I beslutningsprosessen, som egentlig har vart helt siden jeg kom hjem fra USA i 2017, har jeg vært innom flere alternativ. I fjor sommer var jeg overbevist om at jeg skulle padle hele Norskekysten. Men det føltes litt langt og da pappa foreslo at jeg heller kunne padle Norge på tvers, ja da tenkte jeg at det måtte bli bra.

Det skulle jeg gjøre i fjor sommer. Men jeg endte opp med å bruke størsteparten av sommeren til å skrive bok og lete etter en jobb. Så prøvde jeg meg på en padletur rundt Osterøy. Det skulle ta tre dager. Den andre dagen fikk jeg følge av min bror og nevø i seilbåt. Fristelsen ble for stor og jeg mønstret av kajakken og klatret ombord i seilbåten. Det store padleeventyret ble lagt på is og jeg innsåg at jeg foretrekker fotturer i fjellet.

Når det var avgjort måtte jeg finne en passende rute. Jeg var ganske bestemt på at jeg ikke hadde lyst å reise til andre siden av jordkloden denne gangen, det måtte bli noe nærmere. Så kom jeg over bøkene til Lise Foss om vandreruten E1 i Europa. Perfekt, tenkte jeg. Men ruten var ganske lang, fra nordkapp i nord til Sicilia i sør. Det føltes litt i lengste laget, jeg hadde ikke lyst å være på tur i mer enn maks fire måneder.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg bestemte meg for å ta deler av ruten. Jeg valgte meg Skandinavia. Turen ville ta cirka fire måneder. Men iløpet av vinteren begynte jeg å tenke. E1 gjennom Norge er nesten som å gå Norge på langs. Og å gå på fottur i Danmark hørtes ufattelig kjedelig ut og i Sverige er det mye skog.

Plutselig slo det meg, jeg skal selvsagt gå Norge på langs. Det er jo helt perfekt. Jeg er aldri langt hjemmefra og jeg trenger ikke bruke mer enn cirka tre måneder.

Etter et lengre møte med både regnskapsfører og økonomisjef (som begge er meg), kom jeg frem til at dette klarer jeg fint økonomisk. Jeg har jobbet hos lokalavisen Strilen det siste halvåret, men er ikke fast ansatt. Å «stikke» av i tre måneder er helt innafor tenker jeg. Er jeg heldig så har de fremdeles oppdrag til meg når jeg kommer luskende tilbake til høsten.

Nå er planleggingen i full gang. Om knappe tre måneder legger jeg ut på nok en langtur. Først ut er en liten test av utstyr. Jeg har rotet frem både sekk og sovepose, i ettermiddag skal jeg ut på en overnattings-ekspedisjon i nærområdet.

Været i helgen tilsa at jeg burde dratt på skitur, men jeg har vært så sliten og slapp i det siste og har ikke orket å planlegge så mye.

Istede ble det en enkel tur til Krossane, men med start fra gamle tunellen ved Seim. Den ruten har jeg ikke gått før. Kjekt å prøve noe nytt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg tok med litt niste og varm ingefær te. Siden solen var fremme så tenkte jeg at det ville være gode muligheter for å sitte ned og slappe av, og sanke D-vitaminer.

Stien startet på en bratt traktorvei som varte et stykke. Så bar det inn i skogen og oppover. Snøen var trakket ned noe, men ikke nok, så jeg havnet stadig ned i dumper med snø til knærne. Til tider var det ganske slitsomt men jeg valgte å tenke på det som god trim.

Det tok meg ca 1.5 time i ganske så rolig tempo til Krossane. Tilbake gikk det mye kjappere.
Absolutt en fin tur og en kjekk forandring fra min vanlige rute fra Hopsdalen. Blir kjekt å gå turen om igjen når snøen er borte.