Kunsten skrive en bok

Drm og virkelighet kan vre to helt forskjellige ting. Men herlighet hvor gy det er drmme seg vekk, spesielt nr en gr og gr, p endelse stier, time etter time, dag etter dag.

Jeg hadde en forestilling i hodet mitt om et spennende samarbeid med en engasjert og inspirerende redaktr. En kvinne, p min alder, gjerne litt eldre. Som jobbet p et trendy kontor med skrivebord av glass. Hun skulle g kledd i siste skrik, klassisk, men med et lite snev av personlig touch. Kaffekoppen skulle vre rosa, gjerne med pskriften verdens beste sjef.
Hun ville gi meg konstruktive tilbakemeldinger. Jeg skulle f tilbake manus med akkurat passe rde kruseduller og streker. Samtidig skulle hun skryte av hvor flink jeg var og hvor bra boken kom til bli.

Snn cirka en gang i mneden ville hun invitere meg til forlaget. Da skulle jeg flydd til Oslo (det er der de viktigste forlagene holder til), kjpt en fancy business-drakt med en matchene designerveske, troppe opp p kontoret med nylakkerte falske negler og bli mottatt som en stjerne. Sekretren hennes ville komme springende med en rykende fersk chai latte fra Starbucks. Lunsjen skulle vi innta p Aker Brygge med et glass hvitvin til. Sammen skulle vi diskutere strategi og legge planer for den kommende boklanseringen.

Jeg ville insistere p ha lansering i Bergen, jeg er tross alt patriot. Hun ville selvsagt g med p det, det var jo jeg som skulle bli deres neste store inntektskilde.
Med diamanter i ynene ville jeg tatt flyet tilbake til Bergen neste dag, etter en passe fuktig kveld p byen sammen med noen passe kjente forfattere, alt p forlagets regning.

Jeg hadde god tid til drmme. Jeg var p en ganske s lang fottur; snn cirka 150 dager..

En av de siste dagene p fotturen skriblet jeg ned noen tanker om bokdrmmen min. Jeg sendte det til de to strste forlagene. Frst flere uker etter at jeg var kommet hjem fikk jeg svar fra den ene som skrev at de ikke trodde prosjektet mitt hadde hy nok markedsverdi. Jeg hadde sendt en kort uredigert skriveprve og en drm om bli publisert. Ukjent wannabe eventyrer og forfatter. Kanskje ikke s rart de ikke trodde p meg?


Drmmen ble knust. Jeg kunne se langt etter hagefester med stiletthler og champagne i hye glass. Men atter en gang gikk det en faen i meg. Akkurat som det gjorde da jeg tenkte at det var sikkert en knall ide dra p fottur alene i USA i fem mneder.

Jeg gir ut boken selv. Til pokker med fancye forlag og posh redaktrer. Jeg hadde min egen redaksjon, jeg, bestende av meg selv og mine foreldre. Redaksjonsmte holdt vi hjemme i stuen p Leknes, uten siste skrik p motefonten og uten chai latte fra Starbucks. Lettere henslengt i sofaen med slitte treningklr, en kopp te fire rde frukter, hjemmelagde boller eller sjokolade kake. Gjerne med en klesvask eller to gende. Livet i campingvogn krever at en tar med seg skittentyet nr en skal p besk til folk.
Uansett, boken skred sakte, men sikkert frem. Ark med bde rde og grnne streker byttet hender. Hylytte diskusjoner om kommaregler ble en vane. Innimellom ble mtene avbrutt av mamma som hadde tatt frem padden. N ville hun heller diskutere siste nytt fra sladrespaltene.

Et trykkeri mtte oppdrives. Jeg hadde aldri produsert bker fr og visste ikke noe om hverken riktig format, papirkvalitet eller ombrekking. Men som indieforfatter har en ikke mye valg, dette mtte jeg fikse selv. Et lavbudsjett skulle holdes. Hadde jeg hatt mer penger kunne jeg ha betalt noen til hjelpe meg med disse tjenestene.
Etter ha underskt med forskjellige trykkerier, uten ha blitt noe srlig klokere, visste pappa rd. Han hadde en engelsk bok som s bra ut. Det synes jeg og. Der og da bestemte jeg meg meg for at slik skal min bok ogs se ut. Jeg tok kontakt med trykkeriet i England og sa at jeg ville ha 1000 bker akkurat slik, hvor mye koster det?
Etter noen uker med e-post frem og tilbake, presenterte de en pris som utrolig nok var lavere enn budsjettet mitt. Supert, tenkte jeg, og hele redaksjonen jublet. S sendte jeg en mail til tollvesenet, hva med moms og toll? Ikke noe problem, var svaret. Ingen toll p import av bker, og jeg trengte ikke betale moms ved inntak heller, det kunne jeg ta med i mitt rlige momsoppgjr.

For lage bokomslaget mtte jeg g til innkjp av dataprogrammet Adobe Photoshop. Etter noen uker med frustrasjon, fortvilelse og noen flere gr hr, fikk jeg endelig dreisen p programmet. Med kyndige rd fra bde redaksjonen og en dyktig indieforfatter p Facebook, fikk jeg laget et cover som s smashing ut. Boken brekket jeg om i Word og sendte som pdf-fil til trykkeriet.

Nesten p dagen, ett r siden jeg avsluttet min lange fottur i USA, fikk jeg levert en pall utenfor campingvognen min. Spenningen var til ta og fle p da jeg pnet den frste kassen. Det fargerike bildet av meg selv p forsiden lyste mot meg. Nydelig bok, blank og glanset. Litt irritert over at tittelen ikke var helt midtstilt, men det ristet jeg fort av meg. Dette var mitt eget produkt. Kjempestolt kjrte jeg rett p butikken og kjpte bde napoleonskake og marsipankake. I redaksjonen p Leknes ble det jubel og glede, boken vi hadde jobbet med i flere mneder var endelig ferdig.

N har jeg lest gjennom boken flere ganger. Noen smfeil har jeg funnet. og noen plasser tenker jeg at jeg kunne ha skrevet litt annerledes. Men herlighet hvor mye jeg har lrt. Jeg skriver bedre enn noensinne og har til og med ftt jobb som freelancer i en lokalavis. Skrivingen er i blodet mitt, og det kommer jeg til fortsette med. Jeg har allerede planene klare for bok nummer to som kommer til bli enda bedre enn den frste. N drmmer jeg om fortsette som indieforfatter, og det skal jeg klare, om jeg selger nok av bok nummer en til finansiere neste fottur. Denne gangen velger jeg meg Skandinavia. Det kommer til bli en bra bok, det vet jeg, for det har jeg drmt.

Lyst lese boken nummer en? Kjp den hos www.fjellgeitaforlag.no 


 

 

2

Bra! Det er vel ingen som ikkje ser rom for forbedring etter at boka er ferdig? St p!

Ja sant det. Takk;)

Skriv en ny kommentar