Følg meg Norge på langs 2019

Da er jeg godt i gang med å gå Norge på langs. Så langt har det vært både opp og nedturer. Været har vist seg å spille en større rolle enn jeg hadde trodd.

Underveis legger jeg jevnlig ut bilder og info på både Instagram og Facebook. Jeg kommer ikke til å skrive noe særlig i bloggen, det er mulig det holder med de sosiale mediene. Og så må jeg jo spare på stoffet, planen er å skrive en bok om alle opplevelsene.

Vil du følge med på turen? Her finner du meg:

Instagram: lisekristineviken

Facebook: Norge på langs 2019 Lindesnes til Nordkapp

Norge på langs 2019 Lindesnes til Nordkapp

Ruten er i boks!

 

Etter å ha studert kartet og lest blogger til andre som har gått Norge på langs, har jeg funnet det jeg tror er den beste ruten. Planen er å gå mest mulig i fjellområder, men det er vanskelig å unngå asfalt. Første del fra Lindesnes til Røros ser ganske ok ut. Det starter riktignok med flere dager på asfalt, men jeg får tenke på det som oppvarming. Etterhvert blir det mange DNT-stier å navigere etter. Men jo lengre nord jeg beveger meg, jo større blir utfordringene. Her er det partier uten merket sti og det kan gå mange dager mellom tilgang på mat. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nettopp dette med tilgang på mat er neste prosjekt i planleggingen. Nå begynner jobben med å finne steder underveis hvor hjemmepatruljen (mine foreldre), kan sende pakker med mat og andre ting jeg måtte trenge underveis. Turlaget har flere hytter langs ruten og mange av dem selger proviant. Men det er stive priser så jeg satser på en blanding av pakker, matbutikker og noe proviant fra hyttene.

Her er en forkortet utgave av reiseruten min. Den er kanskje litt ambisiøs. Jeg blir mektig imponert om jeg klarer å følge den til punkt og prikke. Det blir nok noen dager pluss og minus her og der. Jeg bestiller ikke flybillett hjem før jeg begynner turen, for å si det sånn!

20. mai  Lindesnes
24. mai  Ljosland
27. mai  Bykle
28. mai  Hovden
30. mai  Haukeliseter
02. juni  Dyranut
03. juni  Finse
03. juni  Geiteryggshytta
07. juni  Tyinkrysset
10. juni  Spiterstølen
11. juni  Brimi fjellstugu
12. juni  Vågåmo
14. juni  Dombås
17. juni  Grimsbu
18. juni  Einabu
18. juni Tynset
20. juni  Røros
22. juni  Nedalshytta
23. juni  Storerikvollen
26. juni  Ferslia
26. juni  Bellingstua
28. juni  Verestua
28. juni  Skjækerdalshytta
29. juni  Setertjønnhytta
30. juni  Gaundalen
30. juni  Holden
04. juli  Midtre Nesåvatnet
05. juli  Skorovatn
06. juli  Øvre Mykkelvikseter
07. juli  Bustadmo
10. juli  Daningen
11. juli  Grannes
12. juli  Krutvatnet
13. juli  Sivertgården
14. juli  Gressvasshytta
15. juli  Kjennsvasshytta
16. juli  Umbukta fjellstue
20. juli  Saltfjellstua
21. juli  Graddis Fjellstue
23. juli  Ny-Sulitjelma   fjellstue
24. juli  Sorjushytta
25. juli  Staddajåkkåstugorna
26. juli  Låddejåkkåstugan
28. juli  Røysvatn
29. juli  Paurohytta
30. juli  Skoaddejavrehytta
31. juli  Gautelis-hytta
1. aug  Caihnavaggi-hytta
4. aug  Abisko Turiststation
7. aug  Dividalshytta
9. aug  Gappohytta
10. aug  Goldahytta
11. aug  Treriksrøysa Kilpisjärvi
14. aug  Somashytta
16. aug  Nedrefosshytta
16. aug  Reisavannhytta
18. aug  Kautokeino
20. aug  Masi
22. aug  Mollesjohka fjellstue
24. aug  Bastingammen
26. aug  Vardancohka
27. aug  Nordkapp

 

Avgjørelsen er tatt, nå blir det ny spennende langtur!

I beslutningsprosessen, som egentlig har vart helt siden jeg kom hjem fra USA i 2017, har jeg vært innom flere alternativ. I fjor sommer var jeg overbevist om at jeg skulle padle hele Norskekysten. Men det føltes litt langt og da pappa foreslo at jeg heller kunne padle Norge på tvers, ja da tenkte jeg at det måtte bli bra.

Det skulle jeg gjøre i fjor sommer. Men jeg endte opp med å bruke størsteparten av sommeren til å skrive bok og lete etter en jobb. Så prøvde jeg meg på en padletur rundt Osterøy. Det skulle ta tre dager. Den andre dagen fikk jeg følge av min bror og nevø i seilbåt. Fristelsen ble for stor og jeg mønstret av kajakken og klatret ombord i seilbåten. Det store padleeventyret ble lagt på is og jeg innsåg at jeg foretrekker fotturer i fjellet.

Når det var avgjort måtte jeg finne en passende rute. Jeg var ganske bestemt på at jeg ikke hadde lyst å reise til andre siden av jordkloden denne gangen, det måtte bli noe nærmere. Så kom jeg over bøkene til Lise Foss om vandreruten E1 i Europa. Perfekt, tenkte jeg. Men ruten var ganske lang, fra nordkapp i nord til Sicilia i sør. Det føltes litt i lengste laget, jeg hadde ikke lyst å være på tur i mer enn maks fire måneder.

Jeg bestemte meg for å ta deler av ruten. Jeg valgte meg Skandinavia. Turen ville ta cirka fire måneder. Men iløpet av vinteren begynte jeg å tenke. E1 gjennom Norge er nesten som å gå Norge på langs. Og å gå på fottur i Danmark hørtes ufattelig kjedelig ut og i Sverige er det mye skog.

Plutselig slo det meg, jeg skal selvsagt gå Norge på langs. Det er jo helt perfekt. Jeg er aldri langt hjemmefra og jeg trenger ikke bruke mer enn cirka tre måneder.

Etter et lengre møte med både regnskapsfører og økonomisjef (som begge er meg), kom jeg frem til at dette klarer jeg fint økonomisk. Jeg har jobbet hos lokalavisen Strilen det siste halvåret, men er ikke fast ansatt. Å «stikke» av i tre måneder er helt innafor tenker jeg. Er jeg heldig så har de fremdeles oppdrag til meg når jeg kommer luskende tilbake til høsten.

Nå er planleggingen i full gang. Om knappe tre måneder legger jeg ut på nok en langtur. Først ut er en liten test av utstyr. Jeg har rotet frem både sekk og sovepose, i ettermiddag skal jeg ut på en overnattings-ekspedisjon i nærområdet.

dav

Søndagstur i dyp snø

Været i helgen tilsa at jeg burde dratt på skitur, men jeg har vært så sliten og slapp i det siste og har ikke orket å planlegge så mye.

dav

Istede ble det en enkel tur til Krossane, men med start fra gamle tunellen ved Seim. Den ruten har jeg ikke gått før. Kjekt å prøve noe nytt.

fptbty
Jeg tok med litt niste og varm ingefær te. Siden solen var fremme så tenkte jeg at det ville være gode muligheter for å sitte ned og slappe av, og sanke D-vitaminer.

dav
Stien startet på en bratt traktorvei som varte et stykke. Så bar det inn i skogen og oppover. Snøen var trakket ned noe, men ikke nok, så jeg havnet stadig ned i dumper med snø til knærne. Til tider var det ganske slitsomt men jeg valgte å tenke på det som god trim.

dav
Det tok meg ca 1.5 time i ganske så rolig tempo til Krossane. Tilbake gikk det mye kjappere.
Absolutt en fin tur og en kjekk forandring fra min vanlige rute fra Hopsdalen. Blir kjekt å gå turen om igjen når snøen er borte.

dav

Julemåneden desember

Desember er på mange måter en fin måned. Det er fantastisk med alle julelysene som lyse opp de mørke kveldene.

Og så er det tid for både julegløgg og pepperkaker. Og julemesser. I år skal jeg være med som dagutstiller på Bergen Julemarked. Det blir spennende. Jeg regner med å komme i skikkelig julestemning.

Men først på programmet står signering hos Norli i Knarvik. Bokhandleren arrangerer lokalforfatter signering med en ny forfatter hver time. Artig påfunn som  jeg håper at mange velger å støtte. Å handle julepresanger  lokalt er bra for både forfatteren og butikken.

Her er en oversikt over hvor du kan kjøpe boken min, samt når og hvor jeg skal signere i desember:

Signering:

1. desember: Norli i Knarvik senter kl 14-15.

20. desember: Bergen Julemarked kl 10-21.

Til salgs hos:

Rema 1000 Knarvik

Norli Åsane senter
Norli Strandgaten
Norli Bergen Storsenter
Norli Lagunen
Norli Sartor Senter

Ønsker du tilsendt:

Vipps kr 349,- til 41 32 48 47 (inkl. porto)

Skriv navn og adresse i kommentarfeltet så sender jeg deg en bok straks.

Boken er en perfekt til julegave til alle som liker å lese en god historie fra virkeligheten. Eller til noen som trenger litt motivasjon eller inspirasjon til å komme seg i gang med friluftslivet.

Kanskje du finner den under juletreet hjemme hos deg?

#pacificcresttrail #julegavetips #utno #reisedagbok 

Over skyene

Bratt og sleipt, slik som det ofte er på vei opp til Austlendingen, ødela ikke den herlige følelsen å stige ut av skyene og inn i sol og varme. At det er november skulle en ikke tro. Her er litt bilder fra dagens tur:

Nydelige Grotlesanden

Har vært på besøk hos Lisbeth i Svelgen i helgen. Benyttet anledningen til en liten biltur ut for å se havet. Og for å se Grotlesanden. Og for å lufte Lisbeth og Theo. Tok noen fine bilder i det flotte lyset. 🙂

#grotlesanden #strand #friluftsliv #cotondetoulear #bremanger

 

Kunsten å skrive en bok

Jeg hadde en forestilling i hodet mitt om et spennende samarbeid med en engasjert og inspirerende redaktør. En kvinne, på min alder, gjerne litt eldre. Som jobbet på et trendy kontor med skrivebord av glass. Hun skulle gå kledd i siste «skrik», klassisk, men med et lite snev av personlig touch. Kaffekoppen skulle være rosa, gjerne med påskriften «verdens beste sjef».
Hun ville gi meg konstruktive tilbakemeldinger. Jeg skulle få tilbake manus med akkurat passe røde kruseduller og streker. Samtidig skulle hun skryte av hvor flink jeg var og hvor bra boken kom til å bli.

Sånn cirka en gang i måneden ville hun invitere meg til forlaget. Da skulle jeg flydd til Oslo (det er der de viktigste forlagene holder til), kjøpt en fancy business-drakt med en matchene designerveske, troppe opp på kontoret med nylakkerte falske negler og bli mottatt som en stjerne. Sekretæren hennes ville komme springende med en rykende fersk chai latte fra Starbucks. Lunsjen skulle vi innta på Aker Brygge med et glass hvitvin til. Sammen skulle vi diskutere strategi og legge planer for den kommende boklanseringen.

Jeg ville insistere på å ha lansering i Bergen, jeg er tross alt patriot. Hun ville selvsagt gå med på det, det var jo jeg som skulle bli deres neste store inntektskilde.
Med diamanter i øynene ville jeg tatt flyet tilbake til Bergen neste dag, etter en passe fuktig kveld på byen sammen med noen passe kjente forfattere, alt på forlagets regning.

Jeg hadde god tid til å drømme. Jeg var på en ganske så lang fottur; sånn cirka 150 dager..

En av de siste dagene på fotturen skriblet jeg ned noen tanker om bokdrømmen min. Jeg sendte det til de to største forlagene. Først flere uker etter at jeg var kommet hjem fikk jeg svar fra den ene som skrev at de ikke trodde prosjektet mitt hadde høy nok markedsverdi. Jeg hadde sendt en kort uredigert skriveprøve og en drøm om å bli publisert. Ukjent «wannabe» eventyrer og forfatter. Kanskje ikke så rart de ikke trodde på meg?


Drømmen ble knust. Jeg kunne se langt etter hagefester med stiletthæler og champagne i høye glass. Men atter en gang gikk det en faen i meg. Akkurat som det gjorde da jeg tenkte at det var sikkert en knall ide å dra på fottur alene i USA i fem måneder.

Jeg gir ut boken selv. Til pokker med «fancye» forlag og «posh» redaktører. Jeg hadde min egen redaksjon, jeg, bestående av meg selv og mine foreldre. Redaksjonsmøte holdt vi hjemme i stuen på Leknes, uten siste skrik på motefonten og uten chai latte fra Starbucks. Lettere henslengt i sofaen med slitte treningklær, en kopp te «fire røde frukter», hjemmelagde boller eller sjokolade kake. Gjerne med en klesvask eller to gående. Livet i campingvogn krever at en tar med seg skittentøyet når en skal på besøk til folk.
Uansett, boken skred sakte, men sikkert frem. Ark med både røde og grønne streker byttet hender. Høylytte diskusjoner om kommaregler ble en vane. Innimellom ble møtene avbrutt av mamma som hadde tatt frem «padden». Nå ville hun heller diskutere siste nytt fra sladrespaltene.

Et trykkeri måtte oppdrives. Jeg hadde aldri produsert bøker før og visste ikke noe om hverken riktig format, papirkvalitet eller ombrekking. Men som indieforfatter har en ikke mye valg, dette måtte jeg fikse selv. Et lavbudsjett skulle holdes. Hadde jeg hatt mer penger kunne jeg ha betalt noen til å hjelpe meg med disse tjenestene.
Etter å ha undersøkt med forskjellige trykkerier, uten å ha blitt noe særlig klokere, visste pappa råd. Han hadde en engelsk bok som så bra ut. Det synes jeg og. Der og da bestemte jeg meg meg for at slik skal min bok også se ut. Jeg tok kontakt med trykkeriet i England og sa at jeg ville ha 1000 bøker akkurat slik, hvor mye koster det?
Etter noen uker med e-post frem og tilbake, presenterte de en pris som utrolig nok var lavere enn budsjettet mitt. Supert, tenkte jeg, og hele redaksjonen jublet. Så sendte jeg en mail til tollvesenet, hva med moms og toll? Ikke noe problem, var svaret. Ingen toll på import av bøker, og jeg trengte ikke betale moms ved inntak heller, det kunne jeg ta med i mitt årlige momsoppgjør.

For å lage bokomslaget måtte jeg gå til innkjøp av dataprogrammet Adobe Photoshop. Etter noen uker med frustrasjon, fortvilelse og noen flere grå hår, fikk jeg endelig dreisen på programmet. Med kyndige råd fra både redaksjonen og en dyktig indieforfatter på Facebook, fikk jeg laget et cover som så «smashing» ut. Boken brekket jeg om i Word og sendte som pdf-fil til trykkeriet.

Nesten på dagen, ett år siden jeg avsluttet min lange fottur i USA, fikk jeg levert en pall utenfor campingvognen min. Spenningen var til å ta og føle på da jeg åpnet den første kassen. Det fargerike bildet av meg selv på forsiden lyste mot meg. Nydelig bok, blank og glanset. Litt irritert over at tittelen ikke var helt midtstilt, men det ristet jeg fort av meg. Dette var mitt eget produkt. Kjempestolt kjørte jeg rett på butikken og kjøpte både napoleonskake og marsipankake. I redaksjonen på Leknes ble det jubel og glede, boken vi hadde jobbet med i flere måneder var endelig ferdig.

Nå har jeg lest gjennom boken flere ganger. Noen småfeil har jeg funnet. og noen plasser tenker jeg at jeg kunne ha skrevet litt annerledes. Men herlighet hvor mye jeg har lært. Jeg skriver bedre enn noensinne og har til og med fått jobb som freelancer i en lokalavis. Skrivingen er i blodet mitt, og det kommer jeg til å fortsette med. Jeg har allerede planene klare for bok nummer to som kommer til å bli enda bedre enn den første. Nå drømmer jeg om å fortsette som indieforfatter, og det skal jeg klare, om jeg selger nok av bok nummer en til å finansiere neste fottur. Denne gangen velger jeg meg Skandinavia. Det kommer til å bli en bra bok, det vet jeg, for det har jeg drømt.

Lyst å lese boken nummer en? Kjøp den hos www.fjellgeitaforlag.no 

 

 

Idylliske Vetvika

Vetvika er en idyllisk perle i Bremanger kommune. For å komme dit, må man enten gå over fjellet eller bruke båt. Jeg har vært nysgjerrig på stedet helt siden jeg så serien, “Familieekspedisjonen”, på NRK. Egentlig hadde jeg tenkt å ta med telt og overnatte, men værmeldingene lovet ikke stort annet en regn. Det ble derfor en dagstur.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Stien starter ved Svarstad. Første del går oppover på grusvei. Etter en liten kilometer deler stien seg og det er mest vanlig å gå til venstre. Jeg gikk til høyre. Rett og slett fordi jeg hadde glemt hva som stod i turbeskrivelsen…. jaja.. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter en lang og sleip nedstigning i en ur, kom jeg til Solheimsvatnet. Stien fulgte så vannet ut til Vetvika. Stedet levde opp til sitt rykte, det var virkelig en idyllisk perle. Den hvite sandstranden med bølgene som slår mot land, var et flott syn. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tilbaketuren gikk opp den bratte lia hvor jeg egentlig skulle ha kommet ned. Langt oppe i lia kunne jeg snu meg og se ned på den spektakulære utsikten. For et fantastisk skue. Og jeg må si at jeg var glad jeg ikke hadde gått ned denne veien. Ikke nok med at det var veldig bratt, det var ganske så sleipt også. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Turen er rangert som krevende på www.ut.no. Det er jeg helt enig i. Spesielt i vått terreng med glatte steiner og sleipe tuster, er det tøft for beina. Kroppen fikk kjørt seg, det kjennes at det er lenge siden jeg har vært på dagstur i ulendt terreng. Men en flott tur var det uansett. Jeg skal absolutt tilbake hit og overnatte. Når det ikke regner…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

#vetvika #friluftsliv #turforslag #fjelltid #turistforeningen

“Stalking” Monsen

Det ble en impulsiv handling. Jeg lot meg fascinere av NRK og Monsens program, Hardangervidda, minutt for minutt. Etter å ha fulgt programmet noen timer på tv forrige torsdag, bestilte jeg togbillett, tur/retur Ustaoset. Jeg tenkte å hoppe av toget på Haugastøl, og returnere til Ustaoset noen dager senere. Monsen og gjengen skulle jeg finne på Heinseter lørdag ettermiddag. Men først ville jeg gå litt alene, og nyte freden og roen som bare finnes høyt oppe på vidden.
Fredag morgen kjørte jeg til Arna og hoppet på toget. Da vi nærmet oss Haugastøl, sakket ikke toget farten. Jeg hadde ikke noe valg og måtte gå av på Ustaoset. Der kom jeg i prat med noen kjekke karer, som kunne fortelle at det gikk en buss tilbake til Haugastøl om cirka en time. Det passet bra, jeg hadde ikke dårlig tid.
Fra Haugastøl gikk jeg lenge langs hovedveien, før jeg skjønte at jeg var på villspor. En hyggelig mann stoppet, og guidet meg på rett vei. Jeg var ikke den første som gikk feil, sa han. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Endelig oppe i det fantastiske høyfjellet nøt jeg  solen og varmen. Og lite folk. Enn så lenge…
Jeg gikk i cirka fire timer før jeg slo opp teltet ved en liten elv. Kvelden kom, jeg krøp ned i soveposen og digget å være på fottur igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Neste dag gikk jeg innom Fagerheim turiststugi. Der klarte jeg ikke å motstå fristelsen, og snopte en gulrotkake og en Solo. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Videre mot Heinseter, lurte jeg på om jeg skulle overnatte et sted for meg selv før jeg kom frem. Det var så herlig å nyte freden og roen på fjellet, jeg vurderte sterkt å droppe Monsen og co.
Men da jeg nærmet meg Heinseter, registrerte jeg at teltene var spredt rundt ved elven, det så ut til å være god plass.  Nede på tunet var det passe med folk og ikke kaotisk. Jeg slapp å stå lenge i kø for å kjøpe en herlig, kald øl.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg fant en plass ved elven og slo opp teltet. Lagde meg middag og slappet av. Det begynte å bli ganske kjølig, så jeg tok tidlig kveld.
Neste morgen gikk jeg tilbake til tunet. Det var full aktivitet, NRK folk og diverse kjente og ukjente kjendiser, svirret rundt. Artig å se alt “live”. Så godt som alle “følgerene”, begynnte å gå før Monsen. Det passet visst best slik. Jeg gikk et lite stykke, før jeg satt meg på en stein og ventet. Jeg skulle jo “stalke” Monsen, ikke omvendt…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og plutselig var de der; kamera folk, bærere, regisører, Monsen og hele gjengen. Da kunne jeg endelig dilte etter.
Det gikk sakte fremover, Monsen måtte stadig stoppe og intervjue noen, det ble mange pauser. Endelig fremme ved Tuva turisthytte,
ble det stor fest. Et folkehav hadde møtt frem for å hylle helten, og alle de andre som hadde gått i fire dager.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg kjøpte en brus og en sjokolade, før jeg trakk meg stille og rolig tilbake til nærmeste vann. Der slo jeg opp telt og koste meg alene. Skikkelig usosial og kjedelig… jaja… Jeg må innrømme at jeg følte meg mer ensom i folkemengden hvor jeg kjente ingen, en mutters alene ved teltet mitt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lydene fra festen nådde meg, så da var jeg no litt med på morroa. 

Neste morgen gikk jeg det korte stykket tilbake til Ustaoset og tok toget hjem.
Jeg hadde en kjempe herlig tur (med unntak av noen kalde netter). Hardangervidda er fantastisk, det er lett å finne frem, og rutevalgene er mange. Anbefaler gjerne ruten jeg tok: Haugastøl  – Fagerheim turiststugi – Heinseter  – Tuva turisthytte  – Ustaoset. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

#hardangervidda #fottur #nrkmonsen #hardangerviddaminuttforminutt #fjelltid #turjenter #mittlekeland #friluftsliv #utno