LiseKristine

Det nærmer seg tid for ny ekspedisjon. I fjor kalte jeg ekspedisjonen for “the mountains are calling”.  Årets ekspedisjon har tittelen “return of the backpack…” . (Jeg ble litt påvirket av å ha “lidd” meg gjennom alle Star Wars filmene i vinter…;))

Men uansett, jeg begynner turen om ca tre uker og da starter jeg i Stølsheimen ved Storavatnet der jeg måtte gi meg i fjor pga mye snø. Pappa blir med meg den første dagen og en overnatting, før jeg fortsetter alene. Planen er å gå via Vardadalsbu, Norddalshytta, Solrenningen, Åsedalen, Selhamar, Torvedalshytta og Volahytta til Voss. På Voss tar jeg toget til Geilo hvor jeg skal gå sammen med to venninner til Rjukan . Da følger vi samme rute som jeg gikk i fjor. 

Men det store spørsmålet er: Hvordan står det til med snømengden i år da? I fjor var det ekstremt mye snø, det kan umulig være like ille i år. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har vært snyltings forkjøla med hodepine og sår hals de siste to ukene og har ikke vært på en eneste fjelltur. I dag hadde jeg tenkt å være frisk. Det var ikke halsen min helt enig i, så det ble en rekognoserings tur med bil istede for fjelltur. Jeg kjørte en tur opp anleggsveien ved inngangen til  Masfjordtunnelen. Veien snirkler seg innover daler med høye fjell og fossefall til Storavatnet hvor merket sti begynner turen mot Vardadalsbu.

Da jeg var her i fjor var det masse snø. Veien var begravet og jeg måtte over et fjell for å komme meg videre. Det var ganske skummelt husker jeg. 

Til min store glede kunne jeg konstatere at veien var fremkommelig i år. Det er mye mindre snø og der ser overhode ikke så skummelt ut som jeg husker det. Og det er fortsatt tre uker til, så da ser det veldig lovende ut for årets tur. Jeg gleder meg.:)

IN ENGLISH:
It is almost time for a new expedition. Last year I called the expedition “the mountains are calling”. This year’s expedition is titled “Return of the backpack …”. (I saw all the Star Wars films this winter …;))

My trip starts in about three weeks at Stølsheimen by Storavatnet where I had to give up last year because of heavy snow. Dad is with me the first day and one night before I continue alone. The plan is to go through Vardadalsbu, Norddal cabin, Solrenningen, Åsedalen, Selhamar, Torvedalshytta and Volahytta to Voss. At Voss I will take the train to Geilo where I’ll go along with two girlfriends towards Rjukan.  We follow the same route that I went alone last year.

But the big question is: How is the amount of snow this year? Last year there was tons of snow, it can not possibly be as bad this year.

I’ve been having a cold with headache and sore throat the last two weeks and have not been on a single hike. Today I had decided enough was enough, but my sore throat did not agree, so I did a reconnaissance trip by car instead of a hike. I drove up the service road at the entrance to Masfjord tunnel. Its a narrow road that winds its way between valleys and high mountains and waterfalls to Storavatnet where the marked trail begins towards Vardadalsbu.

When I was here last year there was plenty of snow. The road was buried and I had to climp over a mountain to get going. It was pretty scary, I remember.

To my delight the road was navigable. It is much less snow and it does not look scary as I remember it. And there are still three weeks to go, so it looks very promising for this year’s trip. I can’t wait for my hike to begin.:)

Jeg kan ikke huske å ha hatt en så flott mai på mange år. Været har vært fantastisk og det har blitt mange fjellturer.

Jeg jobber med å holde meg i form til sommerens store eventyr, to uker i Stølsheimen og på Hardangervidda. Både alene og sammen med gode venner.

Her er en liten bilde kavalkade fra turer i mai:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tur til redningshytta.

Veten

Skausn

Skausn

Skausn

Gladihaug

Krossane

Austlendingen

Skausn

Sæly varden….;)

Håøy toppen

Indregardsfjellet

Skausn

Instegardfjellet

Holtardalen

Det gikk bra. Forbausende bra. Bunaden er tilbake i varmen. Den er nesten godkjent. Jeg overlevde 14 timer i herligheten i går. Og det er inkludert ca 4 timer i baksetet på en liten Toyota hybrid med en trøtt tenåring sovende halvveis over meg, en time på en hard kirkebenk,  en time på vindfull ferge og resten av tiden med å stappe i meg deilig konfirmasjons mat.:)

Ha en strålende 16. mai. Bruk dagen til å pusse sølv og luft bunaden, i morgen er selve dagen, og det er meldt bunads vær.:) Jeg gleder meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

#bunad #17mai 

Jeg liker ikke bunaden min. Ikke litt engang. Den er ubehagelig å gå med. Det strammer rundt livet, ribbeina mine blir most og jeg får ikke puste. For ikke å snakke om bringeduken som aldri holder seg på plass. Søljen i halsen kveler meg. Stoffet i stakken er tungt og varmt. Skjorten har inngrodde svette flekker som ikke lar seg vaske bort. Broderiet rundt halsen og rundt håndleddene har begynt å gå opp i limingen. Det må være like ille som å ha på seg en tvangstrøye.

De siste årene har jeg jobbet deltid som bunad syerske. Jeg har sydd stakker og kapper til Nordhordlands bunad. I tillegg har jeg vært med å fikse ganske mange bunader. De fleste har vært bunader fra Nordhordland, men også en del Bergens bunader og noen fra Sogn.

Noen måtte syes inn og noen måtte syes ut. Noen trengte total renovering.

Bunader går ofte i arv, og flere generasjoner settet sitt preg på den. Når den så kommer til behandling er den blitt et merkelig syn. En gjenganger er foldene i stakken. Når tippoldemor brukte den var hun ganske sannsynlig smal rundt livet, det var de ofte før i tiden. De hadde ikke så mye mat…De neste generasjoner var kanskje en blanding av storspisere, slankere og trenings narkomaner. Bunadene har spor etter både inn og ut sying. Dette er gjort uten hensyn til hvor alt stoffet i stakken er plassert. Resultatet viser seg når 2016 konfirmanten skal overta herligheten; stakken henger med alle foldene bak på rumpa, og gjør den både baktung og uformelig. 

Under slike forhold er det bare dampjern som funker. Her må alt rekkes opp, og nye folder legges. Men har du noensinne dampet klede av ull? Som attpåtil er 30 pluss år gammelt? Ikke vet jeg hva denne stakken har vært gjennom, men innom et renseri er lite sannsynlig. Jeg ser for meg uttallige støvete 17-mai tog, både asfalt og grus har lagt seg i skoningen. Den har sikkert opplevd både is, pølser, rømmegrøt og vin skvetter. Vær og vind har også gjort sitt. Og hva vet jeg, den har kanskje vært med på noen runder i høyet og…

Uansett, se for deg aromaen som stiger til værs når jeg kommer med dampjernet mitt. Det lukter ikke akkurat nyvasket for å si det sånn. Det er en grunn til at jeg damper med åpent vindu.

Selv om jeg ikke er så glad i bunader så liker jeg å sy dem. Det er herlig å sitte og jobbe i fred. Ingen som maser, bare meg, symaskinen, dampjernet og radioen. Og nå begynner jeg å bli ganske flink. Jeg kan så mye mer om bunad enn for noen år siden. 

Jeg kom til å tenke på min egen bunad. Kanskje jeg skulle ta den frem igjen og se om jeg kunne finne ut hva det er som gjør at jeg misliker den slik? 

Det første som slo meg da jeg dro den frem fra skapet, var støvet. Har jeg noensinne hatt den på renseri? Lite sannsynlig. Bunaden min så  akkurat ut som dem jeg fikk inn til reparasjon. Faktisk litt værre. Den har også blitt sydd ut flere ganger. Og den var skikkelig baktung. Og der var hele forklaringen, den var blitt skikkelig deformert. Ikke rart jeg ikke likte den. 

Men nå har jeg fikset den. Jeg kjenner at jeg nesten gleder meg til å bruke den. Første test blir i konfirmasjonen til nevøen min i morgen. Blir det en suksess så skal jeg jaggu ta den på meg og sprade stolt rundt i Bergen by på selveste bunads dagen, 17-mai.

Har du også en “misforstått” bunad i skapet?  Eller trenger du ny bunad? Ta kontakt med meg eller MollyMe på Lindås senter. Jeg kan ikke love at du vil elske bunaden din igjen, men det er absolutt verdt et forsøk.:).

Jeg tror jeg kommer til å elske min igjen.;)

Støvet må luftes vekk. Godt med bunads lufte vær.

Jeg ble for sen med å levere inn sølvet til rensing. Men noen timer i salmiakk og zalo vann hjelper litt.

Jeg har vært på Våga i Sveio denne helgen. Min gode venninne Monica fra Haugesund hadde invitert meg. Til egoist weekend. Jeg undret meg litt på hva som lå i det begrepet, men fikk forklart at det var en helg der vi skulle sulle rundt i jogge bukse og drikke masse champagne. Mann, barn, klesvask, husvask og andre husmor plikter skulle legges igjen hjemme. Vi skulle bare tenke på oss selv og vårt eget velvære. 

Nå må jeg innrømme at jeg har det slik de fleste helger, men sjelden under arrangerte omstendigheter. Jeg følte at dette var noe jeg var god på. Dette kunne jeg ikke gå glipp av. 

Det ble en super helg. Vin, god mat, kjekke damer, pakke lek, utflukt, grilling, isbading og jacuzzi gjorde underverket. Tusen takk for at jeg fikk komme Monica, og tusen takk til alle de kjekke damene som laget mat, ryddet, vasket opp og serverte champagne. Mitt lille bidrag med å riste bordduken to ganger håper jeg var til god hjelp og fører til ny invitasjon neste år😊.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Champagne og jacuzzi, perfekt kombinasjon.

Herlig tur i skogen.

Nam nam😊
 

For en helg. Fantastisk vær, sol fra skyfri himmel og varme i solveggen. Endelig vår. I alle fall på dagtid…

Denne helgen var som skapt for en microadventure. En kajakk adventure. All by myself…

Jeg var veldig glad i kajakken min, en Boreal design Muktuk. Den var perfekt til meg og vi var på mange turer ilag. Dessverre solgte jeg den for noen år siden. For en billett til USA… Jeg har angret mange ganger, men der og da trengte jeg billetten mer en kajakken.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå er jeg så heldig å ha en søster som har kajakk. Den fikk jeg låne i helgen. 

Jeg startet fra Fjellanger litt sent fredags kveld. Planen var å finne en overnattings plass tilrettelagt for padlere i retning Marås. Det ble fort mørk. Jeg fant ikke denne plassen men endte istede på en kjempe fin liten odde. Ganske så mørk var det blitt, jeg fikk opp teltet, fyrt opp et bål og skjenket rødvin i koppen i rekordfart. Pølser ble grillet sammen med sokker og sko.

Natten ble ganske kald. Det var is på kajakken da jeg la meg. Jeg frøs litt, men det gikk greit. Jeg var ganske stiv og støl etter padlingen, og sov litt dårlig. Neste morgen hadde jeg hodepine, vondt i nakken og i armene. Jeg lurte på om jeg ikke like godt skulle pakke sammen og dra hjem. Som vanlig så lurte jeg på hva i alle verden det var jeg holdt på med… Heldigvis hadde jeg med meg paracet. Jeg hev innpå en dose og tok en frokost hvil. Det hjalp. 

Da jeg skulle lesse opp kajakken la jeg merke til noe som fløt i vannet litt ute. Det lignet mistenkelig på ene padle hansken min… Jeg kom meg i kajakken og padlet etter. Det var hansken. Dessverre bare den ene. Den andre må ha seilt lengre av gårde. Så nå mangler jeg en Sølvkroken padle hanske str L høyre hånd. Om noen finner den innover fjorden en plass mot Marås, så blir jeg kjempe glad om dere leverer den hos Mollyme på Lindås senter. Kr. 100,- i finnerlønn. Det er forresten pappa sine hansker jeg har lånt…

Turen fortsatte. Jeg er sånn passe kjent i området, men har studert litt på kartet. Planen var å prøve Lindås slusene. Jeg var ikke sikker på hvor langt ute slusene var, så jeg havnet i Verås straumen istede… Der kom jeg gjennom på andre forsøk. 

Etter straumen padlet jeg utover på måfå. Jeg hadde ikke noen annen plan en å loffe litt rundt og finne en fin plass for kvelden. 

Som sagt så gjort. Jeg fant meg en koselig liten vik på en av øyene der ute. 

Teltet kom opp igjen, bål og rødvin kom på plass og jeg laget spagetti bolognese på stormkjøkkenet. Sokker og sko måtte grilles igjen. Faktisk klarte jeg å svi ene sokken såpass at den havnet på bålet. 

Denne natten hadde jeg ikke tenkt å fryse. Jeg varmet vann, hadde på en flaske og la i soveposen. Det hjalp noe, denne natten gikk ganske bra. Neste morgen fikk jeg sjokk da jeg kikket ut. Kajakken, teltet og bakken var dekket av frostrim. Brr….

Heldigvis kom solen og varmet opp alt. Herlig!

Sjøen lå blikkstille og det var aldeles nydelig å padle. Jeg fortsatte videre for å se om jeg kunne prøve slusene på tilbakeveien. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde peiling på hvor jeg var, men plutselig var jeg ved slusene. En cabincruiser passerte meg like før og forårsaket et lite inferno av bølger. Vannet sprute opp i kajakken og jeg ble våt. Jeg har ikke spruttrekk av den enkle grunn at jeg ikke kan eskimorulle og har ingen planer om å lære det heller. Jeg hater å havne oppned i sjøen og få vann i nesen. Men jeg har alltid med årepose og pumpe, så jeg kan komme meg oppi kajakken om jeg skulle velte. Men jeg veltet heldigvis ikke, det gikk fint. Jeg stoppet litt før selve slusene for å være sikker på at det ikke kom flere båter og at bølgene fra cabincruiseren hadde roet seg på begge sider. Slusene så ganske heftige ut. Vannet buldret og fosset gjennom. Jeg nølte litt, men kom til at det fikk bare stå til. 

Jeg satte avgårde og fosset gjennom. Det var litt skummelt men mest en fantastisk gøy opplevelse.

Etter slusene var det lett å finne tilbake til Lindås og Fjellanger. Der ventet middag, dessert og kake hos Aina. Flott avslutning på en herlig helg.

#kajakk #utpåtur #padling #friluftsliv #nordhordland

Jeg har ikke innlagt vann, noe som er en selvfølge i det moderne Norge. Jeg har to ti liters dunker som jeg bruker til å hente vann hos naboen. Det gjør jeg kanskje to til tre ganger i uken. En blir veldig bevisst på hvor mye vann en bruker når en lever slik. Skal jeg dusje hver dag betyr det å hente mer vann. Men er det nødvendig å dusje hver dag? Ifølge undersøkelser så er det ikke det. For mye dusjing kan forstyrre kroppens naturlige bakterieflora, gi uttørking av huden og vaske bort det beskyttende fettlaget i overhuden. Når en ser det på denne måten er det absolutt en fordel å ikke ha innlagt vann, det blir automatisk mindre dusjing.

Det er ca. to hundre meter frem og tilbake til naboen. Det er ingen krise, det er trim. Men nå har jeg kjøpt en ekstern vanntank. Den rommer 1000 liter. Skal jeg fylle den opp så har jeg regnet ut at jeg må gå frem og tilbake til naboen  50 ganger. Det blir 10 kilometer. Når jeg antar at hver tur tar meg ca. 15 minutter så kommer jeg til å bruke 12,5 timer på å få full tank.  Dette er jo god trim, men jeg ser for meg at armene mine kommer til å bli ganske lange. Men om jeg fordeler det på to uker, blir det i underkant av en time hver dag. Ikke så ille det. Og full tank vil si at jeg har vann i ca. 4,5 måneder. Så sant  jeg ikke faller for fristelsen til dusje oftere…

Det finners en annen metode. Jeg skal lage en oppsamlingstrakt i toppen av tanken og samle regnvann. Det kommer til å ta mindre enn 12,5 timer å få full tank på den måten! Tenker jeg. Blir spennende å se.

Bilen min er litt sliten fortiden. Den har litt problemer med en bremse calip. Derfor fikk den stå i fred i dag. Dagens utflukt måtte skje i nabolaget. Å gå tur langs veien er ganske kjedelig, men i kombinasjon med  ett fjell, kunne det bli en liten microadventure. 

Jeg startet hjemmefra og gikk innover bilveien mot Hjelmås. I Fyllingen fant jeg stien som går opp til Hersnipo. Stien opp dit er lett å følge. Turen er litt bratt, noe flatt og passe krevende. Det var ganske gjørmete og vått, helt normalt for Vestlandet. Men det var greit for da fikk jeg konstatert en gang til at mine nye fantastisk fjellsko ikke er vanntett som lovet. Men de er gode å gå med, så jeg beholder dem litt til.

På toppen er det som topper flest, en bok du kan skrive navnet ditt i. Boken er plassert i ett lite hus. Takk til kreative sjeler som har laget det,  veldig bra.

Istede for å snu og gå tilbake, fortsatte jeg over fjellet. Målet var Søreide. Stien ned dit er ganske bratt, men gode ildsjeler i bygden har festet tau og laget trappetrinn på utsatte steder. Flott gjort.

På veien ned fant jeg ut at jeg kunne holde mot høyre for å spare litt asfalt gåing. Det så ut som om det gikk en sti der. Det viste det seg at det ikke gjorde, det var ett hjortetråkk. Jeg fikk assosiasjoner til barndommens søndagsturer. Den gangen hendte det rett som det var at vi havnet på villspor i noen stikkende einebusker. Men det hørte liksom med, det ble ikke skikkelig søndagstur uten en rift eller to i klærene.

Nå gikk det ikke så ille i dag. Jeg kom meg ganske lett ned til hovedveien og gikk et stykke på den før jeg kunne velge en skogsvei siste biten.

Vel tilbake til mitt bittelille hjem kunne jeg konstatere at jeg hadde vært ute i tre timer og tilbakelagt en mil. Det var en flott tur, ikke bare rett opp og ned på en topp som jeg vanligvis gjør, men en rundtur i nærområdet. 
Jeg angret litt på at jeg ikke hadde tatt med noe varmt å drikke og mat, det gjør så godt å være ute, jeg kunne brukt lengre tid.
En av utfordringene i boken Microadventures av Alastair Humphrey, er å overnatte under åpen himmel på ett nytt sted. Kan det bare slutte å regne noen dager snart så er jeg klar for denne utfordringen. Noen som blir med?😊

#søndagstur #fjelltur #ut #natur #utflukt #nordhordland 

I går skulle jeg sage ved. Med den elektriske sagen til pappa. Det gikk ikke helt etter planen,  sagen var rustet og hengt seg opp. Jeg gjorde det eneste fornuftige,  satt meg inn med en kopp te og sjokolade. 

Da jeg kikket ut i dag tidlig fikk jeg sjokk. Det var blitt helt hvitt. Hva skjedde med vårfølelsen fra dagen før? Heldigvis forsvant snøen i løpet av noen timer. Ved haugen fra dagen før dukket frem igjen og jeg kom på den geniale ideen at jeg kunne sage for hånd.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter ca ti minutter og organisering av ett bilde, synes jeg det var nok. Det var rett og slett litt kjedelig.  Men jeg ville ikke inn riktig enda. Jeg ville drikke te ute. Og spise sjokolade. ..

For å få litt villmarksliv følelse fyrte jeg opp ett bål. Den slitte hengebenken gravde jeg frem fra steinrøysa der den hadde tatt en dobbel salto i forrige vinterstorm. Ganske så koselig hadde jeg det i nesten en time. Kulden tok over så nå sitter jeg inne og ser de siste flammene slukne der ute.

Jeg gleder meg til det blir varmere i været, da skal både tilbygg og hengebenk få seg ett malingsstrøk. Og kanskje jeg skal skaffe meg en slik fancy bålpanne så kan jeg sitte ute å kose meg ofte. 

Dette er ikke en matblogg. Dette er en blogg om ting og tang jeg finner på, samt om hvordan det er å bo i en campingvogn med et bittelite kjøkken. Å lage middag på et bittelite kjøkken kan være en utfordring. Det er begrenset med plass, og det er kjedelig å lage for mye oppvask. Jeg har selvsagt ikke oppvaskmaskin. Løsningen er Tupperware og hybelkomfyr. Den smarte formen med lokk er perfekt til sunne, smaksfulle,  lettvinte middager uten mye søl. Jeg kjøpte den av Lena som hadde Tupperware party i mitt bittelille hjem.
Hybelkomfyren kjøpte jeg av en hyggelig kineser i Fyllingsdalen for kr. 350,-. Den er nesten like fin som ny. 
Men tilbake til middagen. Jeg er veldig glad i søtpoteter.  De passer perfekt i formen min som består av søtpotet, blomkål, rødløk, tomat, ingefær, sitron, kylling eller laks. Det er også godt med hvitløk og fersk chili, men det glemte jeg å kjøpe i dag. 

Dette er veldig enkelt å lage. Grønnsakene kuttes i passe biter. Ingefær,  hvitløk og chili finhakkes. Alt legges i formen. Ha over litt olivenolje, sitronsaft, salt og pepper.  Blandes lett. Kyllingen legger jeg på toppen oppå et stykke bakepapir, og krydrer med kyllingkrydder, sitron, ingefær og løk. Jeg er ikke utdannet superkokk,  men rå kylling er visst livsfarlig om den kommer borti rå grønnsaker, så best å være på den sikre siden. Takk til massemedia for at dere deler alle de skrekkelige kylling historiene med oss,  jeg hadde ikke vært i live i dag om ikke. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kyllingfile er billigst i store pakker. Del opp pakken, frys ned porsjoner eller stek alle filetene som jeg har gjort. Da har du til lunsj eller middag i flere dager. Blir en god kyllingsalat i morgen dette her.

Ovnen har jeg på ca 220 grader. Etter ca 20 minutter er det trygt (håper jeg) å fjerne bakepapiret så alle de gode saftene fra kyllingen blandes med grønnsakene. Sett tilbake i ovnen. Den er ferdig etter en stund.

Det er mange som synes det er trist å lage middag alene. De velger ofte noe lettvint som ferdig pizza. Jeg har heldigvis ikke problemer med å lage enkle sunne middager til bare meg. Selv om jeg bor alene, er det ingen grunn til å deppe eller slurve med middagen. Vær heller kreativ og se alle fordelene, som å spise middag i sofaen foran tvn uten at noen klager på det.;)

Tupperware formen kan brukes som asjett også. Ganske genialt,  sparer litt oppvask der. Formen tørker jeg lett av med tørkepapir etter bruk. Sofistikert som jeg er så må jeg ha ettermiddags teen min. Da koker jeg litt ekstra vann slik at formen kan vaskes straks. Dette gjør jeg selvsagt alltid. Det skjer ALDRI at oppvasken hoper seg opp hos meg……;)

Lykke til om du vil prøve formen min, enten du bor i et bittelite hjem, er enslig eller bare ser muligheter i å spare oppvask.
Husk at grønnsakene kan byttes ut med andre grønnsaker. 

#bittelitehjem #kylling #middagstips #hybelmat #lettvintmiddag #sunnmat