jeg gikk, fra Geilo til Rjukan. Tidspunktet blir enten siste uke i juli eller den første i august,  det kommer litt an på hvor mange som vil være med og når det passer for de fleste. 

Høres dette spennende ut? Les mer i bloggen min under Turer i Norge om hvordan jeg hadde det på tur i fjor. Jeg kommer til å opprette en egen lukket gruppe på Facebook der vi kan kommunisere og planlegge. Gi meg en lyd om du vil være med i denne gruppen.

Her er noen bilder til inspirasjon og motivasjon:)

Den fantastiske følelsen av å se Gaustatoppen i det fjerne.


Rest in peace Mr. or Ms. T.


Flotte naturopplevelser garantert. 

Mitt bitte lille hjem

Det er kommet en ny bevegelse i USA. Den heter Small house movement. Det dreier seg om å nedgradere størrelsen på boligen, klare seg med mindre ting og tang, og ikke minst, spare masse penger og få ett bedre liv!

For ca ett år siden begynte jeg min egen lille small house tilværelse. Jeg kjøpte meg en campingvogn og flyttet inn. Jeg sa til venner og familien at jeg skulle bo der i alt fra en uke til fem år…. Nå har jeg klart meg kjempe bra i ett år, det har vært helt fantastisk og jeg har ikke angret en dag.

Det eneste negative har vært forteltet som ikke kunne brukes til annet enn lager og bolig for alle mus i nabolaget om vinteren, så da jeg luftet ideen om ett spikertelt for pappa, håpet jeg at han ville bli begeistret og hjelpe meg.

Det ble han heldigvis og tilbød meg material fra en bod han hadde revet. I tillegg hadde han mye isolasjon liggende som jeg kunne få. 

Planen var at det ikke skulle koste så mye. Jeg søkte på Finn etter både vindu og gulv. To vinduer fikk jeg gratis av en kar i Bergen sentrum,  flott parkett gulv fra en kjekk ungdom i Fyllingsdalen til kr. 50,- og en teak ytterdør for kr. 200,- fra Laksevåg. I tillegg fant jeg en fin kurvstol som jeg fikk gratis av en hyggelige dame som bodde like under Puddefjords broen.

Da var det bare å sette igang. Meg, pappa og nevø Eskil begynte med å fjerne teltet før stendere og bjelker ble plassert etter beste evne og nøye målinger. Siden gikk det slag i slag. Tak, vegger, gulv, vindu, dør og lister kom på plass. 

Jeg har aldri fysisk vært med å bygget noe som helst før, så dette var ganske nytt for meg. Heldigvis har jeg en tålmodig far som tok seg tid til å vise meg selv de mest idiotiske småting. Ikke ble han helt oppgitt over at jeg gjorde tullete feil heller.

Det har vært veldig lærerikt og jeg er veldig stolt over å ha spikret opp det meste av kledningen selv. Jeg ble så inspirert av snekring at jeg like godt spikret min egen skohylle og en tv-benk av paller…

Tilbygget ble noenlunde klar før jul, det gjenstår bare noe plukk utendørs og det må selvsagt males til våren. Jeg kjøpte ny sovesofa fra Ikea som jeg er kjempe fornøyd med. Stoff til gardiner fant jeg rimelig på Stoff og Stil. Stuebordet er arvegods og det søte dukkeskap som min onkel spikret til meg for hundre år siden, passer kjempe fint inn.

Jeg har ikke mange kvadratmeter  å boltre meg på, men etter at tilbygget ble ferdig føler jeg at jeg lever i ett herskapshus . Jeg kunne ikke vært mer fornøyd,  det er bare ubeskrivelig godt å bo her. 

Jeg har alt jeg trenger innen rekkevidde og det tar ikke mange minuttene å gjøre rent. Med god planlegging og litt ordenssans har jeg mer enn nok plass til tingene mine.

Tusen takk til min super snille far for at du orket å holde på med dette,  jeg vet det tok mye lengre tid en beregnet. Og takk for en fantastisk dvd som du laget underveis, du gjør deg virkelig som sinnasnekkeren.:) og takk til snille Eskil som stilte opp på kort varsel. Jeg lovet deg visst noen kroner men har jo aldri kontanter…Sorry. ..Hva er kontonummeret ditt?:)

 

 #bittelitehjem #tinyhouse #smallhouse #downsizing #litehus