Jeg har ikke innlagt vann, noe som er en selvfølge i det moderne Norge. Jeg har to ti liters dunker som jeg bruker til å hente vann hos naboen. Det gjør jeg kanskje to til tre ganger i uken. En blir veldig bevisst på hvor mye vann en bruker når en lever slik. Skal jeg dusje hver dag betyr det å hente mer vann. Men er det nødvendig å dusje hver dag? Ifølge undersøkelser så er det ikke det. For mye dusjing kan forstyrre kroppens naturlige bakterieflora, gi uttørking av huden og vaske bort det beskyttende fettlaget i overhuden. Når en ser det på denne måten er det absolutt en fordel å ikke ha innlagt vann, det blir automatisk mindre dusjing.
Det er ca. to hundre meter frem og tilbake til naboen. Det er ingen krise, det er trim. Men nå har jeg kjøpt en ekstern vanntank. Den rommer 1000 liter. Skal jeg fylle den opp så har jeg regnet ut at jeg må gå frem og tilbake til naboen 50 ganger. Det blir 10 kilometer. Når jeg antar at hver tur tar meg ca. 15 minutter så kommer jeg til å bruke 12,5 timer på å få full tank. Dette er jo god trim, men jeg ser for meg at armene mine kommer til å bli ganske lange. Men om jeg fordeler det på to uker, blir det i underkant av en time hver dag. Ikke så ille det. Og full tank vil si at jeg har vann i ca. 4,5 måneder. Så sant jeg ikke faller for fristelsen til dusje oftere…
Det finners en annen metode. Jeg skal lage en oppsamlingstrakt i toppen av tanken og samle regnvann. Det kommer til å ta mindre enn 12,5 timer å få full tank på den måten! Tenker jeg. Blir spennende å se.
Dette er ikke en matblogg. Dette er en blogg om ting og tang jeg finner på, samt om hvordan det er å bo i en campingvogn med et bittelite kjøkken. Å lage middag på et bittelite kjøkken kan være en utfordring. Det er begrenset med plass, og det er kjedelig å lage for mye oppvask. Jeg har selvsagt ikke oppvaskmaskin. Løsningen er Tupperware og hybelkomfyr. Den smarte formen med lokk er perfekt til sunne, smaksfulle, lettvinte middager uten mye søl. Jeg kjøpte den av Lena som hadde Tupperware party i mitt bittelille hjem.
Hybelkomfyren kjøpte jeg av en hyggelig kineser i Fyllingsdalen for kr. 350,-. Den er nesten like fin som ny.
Men tilbake til middagen. Jeg er veldig glad i søtpoteter. De passer perfekt i formen min som består av søtpotet, blomkål, rødløk, tomat, ingefær, sitron, kylling eller laks. Det er også godt med hvitløk og fersk chili, men det glemte jeg å kjøpe i dag.
Dette er veldig enkelt å lage. Grønnsakene kuttes i passe biter. Ingefær, hvitløk og chili finhakkes. Alt legges i formen. Ha over litt olivenolje, sitronsaft, salt og pepper. Blandes lett. Kyllingen legger jeg på toppen oppå et stykke bakepapir, og krydrer med kyllingkrydder, sitron, ingefær og løk. Jeg er ikke utdannet superkokk, men rå kylling er visst livsfarlig om den kommer borti rå grønnsaker, så best å være på den sikre siden. Takk til massemedia for at dere deler alle de skrekkelige kylling historiene med oss, jeg hadde ikke vært i live i dag om ikke.
Kyllingfile er billigst i store pakker. Del opp pakken, frys ned porsjoner eller stek alle filetene som jeg har gjort. Da har du til lunsj eller middag i flere dager. Blir en god kyllingsalat i morgen dette her.
Ovnen har jeg på ca 220 grader. Etter ca 20 minutter er det trygt (håper jeg) å fjerne bakepapiret så alle de gode saftene fra kyllingen blandes med grønnsakene. Sett tilbake i ovnen. Den er ferdig etter en stund.
Det er mange som synes det er trist å lage middag alene. De velger ofte noe lettvint som ferdig pizza. Jeg har heldigvis ikke problemer med å lage enkle sunne middager til bare meg. Selv om jeg bor alene, er det ingen grunn til å deppe eller slurve med middagen. Vær heller kreativ og se alle fordelene, som å spise middag i sofaen foran tvn uten at noen klager på det.;)
Tupperware formen kan brukes som asjett også. Ganske genialt, sparer litt oppvask der. Formen tørker jeg lett av med tørkepapir etter bruk. Sofistikert som jeg er så må jeg ha ettermiddags teen min. Da koker jeg litt ekstra vann slik at formen kan vaskes straks. Dette gjør jeg selvsagt alltid. Det skjer ALDRI at oppvasken hoper seg opp hos meg……;)
Lykke til om du vil prøve formen min, enten du bor i et bittelite hjem, er enslig eller bare ser muligheter i å spare oppvask.
Husk at grønnsakene kan byttes ut med andre grønnsaker.
Nytt år, nye muligheter og jeg er blitt ett år eldre. Det er stort sett bare fordeler med å være i førti års alderen. En er mer moden, mer selvsikker, tryggere på seg selv og en kan tillate seg å gi mer faen. Jeg kjenner at jeg bryr meg fint lite om hva folk måtte si og mene om meg, folk snakker uansett hva man finner på. Jeg er sprekere enn jeg har vært på tyve år. Det siste halve året har jeg jogget tre ganger mer eller mindre hver uke. Det har ikke gjort meg til en rask løper, heller utholden når jeg gidder å psyke meg opp til å løpe en mil eller mer. Jeg har begynt å gi faen i at jeg burde ha komplekser for min brede rumpe og store lår som ikke lar seg skjule i jogge tights.
På dating siden har jeg blitt ganske trygg også, og det er bra for Mr. Right lar vente på seg. Jeg trodde jeg hadde han i fjor på denne tiden, men det ble ikke slik.
Livet mitt er veldig bra, jeg elsker å bo i mitt bitte lille hjem, jeg har en bil som virker (enn så lenge), jobb, utdanning , trening, verdens beste datter, familie og gode venner.
Det eneste jeg savner er Mr. Right. Det har blitt litt dating det siste året. Noen har vært snill og søt men ingen kjemi. Andre har sluttet å ta kontakt uten nærmere forklaring. Flere har komt med interessante uanstendige forslag men gjemmer seg bak en bilde løs profil, og havner da i “gift” kategorien min. En kar ville gi meg massasje med den ene hånden og servere champagne med den andre….Hyggelig det, men havnet i de uten bilde bunken. Noen har veldig mange saklige spørsmål som minner om ett jobb intervju. De havnet i “slitsom” kategorien. En skjønning på 23 lurte på om det var turn on at han var ung…Det var det dessverre ikke…En skjønte seg ikke på livsstilen min. Han mente campingvogn var kun til for ferier.Noen har mange små barn….Andre har små barn og samboer…
Det skal ikke være lett, men man kan vel ikke gi opp heller selv om en blir litt lei avogtil. Da er det godt å kjenne på at en har passert førti, er både moden og trygg på seg selv, og klarer fint å takle både det ene og det andre som måtte dukke opp.
Til slutt tenkte jeg at jeg skulle avkrefte litt bygdesladder: nei jeg bor ikke i campingvogn fordi jeg er gjeldslave. Så det så.;)
Ha en fortsatt strålende dag og nyt livet uansett alder, men har du passert førti så er det lov å ta seg ett glass vin og skåle med meg i dag. 😉 Tusen tusen takk for alle gratulasjoner 🙂
Det er kommet en ny bevegelse i USA. Den heter Small house movement. Det dreier seg om å nedgradere størrelsen på boligen, klare seg med mindre ting og tang, og ikke minst, spare masse penger og få ett bedre liv!
For ca ett år siden begynte jeg min egen lille small house tilværelse. Jeg kjøpte meg en campingvogn og flyttet inn. Jeg sa til venner og familien at jeg skulle bo der i alt fra en uke til fem år…. Nå har jeg klart meg kjempe bra i ett år, det har vært helt fantastisk og jeg har ikke angret en dag.
Det eneste negative har vært forteltet som ikke kunne brukes til annet enn lager og bolig for alle mus i nabolaget om vinteren, så da jeg luftet ideen om ett spikertelt for pappa, håpet jeg at han ville bli begeistret og hjelpe meg.
Det ble han heldigvis og tilbød meg material fra en bod han hadde revet. I tillegg hadde han mye isolasjon liggende som jeg kunne få.
Planen var at det ikke skulle koste så mye. Jeg søkte på Finn etter både vindu og gulv. To vinduer fikk jeg gratis av en kar i Bergen sentrum, flott parkett gulv fra en kjekk ungdom i Fyllingsdalen til kr. 50,- og en teak ytterdør for kr. 200,- fra Laksevåg. I tillegg fant jeg en fin kurvstol som jeg fikk gratis av en hyggelige dame som bodde like under Puddefjords broen.
Da var det bare å sette igang. Meg, pappa og nevø Eskil begynte med å fjerne teltet før stendere og bjelker ble plassert etter beste evne og nøye målinger. Siden gikk det slag i slag. Tak, vegger, gulv, vindu, dør og lister kom på plass.
Jeg har aldri fysisk vært med å bygget noe som helst før, så dette var ganske nytt for meg. Heldigvis har jeg en tålmodig far som tok seg tid til å vise meg selv de mest idiotiske småting. Ikke ble han helt oppgitt over at jeg gjorde tullete feil heller.
Det har vært veldig lærerikt og jeg er veldig stolt over å ha spikret opp det meste av kledningen selv. Jeg ble så inspirert av snekring at jeg like godt spikret min egen skohylle og en tv-benk av paller…
Tilbygget ble noenlunde klar før jul, det gjenstår bare noe plukk utendørs og det må selvsagt males til våren. Jeg kjøpte ny sovesofa fra Ikea som jeg er kjempe fornøyd med. Stoff til gardiner fant jeg rimelig på Stoff og Stil. Stuebordet er arvegods og det søte dukkeskap som min onkel spikret til meg for hundre år siden, passer kjempe fint inn.
Jeg har ikke mange kvadratmeter å boltre meg på, men etter at tilbygget ble ferdig føler jeg at jeg lever i ett herskapshus . Jeg kunne ikke vært mer fornøyd, det er bare ubeskrivelig godt å bo her.
Jeg har alt jeg trenger innen rekkevidde og det tar ikke mange minuttene å gjøre rent. Med god planlegging og litt ordenssans har jeg mer enn nok plass til tingene mine.
Tusen takk til min super snille far for at du orket å holde på med dette, jeg vet det tok mye lengre tid en beregnet. Og takk for en fantastisk dvd som du laget underveis, du gjør deg virkelig som sinnasnekkeren.:) og takk til snille Eskil som stilte opp på kort varsel. Jeg lovet deg visst noen kroner men har jo aldri kontanter…Sorry. ..Hva er kontonummeret ditt?:)
