Da var dagen kommet, jeg skulle få oppleve Aurlandsdalen. Jeg kom meg avgårde litt tidlig, jeg var usikker på hvor lang tid jeg kom til å bruke, men jeg visste at bussen gikk kl. 16.40 i Vassbygdi og den måtte jeg nå. 

I Østerbø kvelden før var det masse folk. Jeg var redd for at det kom til å bli kø gjennom dalen. Fra teltplassen min kunne jeg se de første turgåerene. Men det så ikke ut til å bli overbefolket med det første. Det gikk faktisk veldig fint. Det ble til at jeg traff de samme folkene flere ganger da vi passerte hverandre ved pauser. Og på tur er alle sosiale og hyggelige, det var faktisk veldig kjekt! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dalen levde opp til alle forventninger. Den var virkelig spektakulær. Tidvis var det jungel, så var det dype raviner og bratte skrenter, for å ende opp i den imponerende nedstigingen fra Sinjarheim. Jeg gikk nederste del av stien i begynnelsen. Det var nylig gått et ras i Bjørnstigen, så en ble anbefalt å ikke gå der. Jeg traff en som hadde gått der og han sa det gikk helt fint. Helt greit å gå nederste del også, den var fantastisk flott. Jeg får dra tilbake en annen gang og prøve Bjørnstigen. 

Turen var lang, men fantastisk. Det var nedstigningen fra Sinjarheim som var tøffes. Der fikk knærne kjørt seg. Et stykke nedi dalen traff jeg igjen en utlending som jeg hadde gått forbi flere ganger og han var gått forbi meg. Han hadde stoppet opp og stod med blanke øyner å så tilbake på en foss. Jeg lirte av meg en høflighets frase om at det var nydelig utsikt. Han svarte andektig; its paradise. 

Jeg pratet ikke noe mer med han, men jeg ble litt rørt av hvor rørt han var. Jeg er oppvokst på vestlandet og er vant til alle disse fossene og fantastisk natur, men for en som kanskje har vokst opp i et helt annet miljø, må det ha føltes som paradis på jord. 

I Vassbygdi var det en fin vente plass med en liten kiosk. Jeg hadde beregnet mer enn god nok tid, så jeg måtte vente i over en time før bussen kom. Men det var helt greit, jeg koste meg i solen, spiste is og luftet gnagsårene. 

Bussen gikk til Flåm hvor jeg også måtte vente i over en time før neste buss. Flåm var som vanlig invadert av turister og cruise skip. Det var bare å menge seg med dem, slappe av på en kafe og spise hamburger! Og ikke minst mimre litt. Det er noen år siden, men jeg glemmer aldri de flotte kajakk turene vi har hatt mellom Gudvangen og Flåm. Det var et årlig arrangert løp som het Åreleiken. Vi pleide å ta det på to dager sammen med masse andre kjekke folk. Vi overnattet i telt underveis, hadde stort bål og mye moro. 

Mimringen tok slutt, bussen kom og jeg tok den tilbake til Arna der bilen min stod og ventet på meg. 

Det var som alltid godt å komme hjem etter en tur i villmarken, ta seg en dusj, få på rene klær og sitte i en sofa i en varm stue. Men herlighet for en flott tur jeg har hatt. Og det trenger ikke være dyrt. Om en gidder å dra med seg telt får en oppleve naturen på en helt annen måte, og en sparer mye penger. Men det hadde vært fint om noen kunne betale meg for å dra på tur, for jeg har lyst på mer, jeg har ikke tid til å dra på jobb. Jeg drømmer om å padle kajakk i Lofoten, gå Norge på langs, oppleve Rondane og Jotunheimen, stå på ski fra Finse til Haukeliseter og ikke minst, gå the Pacific crest trail på USAs vestkyst! 

English:

Finally the day had come, I would experience Aurlands valley. I got off a little early, I’m not sure how long it would take, but I knew the bus was going at 4.40 pm in Vassbygdi and I needed to be on it. In Østerbø the night before were lots of people. I was afraid that it was going to be queuing through the valley. From my tent I could see the first walkers. But it did not seem to get crowded soon. It was actually very nice.  I met the same people several times when we passed each other by pauses. And out hiking everyones social and pleasant, it was very nice! The valley lived up to all expectations. It was really spectacular. Occasionally there was jungle, there were deep ravines and steep inclines, to end up in the impressive descent from Sinjarheim. I hiked the bottom of the trail at the beginning. The trip was long, but wonderful. The descent from Sinjarheim was tough. My knees suffered hard.

A bit down the valley, I met again a foreigner I had walked past several times and he had past me. He had stopped and stood with shining eyes looking back at a waterfall. I said a politeness phrase that it was a lovely view. He responded reverently; its paradise. I talked no more with him, but I was a little touched by how touched he was. I grew up on the west coast and are used to all these waterfalls and breathtaking scenery, but for one that may have grown up in a completely different environment, it must have felt like paradise on earth. 

In Vassbygdi there was a nice waiting area with a small kiosk. I had estimated more than enough time, so I had to wait for over an hour before the bus arrived. But it was okay, I just enjoyed the sun, ate icecreame and rested my blister feet. 

The bus went to Flom where I also had to wait for over an hour before the next bus. Flom was as usual invaded by tourists and cruise ships. It was just to mingle with them, relax at a cafe and eat hamburger! And I remembered earlier trips to Flom. It’s a few years ago, but I’ll never forget the great kayak trips we’ve had between Gudvangen and Flom. It was an annual organized races named Åreleiken. We used to take it in two days along with plenty of other fine people. We stayed overnight in tents along the way, had bonfires and lots of fun.  

The bus came and I took it back to Arna where my car was waiting for me.

It was as always good to come home after a trip in the wilderness, take a shower, get on clean clothes and sitting on a sofa in a warm room. But what a great trip I had. And it need not be expensive. If one bothered to bring a tent one get to experience nature in a completely different way, and saves a lot of money. But it would be nice if someone could pay me to go on tour, because I want more, I do not have time to go to work. I dream about kayaking in Lofoten, hike Norway in the middle, experience Rondane and Jotunheimen, skiing Finse to Haukeliseter and especially, do the Pacific Crest trail on the west coast of USA!

Det er en fantastisk opplevelse å våkne opp i telt midt på fjellet til en solskinns dag. Jeg hadde ikke noe hastverk, det ble en lang og slapp morgen. Det var litt varmere i luften og jeg kunne pakke vekk lue og hansker.

Jeg kom meg avgårde til slutt og fortsatte i lett steinete terreng mot Steinbergdalshytta som er en nedlagt DNT hytte. Det var litt trist å se den nedlagte hytta, den var lett overgrodd og bar preg av forfall. Tunet var fullt av sauebæsj, de nye ?beboerene? hadde tatt seg godt til rette.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg fant meg en plass i le for vinden og tok lunsj pause. Turen gikk videre mot Østerbø. Jeg var ikke forberedt på terrenget jeg nå måtte forsere. Det var bratt, ulendt, vått og mye buskas. At det idet hele tatt går en sti der er helt sprøtt. Men her har Ola Nordmann vandret i alle de år, helt uberørt av høydeskrekk og andre skrekker. Jeg lider av lett høydeskrekk, men det var bare å se rett frem og satse på at det gikk bra.

Det var andre folk ute på tur også. Jeg gikk forbi en gruppe tyske turister. De hadde dongeribukse og tøysko. Noen av dem så ut til å slite i det ulendte terrenget. Jeg synes litt synd i dem, for det var langt igjen.

Da jeg endelig nærmet meg Østerbø var jeg helt most i knærne. Dagsetappen var mye lengre og tøffere enn jeg hadde regnet med. Jeg gikk innom turist hytten på Østerbø. Her måtte de no ha Solo tenkte jeg. Men neida, kun Fanta her også. Jeg ble så skuffet at jeg kjøpte pepismax og en juice istede. Det var litt fristenede å slå seg ned på campingplassen der. Men hun i resepsjonen sa at det var noen fine områder videre på stien, så jeg valgte å gå videre. Det ble litt lengre enn jeg hadde tenkt, jeg endte opp ved Nesbø vannet der jeg fant en fin liten rydning med plass til mitt lille telt. Det var blitt ganske seint, solen var gått ned og det ble raskt veldig rått og fuktig. Teltet kom opp, ?kveldsbad? og middag ble unnagjort raskt og jeg kom meg i posen.

Følg med, i morgen kommer siste etappe, fantastisk Aurlandsdalen.

English:

It’s an amazing experience to wake up in a tent in the middle of the mountain to a sunshine day. I had no rush, I had a long, slow morning. It was a little warmer in the air and I could stow away my hat and gloves.

I got off eventually and continued in easy rocky terrain towards Steinbergdal cabin which is a disused DNT cabin. It was a little sad to see the abandoned cabin, it was overgrown and showed signs of decay. The courtyard was full of sheep poop, the new “residents” had made them self comfortable.

I found a place sheltered from the wind and took lunch break. The tour went ahead against Østerbø. I was not prepared for the terrain I now had to hike. It was steep, rugged, wet and much shrubbery. Why there are any path at all there is totally crazy. But here Ola Nordmann (John Doe) has walked for many years, completely untouched by fear of heights and other horrors. I suffer from fear of heights but it was just to look straight ahead and dont think.

There were other people out and about too. I walked past a group of German tourists. They had jeans and sneakers. Some of them seemed to struggle a bit in the rugged terrain. I feel a bit sorry for them, because it was far to go.

When I finally approached Østerbø I was completely mashed in my knees. The hike had been much longer and tougher than I had expected. I went to the tourist lodge at Østerbø. Here they must have Solo I thought. But no, just Fanta here too. I was so disappointed that I bought pepismax and a juice istede. 
There was little campsite there. But the girl at the reception said that there were some nice sites on the trail, so I chosed to move on. It was a little longer than I had thought, I ended up at Nesbø lake where I found a nice little clearing space for my little tent. It had become quite late, the sun had set and it quickly became very raw and damp. The tent came up, “evening bath” and dinner was done in no time and I got into my sleepingbag.

Stay tuned, tomorrow I will blog about the last day, Aurlandsdalen.

#friluftsliv #teltliv #fjelltur #aurlandsdalen 

Jeg vet ikke helt hva som var grunnen men plutselig stod jeg med kartet over Aurland i hånden. Jeg kjøpte det i fjor fordi jeg hadde planer om å gå Aurlandsdalen som en del av den planlagte fire ukers turen min. Jeg fikk aldri brukt dette kartet, det var mye snø på det i fjor…

Men nå var det meldt fint vær noen dager og da fikk jeg lyst å prøve. Jeg googlet Aurlandsdalen og fikk opp turforslag fra DNT. De kalte dalen for creme de la creme, dalen over alle daler og den måtte oppleves:) 

Forslaget deres var en tre dagers tur med start på Finse. Det hørtes ut som en fantastisk tur så jeg booket togbillett ganske raskt. Toget gikk tidlig mandags morgen så jeg hadde bare to dager til å planlegge og handle inn. Men det tok ikke langt tid, jeg hadde knapt pakket vekk utstyret fra forrige tur.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mandags morgen stod jeg latterlig tidlig opp for å rekke toget på Arna stasjon. Turen tok knappe to timer. Det var gøy å gå av på Finse, det har jeg aldri gjort før.

Men det var veldig kaldt. Lue og hansker måtte frem. 

Første del av turen gikk oppover mot Klemsbu, en liten ubetjent låst DNT hytte.

Det var fantastisk å være på tur igjen, spesielt siden det var opplett og tørre stier. Litt sur vind og overskyet men ved hytta begynte skydekket å løsne og jeg kunne sitte i solveggen og kose meg med lunsj.

Turen fortsatte i tørt steinete terreng. Høyeste punkt denne dagen var toppen Sankt Pål med sine 1695 moh. Men for å få med seg denne toppen så måtte en ta en liten avstikker fra stien. Nå er det alltid slik at den toppen en tror at en ser rett der oppe, sjelden er den toppen en skal til. Jeg kaller de “lure-topper”. Slik var det her og, det var selvsagt en ekstra dal og en ny topp langt der bak før en kom opp på Sankt Pål. Så da gadd jeg ikke gå opp dit…Jeg tror ikke jeg gikk glipp av så forferdelig mye, hele turen i seg selv var en eneste stor vandring i utsikt.

Nedstigningen mot Geiterygghytta var herlig. Utrolig bart og karrig landskap med mange nydelige fjellvann var spektakulært.

Jeg stoppet innom Geiterygghytta for nå ville jeg ha en Solo. De hadde bare Fanta.. Det var skikkelig nedtur. Forklaringen var at daglig leder var også veldig glad i Solo, og hadde tydeligvis drukket opp alt. Dårlig gjort altså. Jeg spurte fint om jeg kunne få kjøpe litt melk, men det fikk jeg ikke. Det ante meg at daglig leder hadde drukket opp den og..

Det var ikke annet å gjøre enn å rusle videre med en middelmådig Fanta.

Jeg gikk i ca en time til før jeg slo leir ved et idyllisk lite vann. Solen var fortsatt oppe men det var ikke noe varme. Jeg fikk opp teltet, tatt en slags kveldsbad og tok på meg alt jeg hadde av tørre klær.

Middagen bestod av potetmos og pølser. Potetmos uten melk. Jeg skulle selvsagt ha kjøpt potetmos med melk, men nå var det no sånn at den uten melk var på tilbud…. Sparte hele ti kroner der gitt. Hadde jeg fått kjøpe melk på Geiterygghytta hadde jeg gladelig betalt mye. Så sånn sett kunne jeg ha gått kraftig i minus. Det var nok til det beste at jeg ikke fikk kjøpe melk. Og potetmosen smakte fortreffelig den.

Det ble en tidlig kveld. Når solen gikk ned var det ikke mer å finne på enn å komme seg i posen og prøve å holde varmen..;)

Dag to (Geiterygghytta-Østerbø) kommer i morgen.:)

English:

I do not know what was the reason but suddenly I was standing with the map of Aurland in hand. I bought it last year because I had plans to hike Aurlands valley as part of the planned four-week trip. I never used this map, there was a lot of snow on it last year … But now it was notified nice weather for a few days and then I wanted to try. I googled Aurlands valley and got up suggestions from DNT (norwegian tourist board). They called the valley  the creme de la creme, the valley of all valleys and it must be experienced 🙂 

Their proposal was a three day trip starting at Finse. It sounded like an amazing trip so I booked a train ticket rather quickly. The train went early Monday morning so I had only two days to plan and act in. But it did not take long time, I barely had packed away the equipment from the previous trip. 

Monday morning I stood up ridiculously early to catch the train at Arna Station. The trip took just under two hours. It was fun to get off at Finse, I’ve never done before. But it was very cold. Hat and gloves had to unpack.. The first part of the trip went up against Klemsbu, a small  locked DNT cabin. It was fantastic to be hiking again, especially since it was no rain and dry trails. Slightly bitter wind and overcast but at the cabin began cloudiness loosen and I could sit in the sun and enjoy lunch. The hike continued in dry rocky terrain. The highest point on this day was top St. Paul with its 1695 meter over sealimit. But to get to this top I had to take a little detour from the trail. The little detour was longer than I cared for do I dropped it.. I do not think I missed so terribly much, the whole trip itself was one big hike in view. 

The descent towards Geiteryggcabin was delightful. Incredibly unique landscape with many beautiful mountain lake was spectacular. I stopped by Geiteryggcabin, now I wanted a Solo. They only had Fanta .. It was disappointing. The explanation was that the manager was also very fond of Solo, and had obviously been drinking up everything. Bummer. I asked nicely if I could buy some milk, but they said no. I sensed that the Chief Executive had drunk that too.. There was nothing else to do than to hike on with a boring Fanta. 

I walked for about an hour before I camped by a little pond. The sun was still up but there was no heat. I got up the tent, had a kind of evening bath and put on everything I had of dry clothes. The dinner consisted of mashed potatoes and sausages. Mashed potatoes without milk. I should of course have bought mashed potatoes with milk, but the one without milk was on sale…. Saved me a few dollars.. but had I been allowed to purchase milk at Geiterygghytta I had gladly paid a lot. It was probably for the best that I could not buy milk. And the no milk mashed potatoes tasted great anyway.

It was an early night. When the sun went down there was nothing more to do than to get into the sleeping bag and try to keep warm ..;) 

Day Two (Geiteryggcabin- Østerbø) tomorrow:)

#friluftsliv #turjenter #fjelltur #teltliv #aurlandsdalen

Og hvordan gikk det så med sko, liggeunderlag, solcellepanel osv.?

For å begynne med skoene så var de våt i to uker. Selv etter en halv dag og en natt hengende over en vedovn, var de ikke tørr. Men de var kjempegode å gå med. Og det var bare noen få ganger de ble helt gjennomvåte. Det var når det regnet sinnssykt, og når vi trakket gjennom gjørme, søle, vann og våte busker over lang tid. Men å kalle fjellsko med gortex for vanntett, ja det er bare tull og tøys. De tåler litt vann, det står kanskje med liten skrift et eller annet sted. Vi var enig om at gamasjer hadde vært en god investering. Det får bli til neste ekspedisjon. 

Skoene før og etter….

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Liggeunderlaget fra mammut var en suksess. Eneste minuset var at det var litt smalt, men så hadde jeg jo tenkt å bli like smal i løpet av turen, så det fikset seg selv tenkte jeg… Det var lett i vekt, tok liten plass og var enkelt å pumpe opp. Faktisk så fikk vi ofte varmen i oss under pumpingen. 

Solcellepanelet var en fiasko. Det virket, men best i solskinn og det brukte hundre år på å lade opp mobilen. Og så var det stort og ikke vanntett. Det ble sendt i posten fra Voss, da var jeg lei av å dra på det. Jeg har levert det tilbake. Fikk heldigvis pengene igjen.

Jeg var veldig glad for strikke ullundertøysettet mitt, men det gikk dessverre også med pakken fra Voss. Det var faktisk meldt bedre vær så jeg ville frigjøre litt vekt til noen søte små enheter med rødvin og mouserende vin fra polet… De var faktisk en kjempe suksess. Det var fantastisk deilig å sette seg ned etter en lang dag med en liten “pose” vin.

Jeg beholdt den nyeste strikke genseren min i alpakka. Det var jeg glad for. Den holdt meg varm flere ganger. Værmeldingen var helt feil…

Deilig genser i tynn alpakka. Gi meg en lyd om du vil bestille en;).

Sekken jeg bruker har dårlige skulder reimer så jeg har brukt skumgummi for at den ikke skal gnage helt inn til beinet. Jeg tenkte at det var lurt med ekstra skumgummi og jeg fikk de andre til å kjøpe med seg hver sin svamp. Men de hadde kjøpt nye sekker. Med kjempegodt skulder reimer. 

Så da står det ny sekk på ønskelisten min og. Men svampen viste seg å være nyttig. Den ble brukt som oppbygging i en sko pga gnagsår på ankelen og til å suge opp vann da det lekket inn i ene teltet da det viste seg at det manglet litt av ene stangen…

I fjor gikk jeg ned mange kilo etter tre uker på tur. I år gikk jeg i 13 dager. Jeg veide meg ikke før jeg reiste, men hadde pakket en dongeribukse til country festivalen som var litt trang. Jeg trodde den skulle slenge rundt meg når jeg tok den på, men jeg ble nok litt skuffet. Den var fremdeles litt trang, så noe voldsomt kilo tap ble det ikke denne gangen. Men noe har det nok blitt, jeg kjenner meg smalere og strammere. Jeg er godt fornøyd. Men jeg orker ikke å sjekke vekta…

I fjor var jeg kvalm, dårlig og spiste nok altfor lite. I år har jeg spist mer og vi hadde med tabletter til fjellvannet for å utelukke bakterier som jeg mistenker gjorde meg dårlig i fjor. 

Nå er det jogging som står øverst på aktivitets listen. Jeg har tenkt å melde meg på Bath half igjen…

En og annen fjelltur blir det nok også, både med og uten telt.:)

English:

So how did it go with new shoes, sleeping mats, solar panels etc.? To begin with the shoes they were wet for two weeks. Even after half a day and a night hanging over a stove, they were not dry. But they were good on my feet. And there were only a few times they were completely drenched. That was when it rained insanely, and when we walked through mud, water and wet bushes for a long time. But calling hiking boots with gortex for waterproof, that’s just nonsense. They tolerate some water, perhaps its written in small print somewhere.

We agreed that water proof leggings had been a good investment. It will be for the next expedition. 

The sleeping mat from mammoth was a success. Only minus was that it was a little narrow, but my plan was to get smaller by the day so it would be perfect … 

It was lightweight, took up little space and was easy to inflate. In fact we often got heated up during pumping. 

The solar panel was a failure. It worked, but only in sunshine and it took one hundred years to recharge your mobile. And it was big and not waterproof. I sendt it home by mail from Voss, I was tired of dragging it around. I handed it back to the store and got my money back. 

I was very happy with my knitted wool set, but it was unfortunately also with the package from Voss. It was actually reported better weather so I would free up some weight for a few small boxes of red wine … They were actually a great success. It was wonderful to sit down after a long day with a small “bag” wine. 

I kept my newest knit sweater in alpaca. It kept me warm several times. The weather forecast was completely wrong … 

The backpack I use have bad shoulder straps so I have used foam for it not to gnaw my bones. I thought it was wise with extra foam and I got the others to buy with them a sponge. But they had bought new backpack. With great new good shoulder straps. A new backpack is now on my wish list. But sponge proved to be useful. It was used as building up a shoe because of blisters on one ankle and to suck up water when it leaked into the tent.

Last year I lost many kilos after three weeks on tour. This year I hiked for 13 days. I did not weighed myself before I left, but had packed a pair of jeans to the country festival which was a bit tight. I thought it was going to fling around me when I took it on, but I was a bit disappointed. It was still a bit tight so I did not loose so many kilos this time, but I feel very good and I am pleased. But I dont feel like checking the weight … 

Last year I was sick and did not eat enough This years I have eaten more and we had tablets to put in the drinking water to exclude bacteria which I suspect made me sick last year. 

Now it is jogging on top of my activity list. I’m planning to do the Bath half again in March….I need to improve my time.

An occasional hike will happen too, with and without a tent. 🙂

#fjelltur #utstyr #fjellsko #teltliv #utno

Vi ble mektig imponert over Kalhovd turisthytte. Middag ble servert kl sju. Alle ble stuet inn i spisesalen etter nøye gjennomtenkt bordplassering. Vi var ganske mange. Da alle hadde satt seg kom kokken ut og presenterte dagens meny. Han tok seg også tid til å anbefale god drikke til. Dette ble gjort med stor innlevelse og entusiasme. Vi kunne føle at dette var en som var stolt av jobben sin og brydde seg. Han skrudde forventningene høyt opp og vi gledet oss til et herskapelig måltid. 

Vi ble ikke skuffet. Nydelig fiskesuppe med lakseboller til forrett, lammeskank med hjemmelaget potetmos til hovedrett og sitron sorbet med jordbær skum til dessert. Midt i hovedretten kom kokken ut med påfyll av lam og potetstappe til de som greide mer. Imponerende service. Alt gikk raskt og greit for seg, alle servitørene var flinke og effektiv. En veldig flott opplevelse, jeg kan virkelig anbefale et opphold på Kalhovd med tre retters middag.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Neste morgen koste vi oss med lang frokost. Vi hadde ikke noe hastverk. Denne natten skulle vi ligge i telt. Det var meldt 2 grader om natten så vi hadde lyst å slå leir så sent som mulig. Da kunne vi legge oss tidlig før kulden tok oss….

Klokken ble over tolv før vi forlot den koselige peisestuen.

Turen gikk over fjell, ved vann, på anleggsvei og nedenfor en demning. Vi fant også en elv å vade over.

Planen var å gå så langt vi orket og litt til… jo mer vi gikk denne dagen jo mindre ble det neste dag. Heldigvis kom vi oss til dit jeg campet i fjor. Det er en nydelig plass ved Sudtjønn med fantastisk utsikt mot Gaustatoppen. Det var alt begynt å bli ganske kaldt, men et siste bad måtte til. Med luen fremdeles på tok vi et siste utendørs “bad” på denne turen.

Vi gikk og la oss med alle klærene på. Det var virkelig kaldt. Vi frøs litt men ikke grusomt mye. Neste morgen var det heldigvis varmer. Det var tid for siste etappe mot Rjukan. Vi brukte ca tre timer til Krossobanen. 

Vel nede traff vi Lise som ville være med på siste del av turen, country festival på Seljord.

Men det viktigste først, en feit hamburger og pepsimax på den lokale hamburger sjappen:)

English:

We were greatly impressed by Kalhovd tourist lodge. Dinner was served at seven. All were seated nicely so we would fit into the dining room. We were quite a few. When everyone had sat down the chef came out and presented the day’s menu. He also took time to recommend a good drink to. This was done with great eager and enthusiasm. We could feel that this was someone who was proud of his job and cared. He got expectations high up and we looked forward to a special meal.

We were not disappointed. Gorgeous fish soup with salmon rolls for starter, lamb shank with homemade mashed potatoes for the main course and lemon sorbet with strawberry foam for dessert. Amidst the main course, the chef came out with replenishment of lamb and mashed potatoes to those who managed more. Impressive service. Everything went quickly and smoothly,  all the waiters were good and efficient. A very nice experience, I can really recommend a stay at Kalhovd with three course dinner.

The next morning we enjoyed a long breakfast. We had no rush. This night we would sleep in tents. It was reported 2 degrees Celsius at night so we wanted to camp as late as possible. Then we could go to bed early before the cold took us ….

The clock was twelve before we left the cozy fireplace lounge.

The tour went over mountain, water, construction roads and below a dam. We also found a river to wade across. The plan was to go as far as we could bear and then some more.. the more we went that day the less we would need to hike the next day. Luckily we came us to where I camped last year. It is a lovely place at Sudtjønn with stunning views towards Gaustatoppen. It was starting to get pretty cold, but one last bath had to be done. With the hat still on, we took a last outdoor “bath” on this trip.

We went to bed with all the clothes on. It was really cold. We froze a little. Next morning it was warmer. It was time for the final hike to Rjukan. We walked about three hours to Krossobanen.

Once down at Rjukan we met Lise who would join us for the last part of the trip, country festival at Seljord.

But first things first, a fat hamburger and pepsimax at the local hamburger grill:)

På Mårbu likte vi oss godt. Det var varmt og koselig der. Og de hadde ganske gode senger. Innendørs. Jeg tror vi sov veldig bra alle sammen. 

Det regnet og blåste neste dag. Det var ikke så veldig fristende å gå videre, men vi hadde allerede bestemt at vi skulle gå til neste hytte og sove der. Det vil si, ikke alle hadde planer om å gå så mye. Aina og Siren var ganske sliten og hadde vonde gnagsår. De hadde som nevnt fått nyss i at det var mulig å ta en båt innover mot Kalhovd turisthytte… og den båten gikk om ettermiddagen, slik at de mest sannsynlig kunne nå neste middag. Det hadde et lite stykke å gå fra båten, men tror du ikke luringene greide å få haik? Og kom frem i goood tid før middag….hele seansen ble notert som mytteri…;)

Jaja, noen slappet av i hytten hele dagen og koste seg med underholdende bøker, sjokolade og brus, mens den tøffeste av oss trosset regn og vind og la i vei den 6 timers lange turen;).

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg hadde gått her før og hadde en viss ide om hva som ventet meg. Det begynte ganske bra før stien gikk over til gjørme. Så kom jeg til første utfordring. Elven var ganske full og det så ikke ut som noen enkel oppgave å komme seg over. Det kom noen karer gående fra en hytte like ved. Han første sa at han hadde lagt ut noen planker lenger oppe i elven. Det var ca 100-150 meter å gå oppover dit. Han andre sa at det var bare de tøffeste som vadet over der vi stod. Det avgjorde selvsagt saken. Jeg fikk av fjellsko og på med crocks. Ingen skulle tro at ikke jeg var super tøff! 

Vannet rakk til over knærne noen plasser og jeg måtte krype og klatre over store og små steiner. Men jeg klarte det. Tøffingen meg.;)

Jeg kom meg over første fjell. Og husket at jeg hadde insistert på å ta med stormkjøkkenet slik at jeg kunne varme grøt og te, men at rødspriten lå i sekken til Siren…

Men været var håpløst så jeg hadde nok ikke giddet å fyre opp uansett. Det gikk i wasa cereal bars, sjokolade og pepsimax. Flott turmat…

Vel nede fra første fjell kom neste hindring, en ny oversvømt elv. Denne var ikke like ille som den første. Jeg vadet over med crocks lett som bare det. Supertøffe meg.;)

Etter andre fjell var jeg glad for å komme ned til Kalhovd. Aina hadde ringt og satt oss på venteliste, så jeg visste ikke om vi fikk rom. Jeg fikk tilbud om ett rom med familiekøye og takket ja til det. Jeg fikk penger til dusjen og kunne lykkelig konstatere at ikke bare hadde de fine dusjer, de hadde normale doer også.:) 

Nydusja og lykkelig gikk jeg ned i peisestuen for å vente på de andre.;)

Fortsettelse følger…

English:

At Mårbu we had a great time. It was warm and cozy there. And they had pretty good beds. Indoor. I think we slept really well all of us. It rained and blew the next day. It was not very tempting to go ahead, but we had already decided that we would go to the next cabin and sleep there. That is, not all had plans to go so far. Aina and Siren were pretty tired and had painful blisters. They had as mentioned heard that it was possible to take a boat in toward Kalhovd tourist cabin … and the boat went in the afternoon, so they most likely could reach the next dinner. It was a small distance to walk from the boat, but ofcurse they managed to hitch a ride..And arrived in goood time before dinner …. the whole session was listed as mutiny …;) 

Well, they relaxed in the lodge all day and enjoyed themselves with entertaining books, chocolate and soda, while the toughest of us got out in the rain and wind and set off for the 6 hour long hike;).

I had hiked here before and had some idea of ​​what awaited me. It started quite well before the trail went over to mud. 

Then I came to the first challenge. The river was quite full and it did not look like an easy task to get over. Some guys came walking from a cottage nearby. One said he had layed out some planks further up the river. There were about 100-150 meters to go up there. The others said that it was only the toughest who waded over where we stood. That settled, of course, the case. I got off the hiking boots and on with crocks. No one should think that I was not super tough! The water attracted to the knees a few places and I had to crawl and climb over large and small rocks. But I did it. Tougher than the rest .;) 

I got over the first mountain. And remembered that I had insisted on bringing the storm kitchen so I could warm porridge and tea, but that methylated spirit was in the sack of Siren … But the weather was hopeless so i would not had bothered to fire up anyway. I ate wasa cereal bars, chocolate and pepsimax. Great hiking food … 

Once down from the first mountain came next obstacle, a new flooded river. This was not as bad as the first. I waded over with crocks easy as that. Super Tough me .;) 

After the second mountain, I was happy to get down to Kalhovd. Aina had called and put us on a waiting list, so I did not know if we got the room. I was offered one room with a bunk and accepted it. I got money to shower and could happily conclude that not only had they nice showers, they had normal toilets too. 🙂 

All cleaned up and happy I went down in the lounge to wait for the others.;) 

To be continued…

Jeg tror vi sov sånn passe alle sammen den natten. Kroppen var stiv og støl etter mange timers vandring. Det var dukket opp diverse gnagsår og flere myggstikk.

Heldigvis holdt værmeldingen litt hva den lovet, det var opplett og sol neste morgen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Første del av dages tur gikk på den gamle Nordmannslepa som var hovedfartsåre mellom vest og øst i gamle dager. Nå er den en populær traktor lignende vei som brukes til både fot- og sykkel turer.

Veien endte ved Solheimstulen turisthytte. Her var det ikke åpent ( kun helg), men vi tok en tidlig lunsj pause siden vi gikk fort tom for energi. Å skippe måltider er ikke lurt når en er på langtur. Middagen som vi ikke fikk i oss kvelden før gjorde oss litt fortere slapp.

Vi fortsatte ferden over neste fjell der vi klarte å gå feil. Det ble litt trasking i ulendt terreng som tok mye energi. Aina og Siren kom i prat med en skikkelig fjellkar som kunne det meste om ruten vi skulle. Da han nevnte noe om en båt, ble de første ideene om det forestående mytteriet skapt…

Men uansett, vi hadde bestemt oss for å prøve å komme oss til Mårbu turisthytte. Det var meldt mer drittvær og kaldt, så vi hadde veldig lyst til å overnatte innendørs.

Dette innebar at vi måtte gå mye lengre enn dagen før. Da vi kom til stranden der jeg hadde campet året før, ble vi enige om å bite tennene sammen og fortsette til hytten. Det var kaldt og surt og det fristet ikke å sove ute.

Etter langt om lenge så vi Mårbu i det fjerne. Men det tok vinter og vår å komme frem…. Det var tre ganske så slitne damer som ramlet inn dørene og såg bedende på resepsjonisten om å få ett rom for natten. Hun dro litt på det, men kom plutselig på at hun hadde et siste rom ledig. Da hun i tillegg spurte om de skulle varme oppigjen middag til oss, holdt vi på å besvime av lykke. 

Ti minutter senere satt vi godt og varmt med stearinlys på bordet og hver vår tallerken hjemmelaget middag. Litt senere satt vi i en god og lun peisestue og nippet til hver vår fantastiske halvliter. Etter å ha vært på farten i ca ellve timer var vi kommet til himmelen.:)

Neste dag var det duket for mytteri…

Fortsettelse følger…

English:

I think we slept kind of well that night. The body was stiff and sore after hours of hiking. Several chafing and mosquito bites had appeared.

Luckily, weather was a bit as it promised, it was no rain but sun the next morning.

The first part of the trip went on the old Nordmannsslepa which was the main access route between west and east Norway in the old days. Now it is a popular tractor similar track used for both hiking and cycling.

The road ended at Solheimstulen tourist lodge. It was not open (only weekend), but we took an early lunch break since we walked quickly out of energy. To skip meals is not advisable when one is on a long trip. The dinner which we did not cook the night before made us a bit weaker.

We continued the journey over the next mountain where we missed the path. There was little hiking in rugged terrain that took a lot of energy. Aina and Siren got talking to a real mountain guy who know most about the route we were going. When he mentioned something about a boat, the first ideas about the impending mutiny was created …

But anyway, we had decided to try to reach Mårbu tourist lodge. It was reported more bad weather, so we really wanted to stay indoors.

This meant that we had to go much further than the day before. When we got to the beach where I had camped the previous year, we agreed to man up and continue to the lodge. It was cold and miserable and not tempted to sleep outside.

After long, long time we spotted Mårbu in the distance. But it took forever to arrive …. There were three quite so tired ladies who tumbled into the doors and looked imploringly at the receptionist about getting one room for the night. She went a little about it, but suddenly remembered that she had a last room availability. When she additionally asked if they would heat up dinner for us, we almost fainted of happiness.

Ten minutes later we sat nice and warm with candles light on the table and each a plate of homemade dinner. A little later we sat in a  good and warm room with fireplace, sipping a wonderful pint of beer . Having been on the go for about eleven hours we had come to heaven. 🙂

The next day it was time for mutiny …

To be continued…

Etter en uke alene på tur var det veldig kjekt å komme på toget og treffe Aina og Siren. Vi ankom Geilo og koste oss på Peppes pizza før vi kom oss avgårde. 

Turen startet i nydelig vær. Vi gikk litt feil opp de første bakkene, men vi var heldigvis ikke så langt ute av kurs. Vi gikk ikke så veldig langt, sekkene var tunge og myggen ivrig. Første camp ble på en nydelig liten halvøy med utsikt mot Hallingskarvet. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi våknet til en nydelig morgen. Etter frokost pakket vi sammen og satte kursen mot Tuva turisthytte. Været holdt seg fint hele dagen og vi kunne kose oss i solen med solo og sjokolade på Tuva. 

Vi fortsatte litt forbi Tuva før vi slo leir for natten ved Breidvatnet. Det tok ikke lang tid før myggen skjønte at de hadde fått gjester. Heldigvis hadde vi med oss myggenett til hodet. Det hjalp litt, men vi slapp ikke helt unna. Det ble noen heftige stikk på noen av oss.

Neste morgen kom og det var slutt på finværet. Lett regn og litt kaldere, men det var bare å fortsette. Ruten denne dagen gikk gjennom en ganske gjengrodd sti ned mot Nordmanslågen. Vi ble ganske våte på beina og stemningen var ikke helt på topp. Heldigvis fant vi en sauesankings innhegning med tak der vi kunne spise lunsj og prøve å tørke så godt som vi kunne.

Det ble en lang dag. Målet var å overnatte samme sted som jeg gjorde i fjor slik at vi klarte å holde fristen å nå Rjukan fredag. De to nyankomne ekspedisjons deltakerne ble ganske slitne. Det var uvant å trakke opp og ned fjell i timevis med tung sekk. Og da myggen gikk til total angrep de siste kilometerene til Feti, ja da var grensen nådd for oss alle. I tillegg var det kaldt og det regnet. Vi fikk opp teltene i rekordfart, fikk på tørre klær og krasjet i teltet med hver sin dagens enhet vin. Det var ingen som hadde krefter til å koke vann og lage noe mat. Det fikk vi svi for neste dag…

Fortsettelse følger….

English:

After a week hiking alone it was very nice to get on the train and meet Aina and Siren. We arrived at Geilo and ate dinner at Peppes pizza before we moved on. The tour started in gorgeous weather. We walked a bit wrong during the first slopes, but we were fortunately not too far off course. 

We did not hike very far, the backpacks were heavy and the mosquitoes eagerly. Our first camp was on a beautiful little peninsula with views of Hallingskarvet. We woke up to a beautiful morning. After breakfast we packed up and headed towards Tuva tourist lodge. The weather stayed fine all day and we could enjoy the sun with solo (popular norwegian soft drink) and chocolates at Tuva. We continued a little past Tuva before we camped for the night at Breidvatnet. It did not take long before mosquitoes realized that they had guests. Fortunately we had with us mosquito nets to cover our head. It helped a little. 

The next morning came and there was an end to the good weather. Light rain and slightly cooler, but we had to continue. The route this day went through a fairly overgrown path towards Nordmannslågen (North Mans River.) We were pretty wet on our feet and the atmosphere was not quite at the top. Luckily we found a sheep “stable” enclosure with a roof where we could have lunch and try to dry as well as we could.

It was a long day. The goal was to stay the same place as I did last year so we were able to keep the deadline to reach Rjukan on Friday. The two new arrivals expedition participants were quite tired. It takes awhile to get used to hike up and down mountains for hours with heavy bag. And when mosquitoes started a total attacks the last few kilometers to Feti, the limit was reached for all of us. In addition, it was cold and it rained. We got up tents in record time, got into dry clothes and crashed in the tent with some wine. Nobody had the strength to boil water and cook something for dinner. We would be sorry about that the next day…. 

To be continued…