Jeg har vært på Våga i Sveio denne helgen. Min gode venninne Monica fra Haugesund hadde invitert meg. Til egoist weekend. Jeg undret meg litt på hva som lå i det begrepet, men fikk forklart at det var en helg der vi skulle sulle rundt i jogge bukse og drikke masse champagne. Mann, barn, klesvask, husvask og andre husmor plikter skulle legges igjen hjemme. Vi skulle bare tenke på oss selv og vårt eget velvære.
Nå må jeg innrømme at jeg har det slik de fleste helger, men sjelden under arrangerte omstendigheter. Jeg følte at dette var noe jeg var god på. Dette kunne jeg ikke gå glipp av.
Det ble en super helg. Vin, god mat, kjekke damer, pakke lek, utflukt, grilling, isbading og jacuzzi gjorde underverket. Tusen takk for at jeg fikk komme Monica, og tusen takk til alle de kjekke damene som laget mat, ryddet, vasket opp og serverte champagne. Mitt lille bidrag med å riste bordduken to ganger håper jeg var til god hjelp og fører til ny invitasjon neste år😊.
For en helg. Fantastisk vær, sol fra skyfri himmel og varme i solveggen. Endelig vår. I alle fall på dagtid…
Denne helgen var som skapt for en microadventure. En kajakk adventure. All by myself…
Jeg var veldig glad i kajakken min, en Boreal design Muktuk. Den var perfekt til meg og vi var på mange turer ilag. Dessverre solgte jeg den for noen år siden. For en billett til USA… Jeg har angret mange ganger, men der og da trengte jeg billetten mer en kajakken.
Nå er jeg så heldig å ha en søster som har kajakk. Den fikk jeg låne i helgen.
Jeg startet fra Fjellanger litt sent fredags kveld. Planen var å finne en overnattings plass tilrettelagt for padlere i retning Marås. Det ble fort mørk. Jeg fant ikke denne plassen men endte istede på en kjempe fin liten odde. Ganske så mørk var det blitt, jeg fikk opp teltet, fyrt opp et bål og skjenket rødvin i koppen i rekordfart. Pølser ble grillet sammen med sokker og sko.
Natten ble ganske kald. Det var is på kajakken da jeg la meg. Jeg frøs litt, men det gikk greit. Jeg var ganske stiv og støl etter padlingen, og sov litt dårlig. Neste morgen hadde jeg hodepine, vondt i nakken og i armene. Jeg lurte på om jeg ikke like godt skulle pakke sammen og dra hjem. Som vanlig så lurte jeg på hva i alle verden det var jeg holdt på med… Heldigvis hadde jeg med meg paracet. Jeg hev innpå en dose og tok en frokost hvil. Det hjalp.
Da jeg skulle lesse opp kajakken la jeg merke til noe som fløt i vannet litt ute. Det lignet mistenkelig på ene padle hansken min… Jeg kom meg i kajakken og padlet etter. Det var hansken. Dessverre bare den ene. Den andre må ha seilt lengre av gårde. Så nå mangler jeg en Sølvkroken padle hanske str L høyre hånd. Om noen finner den innover fjorden en plass mot Marås, så blir jeg kjempe glad om dere leverer den hos Mollyme på Lindås senter. Kr. 100,- i finnerlønn. Det er forresten pappa sine hansker jeg har lånt…
Turen fortsatte. Jeg er sånn passe kjent i området, men har studert litt på kartet. Planen var å prøve Lindås slusene. Jeg var ikke sikker på hvor langt ute slusene var, så jeg havnet i Verås straumen istede… Der kom jeg gjennom på andre forsøk.
Etter straumen padlet jeg utover på måfå. Jeg hadde ikke noen annen plan en å loffe litt rundt og finne en fin plass for kvelden.
Som sagt så gjort. Jeg fant meg en koselig liten vik på en av øyene der ute.
Teltet kom opp igjen, bål og rødvin kom på plass og jeg laget spagetti bolognese på stormkjøkkenet. Sokker og sko måtte grilles igjen. Faktisk klarte jeg å svi ene sokken såpass at den havnet på bålet.
Denne natten hadde jeg ikke tenkt å fryse. Jeg varmet vann, hadde på en flaske og la i soveposen. Det hjalp noe, denne natten gikk ganske bra. Neste morgen fikk jeg sjokk da jeg kikket ut. Kajakken, teltet og bakken var dekket av frostrim. Brr….
Heldigvis kom solen og varmet opp alt. Herlig!
Sjøen lå blikkstille og det var aldeles nydelig å padle. Jeg fortsatte videre for å se om jeg kunne prøve slusene på tilbakeveien. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde peiling på hvor jeg var, men plutselig var jeg ved slusene. En cabincruiser passerte meg like før og forårsaket et lite inferno av bølger. Vannet sprute opp i kajakken og jeg ble våt. Jeg har ikke spruttrekk av den enkle grunn at jeg ikke kan eskimorulle og har ingen planer om å lære det heller. Jeg hater å havne oppned i sjøen og få vann i nesen. Men jeg har alltid med årepose og pumpe, så jeg kan komme meg oppi kajakken om jeg skulle velte. Men jeg veltet heldigvis ikke, det gikk fint. Jeg stoppet litt før selve slusene for å være sikker på at det ikke kom flere båter og at bølgene fra cabincruiseren hadde roet seg på begge sider. Slusene så ganske heftige ut. Vannet buldret og fosset gjennom. Jeg nølte litt, men kom til at det fikk bare stå til.
Jeg satte avgårde og fosset gjennom. Det var litt skummelt men mest en fantastisk gøy opplevelse.
Etter slusene var det lett å finne tilbake til Lindås og Fjellanger. Der ventet middag, dessert og kake hos Aina. Flott avslutning på en herlig helg.
Jeg har ikke innlagt vann, noe som er en selvfølge i det moderne Norge. Jeg har to ti liters dunker som jeg bruker til å hente vann hos naboen. Det gjør jeg kanskje to til tre ganger i uken. En blir veldig bevisst på hvor mye vann en bruker når en lever slik. Skal jeg dusje hver dag betyr det å hente mer vann. Men er det nødvendig å dusje hver dag? Ifølge undersøkelser så er det ikke det. For mye dusjing kan forstyrre kroppens naturlige bakterieflora, gi uttørking av huden og vaske bort det beskyttende fettlaget i overhuden. Når en ser det på denne måten er det absolutt en fordel å ikke ha innlagt vann, det blir automatisk mindre dusjing.
Det er ca. to hundre meter frem og tilbake til naboen. Det er ingen krise, det er trim. Men nå har jeg kjøpt en ekstern vanntank. Den rommer 1000 liter. Skal jeg fylle den opp så har jeg regnet ut at jeg må gå frem og tilbake til naboen 50 ganger. Det blir 10 kilometer. Når jeg antar at hver tur tar meg ca. 15 minutter så kommer jeg til å bruke 12,5 timer på å få full tank. Dette er jo god trim, men jeg ser for meg at armene mine kommer til å bli ganske lange. Men om jeg fordeler det på to uker, blir det i underkant av en time hver dag. Ikke så ille det. Og full tank vil si at jeg har vann i ca. 4,5 måneder. Så sant jeg ikke faller for fristelsen til dusje oftere…
Det finners en annen metode. Jeg skal lage en oppsamlingstrakt i toppen av tanken og samle regnvann. Det kommer til å ta mindre enn 12,5 timer å få full tank på den måten! Tenker jeg. Blir spennende å se.
Bilen min er litt sliten fortiden. Den har litt problemer med en bremse calip. Derfor fikk den stå i fred i dag. Dagens utflukt måtte skje i nabolaget. Å gå tur langs veien er ganske kjedelig, men i kombinasjon med ett fjell, kunne det bli en liten microadventure.
Jeg startet hjemmefra og gikk innover bilveien mot Hjelmås. I Fyllingen fant jeg stien som går opp til Hersnipo. Stien opp dit er lett å følge. Turen er litt bratt, noe flatt og passe krevende. Det var ganske gjørmete og vått, helt normalt for Vestlandet. Men det var greit for da fikk jeg konstatert en gang til at mine nye fantastisk fjellsko ikke er vanntett som lovet. Men de er gode å gå med, så jeg beholder dem litt til.
På toppen er det som topper flest, en bok du kan skrive navnet ditt i. Boken er plassert i ett lite hus. Takk til kreative sjeler som har laget det, veldig bra.
Istede for å snu og gå tilbake, fortsatte jeg over fjellet. Målet var Søreide. Stien ned dit er ganske bratt, men gode ildsjeler i bygden har festet tau og laget trappetrinn på utsatte steder. Flott gjort.
På veien ned fant jeg ut at jeg kunne holde mot høyre for å spare litt asfalt gåing. Det så ut som om det gikk en sti der. Det viste det seg at det ikke gjorde, det var ett hjortetråkk. Jeg fikk assosiasjoner til barndommens søndagsturer. Den gangen hendte det rett som det var at vi havnet på villspor i noen stikkende einebusker. Men det hørte liksom med, det ble ikke skikkelig søndagstur uten en rift eller to i klærene.
Nå gikk det ikke så ille i dag. Jeg kom meg ganske lett ned til hovedveien og gikk et stykke på den før jeg kunne velge en skogsvei siste biten.
Vel tilbake til mitt bittelille hjem kunne jeg konstatere at jeg hadde vært ute i tre timer og tilbakelagt en mil. Det var en flott tur, ikke bare rett opp og ned på en topp som jeg vanligvis gjør, men en rundtur i nærområdet.
Jeg angret litt på at jeg ikke hadde tatt med noe varmt å drikke og mat, det gjør så godt å være ute, jeg kunne brukt lengre tid.
En av utfordringene i boken Microadventures av Alastair Humphrey, er å overnatte under åpen himmel på ett nytt sted. Kan det bare slutte å regne noen dager snart så er jeg klar for denne utfordringen. Noen som blir med?😊
