Etter nesten tre uker på tur er jeg tilbake på Geilo. Jeg startet fra Rjukan tirsdag med buss til Skinnarbu, og videre med båt på Møsvatnet til Mogen turisthytte. Fra Mogen gikk turen via Lågaros,  Rauhelleren, Heinseter, Tuva turisthytte og tilslutt Geilo. 

Jeg var nok ikke like motivert denne gangen og ble fort lei. Det hjalp heller ikke at det blåste motvind og regnet hele onsdagen. Det var vått og surt og de såkalte vanntette skoene sugde til seg vann som to svamper. Om kvelden da jeg var komt meg i telt var tærene i oppløsning og mesteparten av huden prellet av på ene tåen… Ikke særlig behagelig og så heller ikke noe lekkert ut. Motivasjonen var på bånn.

Torsdag morgen var det lite vind så da stod myggen klar til angrep. Det var fristende å bli i teltet hele dagen, men det ble for dumt å la seg knekke av noen små krek, så jeg kom meg avgårde tilslutt med ca 20 ferske myggstikk… 

Fredag hadde jeg bestemt meg for å prøve å komme frem. Jeg hadde hatt litt lengre økter hver dag så jeg gav litt på for å klare det. Motivasjonen økte med tanke på at det var kjentfolk på Geilo,  Sissel, nabo og venninne, var med hele familien var på helgetur.

Hun bestilte rom på samme hotell,  som viste seg å være en luksus leilighet kun til meg. Helt herlig med luksus igjen. Utrolig hvor en setter pris på dusj og varme,  selv om jeg kun hadde hatt tre dager i telt denne gangen.. 

I morgen tar jeg toget hjem. Må innrømme at jeg er ganske sliten og veldig lei. Skal bruke helgen til å tenke ut hva jeg gjør neste uke, men det ser ut som om det blir dagsturer hjemmefra. Hardangervidda er uendelig og veldig flott, jeg kunne sikkert ha vandret rundt der en uke til, men nok er nok, been there, done that…;)

God natt fra Geilo, nå skal jeg sove i luksus seng med luksus dyne uten ull fra topp til tå i tre lag og uten sovepose med emergency blanket på toppen. Gleder meg.:)

Handlet nye forsyninger og en tjukk ullgenser. Var det sommer det var?

Mini snøggbåten.

Nok en skummel hengebro, knirket og knaket fælt.

Never ending Hardangervidda… 

Jeg skimter utforløypene på Geilo i det fjerne.. 

Geilo. 

Luksus 🙂

Da jeg kom til Rjukan i går spurte jeg resepsjonisten på gjestehuset om det gikk noe transport opp til Svinerol som var utgangspunktet for toppturen til Gaustatoppen. Noe slikt fantes dessverre ikke så jeg fortalte henne kjekt at da får jeg gå opp dit. Det mente hun var helt latterlig, det hadde ihvertfall ikke hun gjort…  Så da måtte jo selvsagt jeg gjøre det…

Jeg labbet avgårde i dag tidlig. Å gå på asfalt med fjellsko er ikke alltid like smart, men må man så må man… Da jeg var komt et stykke på oppstigningen på asfaltert vei, begynte jeg å innse at hun hadde nok et poeng.  Det var lange bratte stigninger, og det tok ALDRI slutt. Beina protesterte så godt de kunne, men til ingen nytte.

Etter langt om lenge kom jeg endelig til Svinerol og kunne begynne den egentlige turen. Men da var jo jeg allerede godt sliten, så det ble en heller tøff oppstigningen til toppen.  Men opp på steinhaugen kom jeg, ilag med mange andre iherdige vandrere. Egentlig ganske folksomt det siste stykket. Tydeligvis en veldig populær topp😁

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fantastisk utsikt og en flott tur selv om den ble noen mil lengre en nødvendig.. Nå er beina fint ferdig for kvelden,  heldigvis blir det ikke så lang tur i morgen. Da blir det først buss, så båt innover Hardangervidda et stykke før jeg setter kursen tilbake til Geilo men på en litt annen rute enn sist. 👍

Did it👍😁😊

Da er jeg tilbake på Rukjan etter en crazy helg på country festival 😜.  Er ikke så mye mer å si om den saken, har hatt det veldig kjekt med masse kjekke folk😊.

Det var artig å skifte til cowgirl for en kort stund, men konklusjonen etter helgen er at det er sunnere,  mindre risky og tryggere å være fjellgeit 😇👍😜

Ble dårlig med bilder, men klarte å knipse ett bilde av den fantastiske biffen jeg spiste to dager på rad. Mye bedre enn Toro…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Også klarte vi å knipse ett bilde ved avreise i dag…håpløse fotografer i helgen… 😛 

Jeg lå i teltet mitt lørdags kveld. Det var andre natten i telt etter at jeg hadde fortsatt turen fra Geilo. Klokken var halv ni og jeg hadde lagt meg for kvelden. Vinden ulte, teltet flagret, regnet pøste ned og jeg var iskald. Kroppen var mørbanket etter den siste uken med fjellturer både her og det..det var såvidt jeg hadde orket å varme litt vann til en posjon rett i koppen. Å dra seg ut i kulden og regnet for å pusse tennene var bare å glemme. Alt jeg orket var å ligge der å lure på hva i all verden det var jeg holdt på med… Bare noen timer tidligere hadde jeg kost meg med en solo og vaffel på Tuva turisthytte. Jeg hadde tenkt å overnatte der siden det var så dårlig vær. For kr 600 kunne jeg få seng, middag og frokost, og ikke minst, varme. Det var bare en hake, jeg måtte ligge i sovesal med andre folk. Så da trasket jeg ut i regnet og kulden da. Sovesal er ikke helt min greie, men da jeg lå i teltet å hutret senere på kvelden,  angret jeg litt. Jeg angret igrunn på hele prosjektet,  hva i all verden fikk meg til å finne på noe så komplett idiotisk som dette her? 

Men neste morgen var alt glemt. Solen tittet frem og jeg koste meg på vidda helt alene. Kokte vann til te og spiste knekkebrød med leverpostei. Det var tross alt dette jeg ville oppleve, naturen tett på og å klare meg selv.

Det har vært en fantastisk uke i fjellet. Både på godt og vondt. Kaldt og surt har det vært, jeg har vært gjennom våt og møkka lei. Men jeg har også opplevd at kroppen fungerer,  jeg tåler å trakke opp og ned fjell i sju åtte timer flere dager i strekk. Jeg takler utrolig bra å ligge midt på vidda alene i ett lite telt. Og jeg har ikke følt meg ensom, bare nytt livet og kjent på at jeg klarer meg gjennom det meste.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men du verden hvor jeg satt pris på å komme til Rjukan i dag. Jeg har lagt meg inn på hotell og hat den beste dusjen ever. Og spist en skikkelig god og feit burger på Best’n. I morgen setter jeg meg på bussen til Seljord. Fjellsko og caps byttes ut med cowboy boots og hatt, jeg har nemlig innvilget meg tre dagers “hvile” fra ferien min. 👍

Her er litt bilder fra min vandring fra Geilo til Rjukan:

 
Nydelig vær første dag fra Geilo. 

Birgithovda, en av mange topper på turen,

Min første camp etter Geilo, Skurdalsstølen. 

Ja hva skal man ha til middag i dag da..?

Flott morgen ved Breidvatnet etter en nokså kjip kveld og natt. 

Gulp.. Må jeg over der ja..? Ved Numedalslågen. 

Hele stranden og vidda for meg selv. Ved Søre Holstadtjønne, like før Mårbu fjellstue. 

Koselige Mårbu fjellstue. 

Kjøpte med meg litt digg,  ble lei av vann…


Jeg ser Gaustatoppen i det fjerne.. 

A room with a view.  Her sov jeg siste natt før nedstigningen til Rjukan. 

Jeg brukte syv dager og seks netter på turen fra Geilo til Rjukan. Jeg fulgte Turistforeningen sine merkede løyper via Hakksetstølen, Tuva turisthytte, Osestølen, Fagerskardnutane, Solheimstulen, Mårbu fjellstue, Kalhovd turisthytte og Helberghytta.

En flott rute, og ganske så snøfri. Følg med neste uke, da blir det topptur til Gaustatoppen før ny rute planlegges.😊 

Jeg har ankommet Geilo. Her skinner solen og ikke en snøflekk å se i horisonten 😁 Lykke😁

Har kjøpt meg kart, inntatt en bedre lunsj og gått på do, så nå er det bare å finne begynnelsen på fjellet der borte…😊

Går sørover mot varmen, så om ingen har hørt fra meg innen ca en uke så begynn å lete i den retningen.  Aner ikke om det er noe mobil dekning oppi der… 

Endelig var dagen kommet, jeg skulle begynne min fire ukers fjell vandring. Mamma kjørte oss til Andvik og opp Meisdalen. Første etappe gikk til Ådneburen. Som selvutnevnt tursjef hadde jeg insistert på at vi skulle opp på den toppen selv om det strengt tatt ikke var nødvendig…vi måtte tross alt gå ned igjen et stykke før turen fortsatte. Men siden den selvutnevnte tursjefen hadde studert fjell kartet i luftlinje og ikke tatt hensyn til kupert terreng, bratte juv, høye fjell og fjorder, mente hun at turen ble for kort om vi ikke tok med Ådneburen…

Det viste seg raskt at terrenget ikke var helt slik som i luftlinjen. Det ble opp og ned turer, bratte passasjer og dype nedstigninger. En grei lærepenge for tursjefen som tydligvis ikke hadde peiling på kart.

Turen gikk videre forbi mange idylliske setre langs Meisdalsvatnet og Storevatnet. Ved Storevatnet fant vi en nydelig telt plass med utsikt til Kalvedalshytta. Her ble det middag tilberedt på det nostalgiske stormkjøkkenet som har fulgt meg siden jeg var liten. Myggen og knotten ble kjempeglad for besøk, de gikk helt amok. Jeg var veldig fornøyd med mitt nyinnkjøpte myggnett, det funket helt fantastisk.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi hadde opplett hele turen, men noe varme kan jeg ikke skryte av at det var. Det ble ganske kaldt om natten og som vanlig frøs jeg. Liggeunderlaget mitt var tydligvis laget av papir for det kjentes ut som om jeg lå rett på bakken..

Neste morgen gikk turen videre til Stussdalen hvor mamma hentet oss. Jeg skiftet sovepose med Aina (hun frøs ikke om natten), og byttet telt med pappa (det veide en brøkdel av mitt..), nå var det tid for meg å fortsette turen alene. Litt vemodig å vinke farvel til de andre, det hadde vært to veldig kjekke dager.

Jeg ble kjørt til Dyrkolbotn. Jeg kom meg et godt stykke opppover før jeg fant en plass å campe for natten. Min først natt aleine gikk faktisk veldig bra, jeg hørte ikke masse mystiske lyder eller førs noe særlig.  Planen var å gå til Kalvedalshytta neste morgen om det ikke var for mye snø. Da jeg våknet var det tåkete og ganske kaldt. Jeg kom  snart til første snø hindring. Og det ble stadig flere. Ikke noe særlig artige forhold, det var bratt ned til islagte vann, så det var med hjerte i halsen jeg fortsatte. Siden jeg hadde fått god opplæring i kart etter mine første elendige forsøk, så jeg at om jeg kom meg til Veslavatnet, kunne jeg avbryte turen og gå ned til anleggsveien som førte ned til E39. Det ble det eneste fornuftige å gjøre, det var så mye snø at det var ikke noe særlig artig lengre. Det var tross alt ikke vinterferie jeg hadde tenkt meg i fire uker…

Da jeg kom ned til anleggsveien var den forsvunnet i en snøfonn som dekket tunnelen. Det ble ovehode ikke aktuelt å gå hele veien tilbake til Dyrkolbotn, jeg vurderte sterkt å overvintre til veien ble fremkommelig, men tenkte at det kunne jo være mulig å komme seg over fjellet. Som sagt så gjort, opp ett nytt fjell og ned igjen på andre siden der veien var brukbar. Tanken var å sende melding til pappa så han kunne hente meg. Dessverre var det ikke dekning før laaaangt nedi dalen… heldigvis kom pappa etter langt om lenge, og jeg kom meg hjem til varm dusj og panelovnen min! Lykke;) Det hadde vært en lang dag, nøyaktig tolv timer hadde jeg sullet rundt i fjellet..

Det meste var våt av klær, telt, sovepose og ikke minst meg selv. Det hadde regnet ganske mye de siste timene. Utrolig deilig å komme hjem, vaske alt og få en god natts søvn. Men turen er ikke avsluttet eller ferdig av den grunn, jeg måtte bare hjem å legge en ny slagplan. I morgen tar jeg toget til Geilo, der har snøen heldigvis forsvunnet!! Det ble en noe tøff start på min solo trip, men veldig lærerik. Nå føler jeg meg godt rustet til neste etappe.

Gjengen klar til tur!

Utsikt fra Ådneburen.

Myggnetting og stormkjøkken er tingen!!

Nydelig kvelds sol!

Flott natur til Stussdalen.

On my own….gulp…

Fantastisk natur i dette landet vårt!

Min første camp alene.

Irriterende mye snø….

Lunsj pause i det fri;)

Her går det visst en vei under…..

Jeg er klar for nye eventyr. Denne gangen blir det i Norges vakre fjellheim.  I morgen starter min fire ukers ferie som skal tilbringes på fottur i fjellet, aleine…😦 Sekken er pakket og klar. Ikke noen enkel oppgave, det er mye som skal være med. Fjellene roper på meg og jeg må dra.😊

Det var boken Wild av Cheryl Strayed som inspirerte meg til å dra på solo tur i fjellet. Cheryl brukte tre måneder på the Central Pacific trail, fra Mexico grensen i sør til Washington state i nord. En fantastisk reise og utfordring. 

Jeg har ikke tre måneder,  men tenker at fire uker er en god anledning til å sulle rundt i fjellet og utfordre meg selv. Å ligge alene i telt ute i villmarken er ikke noe jeg synes noe særlig om. Å ligge i telt i det hele tatt er igrunn ikke så veldig kult…jeg fryser alltid og det blir aldri mykt nok.  Men Cheryl klarte det så da klarer sikkert jeg det òg!😊

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Heldigvis får jeg følge av min far og søster de første to dagene.  Da får pappa gitt meg opplæring i kart og kompass og Aina får seg en velfortjent to dagers ferie. Og jeg slipper å bære telt og proviant i starten.😊 

Sekken veier17,5 kilo ved full oppakning. Sinsykt å skulle dra rundt med den på ryggen i fire uker… Jeg får døpe sekken til “monster” slik som Cheryl gjorde. 

Det blir oppdatering underveis, så sjekk innom iblant om du vil følge med på hvordan dette kommer til å gå…😱.