Det måtte bare gjøres. Jeg hadde igrunn ikke noe valg. Tredje par fjellsko på ett år… Jeg måtte krype til korset og kjøpe dem selv. Jeg heter dessverre ikke Cecilie Skog eller Lars Monsen. .. Ikke er jeg 20 år og har femti tusen lesere på bloggen heller. Jeg er “mammaen til Lisbeth”, men jeg er visst gått ut på dato. Ikke har jeg sprett rumpe eller langt blondt hår heller. Jeg har heller ikke tatt bilde av meg selv i bunad uten skjorte….
Men kanskje det var det jeg skulle ha gjort? Det hadde sikker blitt en kjempe suksess… Da kunne jeg ha knipset med fingrene og produsentene hadde sloss om å gi meg nye sko.
Nei det er bare å innse det, skal jeg få sponsorer så må jeg sikkert finne på noe mer spennende enn å klatre i trær og sulle rundt i fjell heimen aleine. Jeg kan ikke gjøre noe med alderen eller utseende så jeg får bruke fantasien og komme på noe ekstraordinært. Men enn så lenge så håper jeg at de nye skoene holder det de lover; å være vanntett nok i sommer.:)
Forresten så trenger jeg en kajakk..Helst en Boreal design Muktuk….Så om noen fra Boreal design skulle forville seg inn på disse sider så er det bare å ta kontakt. Jeg tester gjerne en kajakk i en uke langs kysten i august. Så snart jeg er ferdig med to uker i fjellet.;)
Og et varme isolerende liggeunderlag hadde vært fint. Merke spiller ingen rolle, her er det vekt og isolerende effekt som gjelder. Jeg fant et brukenes på XXL og på nett, men jeg får ikke til å kjøpe. Jeg tror det er lommeboken min som har gått til streik…;) Så er du produsent av et brukenes liggeunderlag, ta kontakt. Jeg lover å anbefale det til alle mine ett hundre pluss minus lesere…
Det har bøttet ned i hele natt og formiddag. Med stor fare for at regnet ville fortsett resten av dagen, la vi mini turen til Torsteins hytten i Masfjordfjelli. Om vi kom til å bli søkkvåt, kunne vi sitte tørt under tak og planlegge langturen vår. Alle stilte med regn klær og sekk. Jeg hadde med toro og stormkjøkken.
Da vi parkerte og skulle begynne å gå, tittet solen frem. Faktisk ble været ganske bra og vi hadde opplett hele turen.
Torsteinhytten har jeg besøkt jevnlig siden jeg var liten. Det er en koselig liten seter som er ordnet og fikset på av blant annet mine oldeforeldre og besteforeldre som hadde hytte/bosted på Masfjordnes. Jeg elsker å gå opp dit og nyte freden og roen.
Vi fyrte opp i ovnen og brukte den som komfyr da det var en panne vi kunne låne i hytten.
Jeg dro frem kartet og notatboken min med utstyr- og matliste fra fjorårets tur. Det gikk ganske rolig og greit for seg, det eneste som utløste litt heftig diskusjon var angående hvor mye/lite vin en burde ta med… og om hvem som skal ha høye hæler og/eller cowboy hatt på Seljord country festival som vi skal innom etter fjellturen…..
Men alle var enig om at knekkebrød er praktisk tur mat og at havregrøt er sunt. Og at vi kan ta med så mye sjokolade som vi har lyst til..;) Vi trenger mange kalorier til denne turen.
Klokken gikk altfor fort og vi måtte snart gå hjem. Vi kan ikke gå glipp av fotball kampen i kveld. Men vi fikk heldigvis tid til å klatre opp i et tre, min nye hobby. Også Aina sin nye hobby.;)
En vellykket microadventure er over og jeg gleder meg til vi skal gå en uke sammen på Hardangervidda.:)
English text below the picture.
It has rained heavy throughout the night and morning. With risk of the rain would continue the rest of the day, we took our mini trip to Torstein mountain cabin in Masfjordfjelli. If we were going to be soaking wet, we could sit under roof and plan our upcoming long trip. Everyone wore rainwear and sack. I brought food.
When we parked the sun came out. The weather stayed pretty good and we had no more rain.
Torstein cabin I have visited regularly since I was little. It’s a cozy little cabin that are arranged and fixed on by including my great-grandparents and grandparents who had cottage / residence on Masfjordnes. I love to go up there and enjoy the peace and quiet.
We fired up the oven and used it as a stove to cook dinner.
I pulled out the map and my notebook with equipment and food list from last year’s trip. It all went very fine, the only thing that triggered some heated discussion was about how much / little wine one should take … and about who should wear high heels and / or cowboy hat at Seljord country festival after our long hike …..
But all agreed that crackers are convenient trip food and oatmeal is healthy. And we can bring as much chocolate as we want ..;)
The time went too quickly and we soon had to go home. We can not miss the football game tonight. But we luckily got time to climb up a tree, my new hobby. Also Ainas new hobby .;)
A successful micro adventure is over and I’m looking forward to our one week hike at Hardangervidda. 🙂
Planlegging og testing er som sagt halve moroa. Det har ikke blitt tid til så mange turer med sekk, men i morgen tar vi en liten microadventure med litt i sekken. Det er bare drittvær fortiden så vi går ikke langt. Det blir mest fokus på planlegging. Planlegging av mat. Hva bør en ha med og hvor mye? På langtur er dette viktig, det nytter ikke å gå tom for mat de siste dagene. Vi hadde nok overlevd til neste hytte, men det er kjedelig å gå tom for energi midt oppe på fjellet.
Det blir kjekt å komme seg ut på tur i morgen sammen med gjengen. Nå er det nok “ligge på sofaen med forkjølelse” dager!
Følg med i morgen, da blir det bilder og tur tips fra en forhåpentligvis vellykket microadventure.;)
English text below the picture (Google translate… hopefully understandable…;)
Planning and testing is half the fun . There has not been time for many trips with backpack but tomorrow we are doing a small micro adventure . It’s bad weather so we do not go far. It will be focuse on planning. Planning food. What should we bring along on our week long adventure and how much? On long trips , this is important , it is no use running out of food. I’m sure we would have survived to the next cabin , but it’s annoying to run out of energy in the midst of the mountains .
I can not wait to get out on tour in the morning along with the girls. I have had enough ” lie on the couch with a cold ” days!
Stay tuned tomorrow , then there will be pictures and tour tips from a hopefully successful micro adventure .; )
Det nærmer seg tid for ny ekspedisjon. I fjor kalte jeg ekspedisjonen for “the mountains are calling”. Årets ekspedisjon har tittelen “return of the backpack…” . (Jeg ble litt påvirket av å ha “lidd” meg gjennom alle Star Wars filmene i vinter…;))
Men uansett, jeg begynner turen om ca tre uker og da starter jeg i Stølsheimen ved Storavatnet der jeg måtte gi meg i fjor pga mye snø. Pappa blir med meg den første dagen og en overnatting, før jeg fortsetter alene. Planen er å gå via Vardadalsbu, Norddalshytta, Solrenningen, Åsedalen, Selhamar, Torvedalshytta og Volahytta til Voss. På Voss tar jeg toget til Geilo hvor jeg skal gå sammen med to venninner til Rjukan . Da følger vi samme rute som jeg gikk i fjor.
Men det store spørsmålet er: Hvordan står det til med snømengden i år da? I fjor var det ekstremt mye snø, det kan umulig være like ille i år.
Jeg har vært snyltings forkjøla med hodepine og sår hals de siste to ukene og har ikke vært på en eneste fjelltur. I dag hadde jeg tenkt å være frisk. Det var ikke halsen min helt enig i, så det ble en rekognoserings tur med bil istede for fjelltur. Jeg kjørte en tur opp anleggsveien ved inngangen til Masfjordtunnelen. Veien snirkler seg innover daler med høye fjell og fossefall til Storavatnet hvor merket sti begynner turen mot Vardadalsbu.
Da jeg var her i fjor var det masse snø. Veien var begravet og jeg måtte over et fjell for å komme meg videre. Det var ganske skummelt husker jeg.
Til min store glede kunne jeg konstatere at veien var fremkommelig i år. Det er mye mindre snø og der ser overhode ikke så skummelt ut som jeg husker det. Og det er fortsatt tre uker til, så da ser det veldig lovende ut for årets tur. Jeg gleder meg.:)
IN ENGLISH:
It is almost time for a new expedition. Last year I called the expedition “the mountains are calling”. This year’s expedition is titled “Return of the backpack …”. (I saw all the Star Wars films this winter …;))
My trip starts in about three weeks at Stølsheimen by Storavatnet where I had to give up last year because of heavy snow. Dad is with me the first day and one night before I continue alone. The plan is to go through Vardadalsbu, Norddal cabin, Solrenningen, Åsedalen, Selhamar, Torvedalshytta and Volahytta to Voss. At Voss I will take the train to Geilo where I’ll go along with two girlfriends towards Rjukan. We follow the same route that I went alone last year.
But the big question is: How is the amount of snow this year? Last year there was tons of snow, it can not possibly be as bad this year.
I’ve been having a cold with headache and sore throat the last two weeks and have not been on a single hike. Today I had decided enough was enough, but my sore throat did not agree, so I did a reconnaissance trip by car instead of a hike. I drove up the service road at the entrance to Masfjord tunnel. Its a narrow road that winds its way between valleys and high mountains and waterfalls to Storavatnet where the marked trail begins towards Vardadalsbu.
When I was here last year there was plenty of snow. The road was buried and I had to climp over a mountain to get going. It was pretty scary, I remember.
To my delight the road was navigable. It is much less snow and it does not look scary as I remember it. And there are still three weeks to go, so it looks very promising for this year’s trip. I can’t wait for my hike to begin.:)
Jeg har vært på Våga i Sveio denne helgen. Min gode venninne Monica fra Haugesund hadde invitert meg. Til egoist weekend. Jeg undret meg litt på hva som lå i det begrepet, men fikk forklart at det var en helg der vi skulle sulle rundt i jogge bukse og drikke masse champagne. Mann, barn, klesvask, husvask og andre husmor plikter skulle legges igjen hjemme. Vi skulle bare tenke på oss selv og vårt eget velvære.
Nå må jeg innrømme at jeg har det slik de fleste helger, men sjelden under arrangerte omstendigheter. Jeg følte at dette var noe jeg var god på. Dette kunne jeg ikke gå glipp av.
Det ble en super helg. Vin, god mat, kjekke damer, pakke lek, utflukt, grilling, isbading og jacuzzi gjorde underverket. Tusen takk for at jeg fikk komme Monica, og tusen takk til alle de kjekke damene som laget mat, ryddet, vasket opp og serverte champagne. Mitt lille bidrag med å riste bordduken to ganger håper jeg var til god hjelp og fører til ny invitasjon neste år😊.
For en helg. Fantastisk vær, sol fra skyfri himmel og varme i solveggen. Endelig vår. I alle fall på dagtid…
Denne helgen var som skapt for en microadventure. En kajakk adventure. All by myself…
Jeg var veldig glad i kajakken min, en Boreal design Muktuk. Den var perfekt til meg og vi var på mange turer ilag. Dessverre solgte jeg den for noen år siden. For en billett til USA… Jeg har angret mange ganger, men der og da trengte jeg billetten mer en kajakken.
Nå er jeg så heldig å ha en søster som har kajakk. Den fikk jeg låne i helgen.
Jeg startet fra Fjellanger litt sent fredags kveld. Planen var å finne en overnattings plass tilrettelagt for padlere i retning Marås. Det ble fort mørk. Jeg fant ikke denne plassen men endte istede på en kjempe fin liten odde. Ganske så mørk var det blitt, jeg fikk opp teltet, fyrt opp et bål og skjenket rødvin i koppen i rekordfart. Pølser ble grillet sammen med sokker og sko.
Natten ble ganske kald. Det var is på kajakken da jeg la meg. Jeg frøs litt, men det gikk greit. Jeg var ganske stiv og støl etter padlingen, og sov litt dårlig. Neste morgen hadde jeg hodepine, vondt i nakken og i armene. Jeg lurte på om jeg ikke like godt skulle pakke sammen og dra hjem. Som vanlig så lurte jeg på hva i alle verden det var jeg holdt på med… Heldigvis hadde jeg med meg paracet. Jeg hev innpå en dose og tok en frokost hvil. Det hjalp.
Da jeg skulle lesse opp kajakken la jeg merke til noe som fløt i vannet litt ute. Det lignet mistenkelig på ene padle hansken min… Jeg kom meg i kajakken og padlet etter. Det var hansken. Dessverre bare den ene. Den andre må ha seilt lengre av gårde. Så nå mangler jeg en Sølvkroken padle hanske str L høyre hånd. Om noen finner den innover fjorden en plass mot Marås, så blir jeg kjempe glad om dere leverer den hos Mollyme på Lindås senter. Kr. 100,- i finnerlønn. Det er forresten pappa sine hansker jeg har lånt…
Turen fortsatte. Jeg er sånn passe kjent i området, men har studert litt på kartet. Planen var å prøve Lindås slusene. Jeg var ikke sikker på hvor langt ute slusene var, så jeg havnet i Verås straumen istede… Der kom jeg gjennom på andre forsøk.
Etter straumen padlet jeg utover på måfå. Jeg hadde ikke noen annen plan en å loffe litt rundt og finne en fin plass for kvelden.
Som sagt så gjort. Jeg fant meg en koselig liten vik på en av øyene der ute.
Teltet kom opp igjen, bål og rødvin kom på plass og jeg laget spagetti bolognese på stormkjøkkenet. Sokker og sko måtte grilles igjen. Faktisk klarte jeg å svi ene sokken såpass at den havnet på bålet.
Denne natten hadde jeg ikke tenkt å fryse. Jeg varmet vann, hadde på en flaske og la i soveposen. Det hjalp noe, denne natten gikk ganske bra. Neste morgen fikk jeg sjokk da jeg kikket ut. Kajakken, teltet og bakken var dekket av frostrim. Brr….
Heldigvis kom solen og varmet opp alt. Herlig!
Sjøen lå blikkstille og det var aldeles nydelig å padle. Jeg fortsatte videre for å se om jeg kunne prøve slusene på tilbakeveien. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde peiling på hvor jeg var, men plutselig var jeg ved slusene. En cabincruiser passerte meg like før og forårsaket et lite inferno av bølger. Vannet sprute opp i kajakken og jeg ble våt. Jeg har ikke spruttrekk av den enkle grunn at jeg ikke kan eskimorulle og har ingen planer om å lære det heller. Jeg hater å havne oppned i sjøen og få vann i nesen. Men jeg har alltid med årepose og pumpe, så jeg kan komme meg oppi kajakken om jeg skulle velte. Men jeg veltet heldigvis ikke, det gikk fint. Jeg stoppet litt før selve slusene for å være sikker på at det ikke kom flere båter og at bølgene fra cabincruiseren hadde roet seg på begge sider. Slusene så ganske heftige ut. Vannet buldret og fosset gjennom. Jeg nølte litt, men kom til at det fikk bare stå til.
Jeg satte avgårde og fosset gjennom. Det var litt skummelt men mest en fantastisk gøy opplevelse.
Etter slusene var det lett å finne tilbake til Lindås og Fjellanger. Der ventet middag, dessert og kake hos Aina. Flott avslutning på en herlig helg.
Bilen min er litt sliten fortiden. Den har litt problemer med en bremse calip. Derfor fikk den stå i fred i dag. Dagens utflukt måtte skje i nabolaget. Å gå tur langs veien er ganske kjedelig, men i kombinasjon med ett fjell, kunne det bli en liten microadventure.
Jeg startet hjemmefra og gikk innover bilveien mot Hjelmås. I Fyllingen fant jeg stien som går opp til Hersnipo. Stien opp dit er lett å følge. Turen er litt bratt, noe flatt og passe krevende. Det var ganske gjørmete og vått, helt normalt for Vestlandet. Men det var greit for da fikk jeg konstatert en gang til at mine nye fantastisk fjellsko ikke er vanntett som lovet. Men de er gode å gå med, så jeg beholder dem litt til.
På toppen er det som topper flest, en bok du kan skrive navnet ditt i. Boken er plassert i ett lite hus. Takk til kreative sjeler som har laget det, veldig bra.
Istede for å snu og gå tilbake, fortsatte jeg over fjellet. Målet var Søreide. Stien ned dit er ganske bratt, men gode ildsjeler i bygden har festet tau og laget trappetrinn på utsatte steder. Flott gjort.
På veien ned fant jeg ut at jeg kunne holde mot høyre for å spare litt asfalt gåing. Det så ut som om det gikk en sti der. Det viste det seg at det ikke gjorde, det var ett hjortetråkk. Jeg fikk assosiasjoner til barndommens søndagsturer. Den gangen hendte det rett som det var at vi havnet på villspor i noen stikkende einebusker. Men det hørte liksom med, det ble ikke skikkelig søndagstur uten en rift eller to i klærene.
Nå gikk det ikke så ille i dag. Jeg kom meg ganske lett ned til hovedveien og gikk et stykke på den før jeg kunne velge en skogsvei siste biten.
Vel tilbake til mitt bittelille hjem kunne jeg konstatere at jeg hadde vært ute i tre timer og tilbakelagt en mil. Det var en flott tur, ikke bare rett opp og ned på en topp som jeg vanligvis gjør, men en rundtur i nærområdet.
Jeg angret litt på at jeg ikke hadde tatt med noe varmt å drikke og mat, det gjør så godt å være ute, jeg kunne brukt lengre tid.
En av utfordringene i boken Microadventures av Alastair Humphrey, er å overnatte under åpen himmel på ett nytt sted. Kan det bare slutte å regne noen dager snart så er jeg klar for denne utfordringen. Noen som blir med?😊
Det hadde vært kjekt med en telttur til i påsken. En todagers tur enten på ski eller med kajakk. Litt bedre vær hadde ikke gjort noe heller. Jeg er tilhenger av frasen “det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær”. I natt har det blåst voldsomt. Det merkes godt når en bor i campingvogn, sengen rister og regnet trommer på taket. Fjelloverganger er stengt og det skal bli verre i morgen. Under slike forhold må jeg bare kaste inn håndkleet å innse at dagsturer i nærområdet er godt nok.
I dag ble det tur til Rundemanen, ett av de syv fjell som omkranser Bergen. Jeg startet fra Eidsvåg. Det er lett å finne frem, byfjellene er supre, de er godt tilrettelagt for rekreasjon. Selv om været var ganske surt og det blåste sinnssykt på toppen, var det overraskende mange folk ute. Bergenserne er flinke til å komme seg ut, og det skulle da bare mangle, en flottere natur rett ved bygrensen skal en lete lenge etter.
Jeg hadde med lunsj og ekstra klær. Siden jeg bor i ett bitte lite hjem med et bitte litte kjøkken, er mye stuet vekk. Hvor det har blitt av termosen eller om jeg i det hele tatt har termos, er umulig å vite. Istede for å begynne å lete, tok jeg med stormkjøkkenet.
Å finne ett lunt sted å lunsje var en utfordring. Vinden var bitende kald og overalt. Tilslutt fant jeg ett sted innimellom noen trær der vinden var litt roligere. Stormkjøkkenet gjorde jobben sin og jeg fikk meg en god, varm kopp te. Det hjalp en stund før jeg begynte å fryse. Da var det bare å pakke sammen og gå tilbake til bilen. Regnet kom etter at jeg hadde kjørt ett stykke. Flaks;)
I morgen skal jeg finne et annet fjell. Helst et det ikke blåser på.
Det er sovepose test tid. Ingen vits i å vente på fin været, det er bare å komme seg ut. Denne gangen fikk jeg med min søster og en venninne. Begge skal være med å gå en uke på Hardangervidda i sommer, så dette var i tillegg testing i å bære tung sekk og utpåtur uansett vær test.
Siden jeg holder på å lese boken Microadventures av Alastair Humphrey, måtte dette bli en tur i hans regi. Han sier at det spiller ingen rolle hvor lenge turen varer, det viktigste er å komme seg ut. Det er heller ikke nødvendig å reise langt avgårde, nærområdet er supert til microadventures.
Det var nettopp nærområdet jeg ville utforske i går. Vi parkerte hos Aina som bor på Lindås. Siren og jeg gikk i forveien. Stien fant vi lett, ca hundre meter fra huset hennes. Det var opplett men ganske vått i skogen. Jeg tok ikke tiden men jeg tror vi brukte mindre enn en time frem til Langevatnet. Sekkene var ganske tunge, vi hadde med både presenning, vin og masse ved. Det er jo tross alt påske og vi skulle kose oss ute i villmarken.
Planen var å lage en gapahuk fra skretsj. Men vi kom aldri så langt at vi fikk kontaktet grunneier for å høre om det var greit, så vi tok heller med en presenning. Det ble mindre arbeid også.
Vi fikk lett opp teltet. Presenningen kom på plass etter litt styr og stell. Været var ikke ille, lite vind og lette regnbyger. Det var ca fem grader. Det ble en ganske koselig sitteplass under presenningen. Bålet styrte vi litt med. Det ville ikke ta fyr av en eller annen merkelig grunn. Heldigvis var ikke Aina gått hjemmefra enda, så da hun tekstet og lurte på om det var noe hun skulle ta med, var svaret tennbriketter, avispapir og mer vin…
Det ble en veldig koselig kveld. Bålet ble knallbra, pølsene stekt med mer eller mindre suksess og vin flaskene tomme. Vi tre har vært på tur før, så å sitte ute i skauen en skjærtorsdag og mimre om tidligere bragder, fikk frem mange latterkuler.
Jeg er usikker på hvor kaldt det var om natten men tror det må ha vært ned mot null grader. Denne gangen hadde jeg et vanlig ullundertøysett under strikkesettet mitt. I tillegg sov jeg med en tjukk ullgenser. Soveposen bestod testen. Jeg frøs ikke om natten. Spesielt føttene hadde det bra siden posen har dun nederst. Nå var det ikke like kaldt som sist jeg sov ute, så jeg kan ikke sammenligne helt. Men jeg vet i hvert fall at jeg har en god pose som jeg kan bruke i vår og sommer. Verre var det med liggeunderlaget. Det var ikke noe behagelig. Men det finnes så mye bra på markedet at det får bli neste investering.
Vi sov til halv ni. Alle hadde sovet sånn passe bra. Etter frokost var det bare å pakke sammen og komme seg hjem. En vellykket microadventure var over. Vi fikk testet det vi skulle teste og vet mer om hva som skal til av mat og utstyr til sommerens ekspedisjon.
#friluftsliv #camping #microadventure #påske tur #natur
