Og enda mer gjørme…

Neste morgen var det heldigvis opplett. Alt blir så mye enklere med teltliv når det ikke regner. Men jeg må innrømme at det er vanskelig å komme seg opp og igang. Når det er varmt og godt i teltet og solen sakte men sikkert tørker nattens dugg, ja da trenger jeg et spark bak for å starte dagen.

Jeg kom meg avgårde tilslutt. Bare for å oppdage at jeg hadde mange timer med mer søle, gjørme og vann foran meg. I tillegg var det tett buskas flere steder. Det varte og rakk helt frem til Hallsetstølen. 

Jeg gikk en litt annen rute en jeg hadde planlagt. Det var bare å innse at jeg fikk for liten tid om jeg skulle innom Selhamar og Volahytta. Ved Hallsetstølen gikk jeg over fjellet og innover mot Rappen hvor jeg overnattet. Det kom en regnskur i løpet av dagen, men den gav seg heldigvis til kvelden. En nydelig plass. Stiller og fredelig, i hvert fall før de forbaska sauene trampet inn på tunet og lagde et voldsomt spetakkel kl 7 om morgenen….grrrrrr..

Takket være de teite sauen kom jeg meg fort avgårde. Det ble en forholdsvis kort etappe før jeg fant anleggsveien ned mot Vossadalen. Jeg prøvde å haike siden veien var lang og bratt, men det var lite trafikk. En kjekkas i nystrøken tom audi freste lett forbi meg. En svett sliten kjerring i førtiårene med full oppakning, falt merkelig nok ikke i smak….

Etter langt om lenge kom jeg ned til hovedveien. Det skulle gå buss om noen timer, men det fantes ikke noe busstopp. Det var ikke annet å gjøre en å begynne å gå. Jeg liker ikke å haike men nå var jeg sliten. Å haike viste seg å være vanskelig. Ingen stoppet. Jeg trodde ikke jeg så så skummelt og svett ut… Men folk er vel forsiktige, for alt det kunne vite så gikk jeg rundt med bomber i sekken…

Jeg hadde nesten gitt opp og trodde jeg måtte gå de 4 milene til Voss, da en hyggelig fransk turist stoppet. Siden han var turist så måtte han stoppe å ta bilder av trøtte fosser underveis. Han trengte overnatting på Voss, og jeg booket hotell for han mens vi kjørt. Han kjørte som en franskmann og bannet på fransk, så det ble en underholdende tur:)

Jeg tok turen til campingplassen, via essoen for å kjøpe en skikkelig feit Burger og pepsimax. Herlig mat øyeblikk.

Jeg fikk dusjet, vasket klær og tatt meg en øl før sengetid. Fantastisk deilig med litt luksus etter flere dager i villmarken. Beina er skikkelig hovne og ømme med både vannblemmer og gnagsår, så no er det godt å loffe rundt i crocks mens jeg venter på toget. Nå går ferden videre til Geilo og over Hardangervidda til Rjukan. Jeg får følge av Siren og Aina som kommer med toget fra Arna, gleder meg skikkelig.:)

English:

Next morning there was fortunately no rain. Everything becomes so much easier on a camping trip when it’s not raining. But I must admit that it is difficult to get up and go. When it is warm and well in the tent and the sun slowly dries the dew, yes then I need a kick behind to start the day. I got off eventually. Only to discover that I had many hours with more mud and water in front of me. In addition, there was dense shrubbery several places. It lasted until Hallset Stølen. I went on a different route than I had planned. I realize that I had too little time to reach Voss in time so I had to skip Selhamar and Volahytta. By Hallset Stølen I went over the mountain and inward toward Rappen where I camped. A lovely place. Still and peaceful, at least until they bloomin sheep trampled into the yard and made a violent riot at 7 am …. grrrrrr .. Thanks to the stupid sheep I got an early start. It was a relatively short hike before I found the service road towards Voss Valley. I tried to hitchhike since the road was long and steep, but there was little traffic. A man in a empty audi drove past me. A sweaty tired woman in her forties with full pack; no wonder he did not stop …. After a long walk I came down to the main road. I would take the bus, but there was no bus stop and there where hours before the bus would come. There was nothing else to do but to start walking. I do not like to hitchhike but now I was tired. To hitchhike proved difficult. No one stopped. I did not think I looked so scary and sweaty… But people are beeing cautious, for all they knew i could have my backpack filled with bombs … I had almost given up and thought I had to go the 40 kilometer to Voss, then a nice French tourist stoped. Since he was a tourist, he had to stop to take pictures of waterfalls along the way. He needed accommodation in Voss, and I called and booked the hotel for him while he drove. He drove like a French man and swore in French, so it was an entertaining trip 🙂 

At Voss I went to the campsite, bought a big burger and a pepsimax on the way. Delightful food moment. I got showered, washed clothes and had a beer before bed. Fantastic delicious with a little luxury after several days in the wilderness. My legs were really swollen and tender with blisters and chafing, so now it was good to cruise around in slippers while waiting for the train. Now the journey continues to Geilo and over Hardangervidda to Rjukan. I will be joined by my friend Siren and sister Aina, coming by train from Bergen. I am really looking forward to get company on the next hike. 🙂

 

2 kommentarer
    1. Kjempekjekt å lese om dine bravader i villmarken. Håper det kommer noe fra Geilo – Rjukan turen også. Du skriver både lett, muntert og informativt. Og bildene er også veldig gode. Lykke til videre. Fatt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg