Vi ble mektig imponert over Kalhovd turisthytte. Middag ble servert kl sju. Alle ble stuet inn i spisesalen etter nøye gjennomtenkt bordplassering. Vi var ganske mange. Da alle hadde satt seg kom kokken ut og presenterte dagens meny. Han tok seg også tid til å anbefale god drikke til. Dette ble gjort med stor innlevelse og entusiasme. Vi kunne føle at dette var en som var stolt av jobben sin og brydde seg. Han skrudde forventningene høyt opp og vi gledet oss til et herskapelig måltid. 

Vi ble ikke skuffet. Nydelig fiskesuppe med lakseboller til forrett, lammeskank med hjemmelaget potetmos til hovedrett og sitron sorbet med jordbær skum til dessert. Midt i hovedretten kom kokken ut med påfyll av lam og potetstappe til de som greide mer. Imponerende service. Alt gikk raskt og greit for seg, alle servitørene var flinke og effektiv. En veldig flott opplevelse, jeg kan virkelig anbefale et opphold på Kalhovd med tre retters middag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Neste morgen koste vi oss med lang frokost. Vi hadde ikke noe hastverk. Denne natten skulle vi ligge i telt. Det var meldt 2 grader om natten så vi hadde lyst å slå leir så sent som mulig. Da kunne vi legge oss tidlig før kulden tok oss….

Klokken ble over tolv før vi forlot den koselige peisestuen.

Turen gikk over fjell, ved vann, på anleggsvei og nedenfor en demning. Vi fant også en elv å vade over.

Planen var å gå så langt vi orket og litt til… jo mer vi gikk denne dagen jo mindre ble det neste dag. Heldigvis kom vi oss til dit jeg campet i fjor. Det er en nydelig plass ved Sudtjønn med fantastisk utsikt mot Gaustatoppen. Det var alt begynt å bli ganske kaldt, men et siste bad måtte til. Med luen fremdeles på tok vi et siste utendørs “bad” på denne turen.

Vi gikk og la oss med alle klærene på. Det var virkelig kaldt. Vi frøs litt men ikke grusomt mye. Neste morgen var det heldigvis varmer. Det var tid for siste etappe mot Rjukan. Vi brukte ca tre timer til Krossobanen. 

Vel nede traff vi Lise som ville være med på siste del av turen, country festival på Seljord.

Men det viktigste først, en feit hamburger og pepsimax på den lokale hamburger sjappen:)

English:

We were greatly impressed by Kalhovd tourist lodge. Dinner was served at seven. All were seated nicely so we would fit into the dining room. We were quite a few. When everyone had sat down the chef came out and presented the day’s menu. He also took time to recommend a good drink to. This was done with great eager and enthusiasm. We could feel that this was someone who was proud of his job and cared. He got expectations high up and we looked forward to a special meal.

We were not disappointed. Gorgeous fish soup with salmon rolls for starter, lamb shank with homemade mashed potatoes for the main course and lemon sorbet with strawberry foam for dessert. Amidst the main course, the chef came out with replenishment of lamb and mashed potatoes to those who managed more. Impressive service. Everything went quickly and smoothly,  all the waiters were good and efficient. A very nice experience, I can really recommend a stay at Kalhovd with three course dinner.

The next morning we enjoyed a long breakfast. We had no rush. This night we would sleep in tents. It was reported 2 degrees Celsius at night so we wanted to camp as late as possible. Then we could go to bed early before the cold took us ….

The clock was twelve before we left the cozy fireplace lounge.

The tour went over mountain, water, construction roads and below a dam. We also found a river to wade across. The plan was to go as far as we could bear and then some more.. the more we went that day the less we would need to hike the next day. Luckily we came us to where I camped last year. It is a lovely place at Sudtjønn with stunning views towards Gaustatoppen. It was starting to get pretty cold, but one last bath had to be done. With the hat still on, we took a last outdoor “bath” on this trip.

We went to bed with all the clothes on. It was really cold. We froze a little. Next morning it was warmer. It was time for the final hike to Rjukan. We walked about three hours to Krossobanen.

Once down at Rjukan we met Lise who would join us for the last part of the trip, country festival at Seljord.

But first things first, a fat hamburger and pepsimax at the local hamburger grill:)

På Mårbu likte vi oss godt. Det var varmt og koselig der. Og de hadde ganske gode senger. Innendørs. Jeg tror vi sov veldig bra alle sammen. 

Det regnet og blåste neste dag. Det var ikke så veldig fristende å gå videre, men vi hadde allerede bestemt at vi skulle gå til neste hytte og sove der. Det vil si, ikke alle hadde planer om å gå så mye. Aina og Siren var ganske sliten og hadde vonde gnagsår. De hadde som nevnt fått nyss i at det var mulig å ta en båt innover mot Kalhovd turisthytte… og den båten gikk om ettermiddagen, slik at de mest sannsynlig kunne nå neste middag. Det hadde et lite stykke å gå fra båten, men tror du ikke luringene greide å få haik? Og kom frem i goood tid før middag….hele seansen ble notert som mytteri…;)

Jaja, noen slappet av i hytten hele dagen og koste seg med underholdende bøker, sjokolade og brus, mens den tøffeste av oss trosset regn og vind og la i vei den 6 timers lange turen;).

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg hadde gått her før og hadde en viss ide om hva som ventet meg. Det begynte ganske bra før stien gikk over til gjørme. Så kom jeg til første utfordring. Elven var ganske full og det så ikke ut som noen enkel oppgave å komme seg over. Det kom noen karer gående fra en hytte like ved. Han første sa at han hadde lagt ut noen planker lenger oppe i elven. Det var ca 100-150 meter å gå oppover dit. Han andre sa at det var bare de tøffeste som vadet over der vi stod. Det avgjorde selvsagt saken. Jeg fikk av fjellsko og på med crocks. Ingen skulle tro at ikke jeg var super tøff! 

Vannet rakk til over knærne noen plasser og jeg måtte krype og klatre over store og små steiner. Men jeg klarte det. Tøffingen meg.;)

Jeg kom meg over første fjell. Og husket at jeg hadde insistert på å ta med stormkjøkkenet slik at jeg kunne varme grøt og te, men at rødspriten lå i sekken til Siren…

Men været var håpløst så jeg hadde nok ikke giddet å fyre opp uansett. Det gikk i wasa cereal bars, sjokolade og pepsimax. Flott turmat…

Vel nede fra første fjell kom neste hindring, en ny oversvømt elv. Denne var ikke like ille som den første. Jeg vadet over med crocks lett som bare det. Supertøffe meg.;)

Etter andre fjell var jeg glad for å komme ned til Kalhovd. Aina hadde ringt og satt oss på venteliste, så jeg visste ikke om vi fikk rom. Jeg fikk tilbud om ett rom med familiekøye og takket ja til det. Jeg fikk penger til dusjen og kunne lykkelig konstatere at ikke bare hadde de fine dusjer, de hadde normale doer også.:) 

Nydusja og lykkelig gikk jeg ned i peisestuen for å vente på de andre.;)

Fortsettelse følger…

English:

At Mårbu we had a great time. It was warm and cozy there. And they had pretty good beds. Indoor. I think we slept really well all of us. It rained and blew the next day. It was not very tempting to go ahead, but we had already decided that we would go to the next cabin and sleep there. That is, not all had plans to go so far. Aina and Siren were pretty tired and had painful blisters. They had as mentioned heard that it was possible to take a boat in toward Kalhovd tourist cabin … and the boat went in the afternoon, so they most likely could reach the next dinner. It was a small distance to walk from the boat, but ofcurse they managed to hitch a ride..And arrived in goood time before dinner …. the whole session was listed as mutiny …;) 

Well, they relaxed in the lodge all day and enjoyed themselves with entertaining books, chocolate and soda, while the toughest of us got out in the rain and wind and set off for the 6 hour long hike;).

I had hiked here before and had some idea of ​​what awaited me. It started quite well before the trail went over to mud. 

Then I came to the first challenge. The river was quite full and it did not look like an easy task to get over. Some guys came walking from a cottage nearby. One said he had layed out some planks further up the river. There were about 100-150 meters to go up there. The others said that it was only the toughest who waded over where we stood. That settled, of course, the case. I got off the hiking boots and on with crocks. No one should think that I was not super tough! The water attracted to the knees a few places and I had to crawl and climb over large and small rocks. But I did it. Tougher than the rest .;) 

I got over the first mountain. And remembered that I had insisted on bringing the storm kitchen so I could warm porridge and tea, but that methylated spirit was in the sack of Siren … But the weather was hopeless so i would not had bothered to fire up anyway. I ate wasa cereal bars, chocolate and pepsimax. Great hiking food … 

Once down from the first mountain came next obstacle, a new flooded river. This was not as bad as the first. I waded over with crocks easy as that. Super Tough me .;) 

After the second mountain, I was happy to get down to Kalhovd. Aina had called and put us on a waiting list, so I did not know if we got the room. I was offered one room with a bunk and accepted it. I got money to shower and could happily conclude that not only had they nice showers, they had normal toilets too. 🙂 

All cleaned up and happy I went down in the lounge to wait for the others.;) 

To be continued…

Jeg tror vi sov sånn passe alle sammen den natten. Kroppen var stiv og støl etter mange timers vandring. Det var dukket opp diverse gnagsår og flere myggstikk.

Heldigvis holdt værmeldingen litt hva den lovet, det var opplett og sol neste morgen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Første del av dages tur gikk på den gamle Nordmannslepa som var hovedfartsåre mellom vest og øst i gamle dager. Nå er den en populær traktor lignende vei som brukes til både fot- og sykkel turer.

Veien endte ved Solheimstulen turisthytte. Her var det ikke åpent ( kun helg), men vi tok en tidlig lunsj pause siden vi gikk fort tom for energi. Å skippe måltider er ikke lurt når en er på langtur. Middagen som vi ikke fikk i oss kvelden før gjorde oss litt fortere slapp.

Vi fortsatte ferden over neste fjell der vi klarte å gå feil. Det ble litt trasking i ulendt terreng som tok mye energi. Aina og Siren kom i prat med en skikkelig fjellkar som kunne det meste om ruten vi skulle. Da han nevnte noe om en båt, ble de første ideene om det forestående mytteriet skapt…

Men uansett, vi hadde bestemt oss for å prøve å komme oss til Mårbu turisthytte. Det var meldt mer drittvær og kaldt, så vi hadde veldig lyst til å overnatte innendørs.

Dette innebar at vi måtte gå mye lengre enn dagen før. Da vi kom til stranden der jeg hadde campet året før, ble vi enige om å bite tennene sammen og fortsette til hytten. Det var kaldt og surt og det fristet ikke å sove ute.

Etter langt om lenge så vi Mårbu i det fjerne. Men det tok vinter og vår å komme frem…. Det var tre ganske så slitne damer som ramlet inn dørene og såg bedende på resepsjonisten om å få ett rom for natten. Hun dro litt på det, men kom plutselig på at hun hadde et siste rom ledig. Da hun i tillegg spurte om de skulle varme oppigjen middag til oss, holdt vi på å besvime av lykke. 

Ti minutter senere satt vi godt og varmt med stearinlys på bordet og hver vår tallerken hjemmelaget middag. Litt senere satt vi i en god og lun peisestue og nippet til hver vår fantastiske halvliter. Etter å ha vært på farten i ca ellve timer var vi kommet til himmelen.:)

Neste dag var det duket for mytteri…

Fortsettelse følger…

English:

I think we slept kind of well that night. The body was stiff and sore after hours of hiking. Several chafing and mosquito bites had appeared.

Luckily, weather was a bit as it promised, it was no rain but sun the next morning.

The first part of the trip went on the old Nordmannsslepa which was the main access route between west and east Norway in the old days. Now it is a popular tractor similar track used for both hiking and cycling.

The road ended at Solheimstulen tourist lodge. It was not open (only weekend), but we took an early lunch break since we walked quickly out of energy. To skip meals is not advisable when one is on a long trip. The dinner which we did not cook the night before made us a bit weaker.

We continued the journey over the next mountain where we missed the path. There was little hiking in rugged terrain that took a lot of energy. Aina and Siren got talking to a real mountain guy who know most about the route we were going. When he mentioned something about a boat, the first ideas about the impending mutiny was created …

But anyway, we had decided to try to reach Mårbu tourist lodge. It was reported more bad weather, so we really wanted to stay indoors.

This meant that we had to go much further than the day before. When we got to the beach where I had camped the previous year, we agreed to man up and continue to the lodge. It was cold and miserable and not tempted to sleep outside.

After long, long time we spotted Mårbu in the distance. But it took forever to arrive …. There were three quite so tired ladies who tumbled into the doors and looked imploringly at the receptionist about getting one room for the night. She went a little about it, but suddenly remembered that she had a last room availability. When she additionally asked if they would heat up dinner for us, we almost fainted of happiness.

Ten minutes later we sat nice and warm with candles light on the table and each a plate of homemade dinner. A little later we sat in a  good and warm room with fireplace, sipping a wonderful pint of beer . Having been on the go for about eleven hours we had come to heaven. 🙂

The next day it was time for mutiny …

To be continued…

Etter en uke alene på tur var det veldig kjekt å komme på toget og treffe Aina og Siren. Vi ankom Geilo og koste oss på Peppes pizza før vi kom oss avgårde. 

Turen startet i nydelig vær. Vi gikk litt feil opp de første bakkene, men vi var heldigvis ikke så langt ute av kurs. Vi gikk ikke så veldig langt, sekkene var tunge og myggen ivrig. Første camp ble på en nydelig liten halvøy med utsikt mot Hallingskarvet. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi våknet til en nydelig morgen. Etter frokost pakket vi sammen og satte kursen mot Tuva turisthytte. Været holdt seg fint hele dagen og vi kunne kose oss i solen med solo og sjokolade på Tuva. 

Vi fortsatte litt forbi Tuva før vi slo leir for natten ved Breidvatnet. Det tok ikke lang tid før myggen skjønte at de hadde fått gjester. Heldigvis hadde vi med oss myggenett til hodet. Det hjalp litt, men vi slapp ikke helt unna. Det ble noen heftige stikk på noen av oss.

Neste morgen kom og det var slutt på finværet. Lett regn og litt kaldere, men det var bare å fortsette. Ruten denne dagen gikk gjennom en ganske gjengrodd sti ned mot Nordmanslågen. Vi ble ganske våte på beina og stemningen var ikke helt på topp. Heldigvis fant vi en sauesankings innhegning med tak der vi kunne spise lunsj og prøve å tørke så godt som vi kunne.

Det ble en lang dag. Målet var å overnatte samme sted som jeg gjorde i fjor slik at vi klarte å holde fristen å nå Rjukan fredag. De to nyankomne ekspedisjons deltakerne ble ganske slitne. Det var uvant å trakke opp og ned fjell i timevis med tung sekk. Og da myggen gikk til total angrep de siste kilometerene til Feti, ja da var grensen nådd for oss alle. I tillegg var det kaldt og det regnet. Vi fikk opp teltene i rekordfart, fikk på tørre klær og krasjet i teltet med hver sin dagens enhet vin. Det var ingen som hadde krefter til å koke vann og lage noe mat. Det fikk vi svi for neste dag…

Fortsettelse følger….

English:

After a week hiking alone it was very nice to get on the train and meet Aina and Siren. We arrived at Geilo and ate dinner at Peppes pizza before we moved on. The tour started in gorgeous weather. We walked a bit wrong during the first slopes, but we were fortunately not too far off course. 

We did not hike very far, the backpacks were heavy and the mosquitoes eagerly. Our first camp was on a beautiful little peninsula with views of Hallingskarvet. We woke up to a beautiful morning. After breakfast we packed up and headed towards Tuva tourist lodge. The weather stayed fine all day and we could enjoy the sun with solo (popular norwegian soft drink) and chocolates at Tuva. We continued a little past Tuva before we camped for the night at Breidvatnet. It did not take long before mosquitoes realized that they had guests. Fortunately we had with us mosquito nets to cover our head. It helped a little. 

The next morning came and there was an end to the good weather. Light rain and slightly cooler, but we had to continue. The route this day went through a fairly overgrown path towards Nordmannslågen (North Mans River.) We were pretty wet on our feet and the atmosphere was not quite at the top. Luckily we found a sheep “stable” enclosure with a roof where we could have lunch and try to dry as well as we could.

It was a long day. The goal was to stay the same place as I did last year so we were able to keep the deadline to reach Rjukan on Friday. The two new arrivals expedition participants were quite tired. It takes awhile to get used to hike up and down mountains for hours with heavy bag. And when mosquitoes started a total attacks the last few kilometers to Feti, the limit was reached for all of us. In addition, it was cold and it rained. We got up tents in record time, got into dry clothes and crashed in the tent with some wine. Nobody had the strength to boil water and cook something for dinner. We would be sorry about that the next day…. 

To be continued…

Neste morgen var det heldigvis opplett. Alt blir så mye enklere med teltliv når det ikke regner. Men jeg må innrømme at det er vanskelig å komme seg opp og igang. Når det er varmt og godt i teltet og solen sakte men sikkert tørker nattens dugg, ja da trenger jeg et spark bak for å starte dagen.

Jeg kom meg avgårde tilslutt. Bare for å oppdage at jeg hadde mange timer med mer søle, gjørme og vann foran meg. I tillegg var det tett buskas flere steder. Det varte og rakk helt frem til Hallsetstølen. 

Jeg gikk en litt annen rute en jeg hadde planlagt. Det var bare å innse at jeg fikk for liten tid om jeg skulle innom Selhamar og Volahytta. Ved Hallsetstølen gikk jeg over fjellet og innover mot Rappen hvor jeg overnattet. Det kom en regnskur i løpet av dagen, men den gav seg heldigvis til kvelden. En nydelig plass. Stiller og fredelig, i hvert fall før de forbaska sauene trampet inn på tunet og lagde et voldsomt spetakkel kl 7 om morgenen….grrrrrr..

Takket være de teite sauen kom jeg meg fort avgårde. Det ble en forholdsvis kort etappe før jeg fant anleggsveien ned mot Vossadalen. Jeg prøvde å haike siden veien var lang og bratt, men det var lite trafikk. En kjekkas i nystrøken tom audi freste lett forbi meg. En svett sliten kjerring i førtiårene med full oppakning, falt merkelig nok ikke i smak….

Etter langt om lenge kom jeg ned til hovedveien. Det skulle gå buss om noen timer, men det fantes ikke noe busstopp. Det var ikke annet å gjøre en å begynne å gå. Jeg liker ikke å haike men nå var jeg sliten. Å haike viste seg å være vanskelig. Ingen stoppet. Jeg trodde ikke jeg så så skummelt og svett ut… Men folk er vel forsiktige, for alt det kunne vite så gikk jeg rundt med bomber i sekken…

Jeg hadde nesten gitt opp og trodde jeg måtte gå de 4 milene til Voss, da en hyggelig fransk turist stoppet. Siden han var turist så måtte han stoppe å ta bilder av trøtte fosser underveis. Han trengte overnatting på Voss, og jeg booket hotell for han mens vi kjørt. Han kjørte som en franskmann og bannet på fransk, så det ble en underholdende tur:)

Jeg tok turen til campingplassen, via essoen for å kjøpe en skikkelig feit Burger og pepsimax. Herlig mat øyeblikk.

Jeg fikk dusjet, vasket klær og tatt meg en øl før sengetid. Fantastisk deilig med litt luksus etter flere dager i villmarken. Beina er skikkelig hovne og ømme med både vannblemmer og gnagsår, så no er det godt å loffe rundt i crocks mens jeg venter på toget. Nå går ferden videre til Geilo og over Hardangervidda til Rjukan. Jeg får følge av Siren og Aina som kommer med toget fra Arna, gleder meg skikkelig.:)

English:

Next morning there was fortunately no rain. Everything becomes so much easier on a camping trip when it’s not raining. But I must admit that it is difficult to get up and go. When it is warm and well in the tent and the sun slowly dries the dew, yes then I need a kick behind to start the day. I got off eventually. Only to discover that I had many hours with more mud and water in front of me. In addition, there was dense shrubbery several places. It lasted until Hallset Stølen. I went on a different route than I had planned. I realize that I had too little time to reach Voss in time so I had to skip Selhamar and Volahytta. By Hallset Stølen I went over the mountain and inward toward Rappen where I camped. A lovely place. Still and peaceful, at least until they bloomin sheep trampled into the yard and made a violent riot at 7 am …. grrrrrr .. Thanks to the stupid sheep I got an early start. It was a relatively short hike before I found the service road towards Voss Valley. I tried to hitchhike since the road was long and steep, but there was little traffic. A man in a empty audi drove past me. A sweaty tired woman in her forties with full pack; no wonder he did not stop …. After a long walk I came down to the main road. I would take the bus, but there was no bus stop and there where hours before the bus would come. There was nothing else to do but to start walking. I do not like to hitchhike but now I was tired. To hitchhike proved difficult. No one stopped. I did not think I looked so scary and sweaty… But people are beeing cautious, for all they knew i could have my backpack filled with bombs … I had almost given up and thought I had to go the 40 kilometer to Voss, then a nice French tourist stoped. Since he was a tourist, he had to stop to take pictures of waterfalls along the way. He needed accommodation in Voss, and I called and booked the hotel for him while he drove. He drove like a French man and swore in French, so it was an entertaining trip 🙂 

At Voss I went to the campsite, bought a big burger and a pepsimax on the way. Delightful food moment. I got showered, washed clothes and had a beer before bed. Fantastic delicious with a little luxury after several days in the wilderness. My legs were really swollen and tender with blisters and chafing, so now it was good to cruise around in slippers while waiting for the train. Now the journey continues to Geilo and over Hardangervidda to Rjukan. I will be joined by my friend Siren and sister Aina, coming by train from Bergen. I am really looking forward to get company on the next hike. 🙂

Så da gikk jeg videre da. Det tok ikke lang tid før jeg ble våt og angret litt. Stien var ikke noe særlig artig, veldig ulendt terreng, mye snø krysninger og vått. Jeg traff to tyskere som hadde gått fra Voss. Gjennomvåte de også, men hyggelig og blid var de. 

Etter langt om lenge ( jeg slet veldig med tung sekk og slitne bein), fant jeg Norddalshytta. Der traff jeg igjen paret som hadde gått forbi meg. Veldig kjekke folk som hadde gått mye i fjellet og hadde mange gode tips og råd. De hadde med seg hund, så da måtte de sove i “hundehuset”, og jeg fikk hele den store hytta for meg selv. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Veldig flott hytte både Norddalshytta og Vardadalsbu. Jeg er utrolig glad for at jeg kunne overnatte der, tørke alt og slappe av foran en god og varm vedovn. 

Neste dag våknet jeg opp til tåke som gradvis lettet og viste den fantastiske utsikten jeg ikke hadde sett dagen før. 

For en plass og for en lykke å våkne opp til en slik flott dag.

Paret i “hundehuset” kom seg avgårde før meg. Det var jeg veldig glad for, for da kunne jeg følge fotsporene deres over alle snø krysninger som jeg er litt skeptisk til. Jeg fikk litt skrekken i fjor da jeg gikk alene over flere skumle skavler. Men nå følte jeg meg ganske trygg med at erfarne folk hadde gått der like før meg. 

Like før jeg gikk fra Norddalshytta så jeg to typer i lett jogg oppover mot hytta. Jeg regnet ikke med at det tok så lang tid før de tok meg igjen. Litt oppå første topp tok jeg en pause og der spratt de forbi meg. Tenk å være så sprek, jeg er helt sjokka. Men de såg ut som om de var laget av kun skinn og bein, i motsetning til meg som har mer enn nok av både kjøtt og flesk. Hyggelige karer forresten, de tok seg tid til et mini stopp og pratet litt.

Veien videre var forholdsvis fin. Litt mye snø, men greit å komme seg over. Været var nydelig, godt og varmt. Jeg tok lunsj pause før siste topp, varm havregrøt og te gir god energi. Jeg var ganske mettet av snø, så da jeg kikket ned i dalen til Solrenningen ble jeg positivt overrasket. Der var det grønt og ikke en hvit flekk å se. Nydelig utsikt. Nedstigningen var ganske bratt og gikk dessverre over til gjørme på slutten. Jeg gikk litt på tryne og fikk meg et aldri så lite gjørmebad…

Ved Solrenningen var der noen koselige folk jeg pratet med før jeg gikk videre nedover mot Stølsvatnet og campet der. Stien er ganske myrete og tragisk, men de har hatt Sherpa folk på besøk som har lagt ut tre broer og steiheller. Helt supert.

Det var fremdeles ganske kaldt i vannet, men det var godt å få vasket av seg litt svette og gjørme. Herlig dag. Sov sånn passe, blir alltid vekt av sauer som skrangler rundt med bjellene sine og breker..sover ikke sauene om natten?

Fortsettelse følger straks…:)

English:

So I went on. It did not take long before I was wet and miserable. The trail was not much fun, very rugged terrain, heavy snow crossings and wet. I met two Germans who had hiked from Voss. Soggy wet but nice and positive people. After a long, long time (I struggled with my very heavy bag and tired legs), I found Norddal cabin. There I met the couple who had gone past me. Very nice people who were experience mountain hikers and had lots of good tips and advice. They brought with them a dog, so they had to sleep in the “dog house” and I got the big cabin for myself. Very nice cabin both Norddal cabin and Vardadalsbu. I’m really happy that I could stay there, dry everything and relax in front of a good and warm wood stove.
The next day I woke up to fog that gradually relieved and showed the wonderful view I had not seen the day before.
What a beautiful place and a bliss to wake up to such a great day.

The couple in “dog house” broke off before me. I was very happy, because then I could follow their footsteps of all snow crossings that I am a bit skeptical. I got a little fright last year when I went alone over several creepy crests. But now I felt pretty safe with that experienced people had gone there just before me.

The road ahead was relatively nice. A bit of snow, but okay to get over. The weather was beautiful, nice and warm. I took lunch break before the final summit, hot oatmeal and tea provides good energy. I was quite saturated with snow, so when I looked down into the valley to Solrenningen cabin I was pleasantly surprised. There was green and not a white spot to see. Beautiful view. The descent was quite steep and went sadly over to mud at the end. I slipped once and got really muddy..

By Solrenningen were there some nice people I talked to before I went on down towards Stølsvatnet lake and camped there. The trail was quite marshy and tragic, but they have had Sherpa people working there who has layed out three bridges and rocks to walk on. 

The water was still pretty cold, but it was great to was off sweat and mud. It had been a wonderful day. Did not get a good night sleep, the annoying sheep’s woke me up several times. Doesn’t the sheep’s sleep at night?

Sekken var atfor tung, ingen tvil om det. Vekten havnet på litt undrer 20 kg. Den burde ikke ha veiet mer enn 15 kg. Men sånn ble det, jeg måtte bare ha med litt ekstra klær, jeg orket ikke tanken på å fryse slik som jeg gjorde i fjor.

Turen startet som planlagt ved Storavatnet i lett regn. Vi hadde lenge troen på at været skulle lette, men det skjedde dessverre ikke. Det regnet jevnt og trutt hele dagen. Alt regnet førte til mye ekstra vann i elver og stryk. Vi var ikke komt langt avgårde før vi måtte ta av skoene å vade over elven. Og det tok egentlig ikke lang tid før det ikke spilte noen rolle, skoene var gjennomvåt etter ca to timer. Det var forresten vi også. Det var bare å innse at det finnes både dårlige klær og dårlig vær.

Håpet var å nå Vardadalsbu og overnatte der. Men ca 5 km fra hytten hadde jeg fått mer enn nok. Jeg var iskald, gjennomvåt og beina hadde ingen flere muskler til å bære monster sekken. Jeg tror pappa hadde det ganske likt, så vi ble enig om å slå opp teltene, få på tørre klær og spise noe varmt. 

Natten gikk faktisk ganske greit, vi sov noenlunde bra og frøs lite. Neste morgen var været litt bedre, bare litt yr og tåke. Pappa pakket sammen først for å gå tilbake samme vei. Utrolig kjekt å ha han med på tur, like blid uansett hvor sliten han er.

Jeg tok det litt med ro før jeg fortsatte turen alene. Siden mesteparten av klærene mine var gjennomvåt, ble sekken om mulig enda tyngre… I tillegg hadde jeg fått låne satellitt gps og powerbank av pappa, som også bidro til at vekten økte. Planen la seg selv, jeg måtte innom Vardadalsbu på dag besøk og tørke klær.

Jeg brukte ikke så lang tid dit heldigvis. Og flaks for meg så hadde det vært noen der og fyrt i ovnen ganske nylig. Det var ubeskrivelig deilig å komme inn i en varm og god hytte. Lykke.

Jeg ble der noen timer til det meste var ganske tørt. Det var litt fristende å bli der over natten, men været var mye bedre og jeg ville videre.

Jeg gikk bare noen få timer før jeg slo leir i en nydelig liten dal som heter Vestredalbotn. Solen kom frem og det ble faktisk mulig å nesten ta seg en dukkert. Litt for kaldt for pysen meg. 

Natten gikk kjempe fint, jeg frøs ikke. Om jeg skulle ha noe å klage på så må det være de tre fossene som ingen slo av om natten. Litt av ett bråk, men litt koselig og.

Neste morgen plasket det. Skikkelig utrivelig ble det. Jeg ventet og ventet på at det skulle slutte lenge nok til at jeg kunne få pakke sammen og komme meg videre. Det skjedde aldri. Jeg ble mer og mer miserabel der jeg satt. Kartet kom frem og jeg fant ut at nei nå gadd jeg ikke en møkka våt dag til. Det viste seg at fra dalene gikk det en sti nedover til Steinsland. Jeg synes det virket som en fantastisk ide og begynte å pakke sammen. For å være helt sikker på at jeg tok rett avgjørelse sendte jeg en vær forespørsel på satellitt gpsn. Den kunne fortelle at det skulle bli sol og 24 grader neste dag… Men de neste to dagene deretter skulle det regne igjen. Jeg var fortsatt ganske bestemt på å avbryte turen, men da jeg stakk hodet ut av teltet så jeg til min forbauselse to personer som gikk forbi. De var de første personene jeg hadde sett på turen så da ble jeg litt motivert til å fortsette. Også viste jeg at neste hytte var Norddalshytta der jeg kunne legge meg inn til tørk. 

Fortsettelse følger……

English:

The sack was way too heavy, no doubt about it, almost 20 kg. It should not have weighed more than 15 kg. But thats how it was. I just had to have some extra clothes, I could not bear to freeze as I did last year. 

The tour started as scheduled at Storavatnet in light rain. We had long hoped that the weather should ease, but it never happened. It rained steadily all day. 

All the rain caused much extra water in rivers and rapids. We had to take our shoes off to walk over a river. But after two hours the shoes were soaked anyway. We realize that there are both bad clothes and bad weather.

The hope was to reach Vardadalsbu cabin and stay there at night. But about 5 km from the lodge I had had more than enough. I was ice cold, soaked and my legs had no more muscle to carry my monster bag. I think Dad had it pretty similar, so we agreed to put up tents, get into dry clothes and eat something hot. The night went actually quite okay, we slept fairly well and froze little. The next morning the weather was a little better, just a little drizzle and fog. 

Dad packed up his stuff to return the same way. Incredibly nice to have him on the trip, always positiv no matter how tired he is.

I took it easy before I continued the trip alone. Since most of the clothes were soaked, the sack was if possible even heavier … In addition, I had borrowed satellite GPS and power bank of dad, who also contributed to the weight increased. I had to stop at Vardadalsbu cabin on a day visit and dry clothes. And so i did. Lucky for me someone  had been there in the morning and heated up the fireplace. It was indescribably lovely to come into a warm and good cabin. Happiness. I stayed there several hours. It was a little tempting to stay there overnight, but the weather was much better and I continue. I walked just a few hours before I camped in a lovely little valley called Vestredalbotn. The sun came out and it was actually possible to take a dip in the water.  The night went really well, I was not cold.

Next morning it was raining heavy. Really unpleasant. I waited and waited for it to stop long enough that I could pack up and move on. It never happened. I became more and more miserable as I sat there. The map came out. It turned out that from the valley i could walke a trail down to Steinsland and end my wet miserable hike. To be absolutely sure that I took the right decision I sent a weather request via the satellite gps. It could tell that it was going to be sunny and 24 degrees Celsius the next day … But the next two days then it should rain again. I was still quite determined to cancel the trip, but when I stuck my head out of the tent I saw to my astonishment two people who walked by. They were the first people I had seen on the trip so I was a little motivated to continue. Also, I knew that the next cabin was Norddal cabin where I could dry up again.

To be continued…

I morgen tidlig drar jeg på tur. To uker i den norske fjellheimen ligger foran meg. Jeg kommer til å bli våt, kald, sliten, trøtt, oppgitt, suicidal, opprømt, spent, glad, sulten og mett. Bare for å nevne noen av de tusen svingningene jeg kommer til å oppleve. 

Men jeg er ganske sikker på hva jeg ikke kommer til å oppleve: selvmords bombere, suicidal piloter, galninger med automatvåpen, killer lastebiler og sist men ikke minst, statskuppere. Verden er full av kontraster og jeg kjenner meg ganske oppgitt i dag. 

Jeg gleder meg til turen i morgen og føler meg heldig som har muligheten til å ha ferie, gjøre som jeg vil og føle meg trygg i mitt eget land. Dette setter jeg utrolig pris på og er veldig takknemlig. Jeg kan bare håpe at det vil fortsette slik i Norge og at alle vet å verdsette hvor bra vi har det. Små personlige issues blir bare bagateller i den store sammenhengen. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ønsker dere alle en trygg og god ferie.:)

Flott at det er meldt mye regn i morgen og..;(

Mye som skal med.

The backpack has returned…;)

Det er utrolig mye dill og dall på markedet som er beregnet på friluftsliv. I fjor klarte jeg å stå imot ganske mye unødvendige spontane kjøp, det hadde jeg tenkt å gjøre i år også….. Men det var før jeg tok turen innom ClasOlson. Der hadde de nemlig tilbud på solpanel lader. Jeg hadde med meg en lignende sak i fjor men den viste seg å være ubrukelige. Derfor er jeg ganske skeptisk til å prøve en ny, men jeg skulle få levere den tilbake om jeg ikke var fornøyd. Jeg har ikke fått testen den skikkelig enda, det var litt kjedelig å sitte ute å se på at den lader… Nesten like kjedelig som  finalekampen forrige søndag…

I fjor tenkte jeg at det var tull å kjøpe mini micro håndkle beregnet på tur. Men da jeg fant et knall grønt på ClasOlson til kun kr 50,-, ja da måtte jeg bare kjøpe. 

Jeg trodde også at jeg var smart og hadde kun med meg et tynt liggeunderlag som veide lite. Det var sikkert lurt nok med tanke på vekt og penger spart, men det var som å ligge på papir. I år har jeg investert i et skikkelig liggeunderlag. Det veier lite, har innebygd isolering og kommer med håndpumpe. Jeg har testet det på gulvet og det kjennes veldig bra ut. Det gjenstår selvsagt å teste det på tur, men jeg tror det kommer til å bli supert. Det nye micro håndkle funker bra som pute.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Planlegging og innkjøp begynner å falle på plass, og godt er det for nå er det bare tre dager igjen til “The return of the backpack”;)

Nå er det bare en uke igjen til jeg skal forville meg opp i vår vakre fjellheim. Forberedelsene er godt igang. Jeg har beregnet antall knekkebrød, teposer, middager og snacks som skal være med. Jeg må ha med mat for seks dager. Jeg har liste over alt av utstyr som skal ha plass i sekken. Jeg har gått inn de nye fjellskoene (i to timer….), jeg har tilogmed strikket en ekstra genser som skal hjelpe meg å holde varmen. Det ser ut som om jeg må regne med samme vær som i fjor. Skulle det bli noen godværs dager så får jeg bruke alle ull klærene til ekstra liggeunderlag. Og når vi snakker om liggeunderlag; det har jeg bestilt på nett. Merkelig nok ble det ingen storm av ivrige sponsorer etter forrige blogg innlegg som ønsket å tilby meg et liggeunderlag til testing….

Her er noen bilder fra dagens sko innkjørings tur. Og om du lurte: skoene er veldig gode, de fikk virkelig kjørt seg i søle og vann til Gladihag og Krossane. Helt komplett vanntett kan jeg ikke skryte av at de er, men de duger, jeg var bare litt fuktig på sokkene.;)

På Gladihaug med nye sko:). Nordhordlands broen i det fjerne.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

På Krossane. Utsikt mot Gladihaug.

Utsikt mot Hopsdal

Min nye herlige genser i alpakka.

English:
Its only one more week until I shall stray into our beautiful mountain ranges. Preparations are well under way. I have calculated the number of crackers , tea bags, dinners and snacks to bring. I have to bring food enough for six days. I have a list of all the equipment that needs to go in my backpack . I have tested  the new hiking boots ( for two hours ….) , I have knitted an extra sweater that will help me keep warm. It looks as though I must expect the same weather as last year. Should there be some sunny days I can use all the wool clothes as extra sleeping mats . And talking about sleeping mats ; I have ordered one online. Strangely enough, there never was a storm of eager sponsors who wanted to offer me sleeping mats for testing ….

Here are some pictures from today’s new shoe testing tour . And if you were wondering : the shoes are very good, they really got tested in mud and water to Gladihag and Krossane. I can not say they are totally waterproof , but they will do, I was just a little damp on my socks.