Topptur til Tveitakvitingen

En kan ikke bo i Bergen uten ha besteget Tveitakvitingen p ski minst en gang i livet.
Det sier iallefall pappa, og som pappaer flest s har han alltid rett. N bor vi riktig nok ikke i selve Bergen, men jeg er fdt der og har bodd der da jeg var liten, samt at jeg alltid refererer til meg selv som Bergenser nr jeg er ute i den store verden. S da tenker jeg at det er helt innafor kalle seg Bergenser (med litt strilablod i rene).
Uansett, min spreke pappa p 71 r spurte om jeg ville vre med p tur. Det ville jeg selvsagt. Av to grunner; utfordre meg selv p langrennski og bli mer vant til ferdes ute vinterstid.


Turen startet ved Furudalen. Vret var lett overskyet og noen minusgrader.
Underveis fortalte pappa om de forskjellige delmlene. Ikke vet jeg hvem som har diktet disse navnene men vi skulle innom Negerlandsbyen og s opp den beryktede Stueveggen. Jeg s ingen negre i Negerlandsbyen. Det var ingen i Stueveggen heller, men bratt som en vegg var det.


Vi gikk for det meste i myk nysn. Det var ingen spor flge. Det gjorde turen litt tyngre men etter fem strabasise timer stod vi p toppen. Der var det cirka 10 minus som fltes som 20 minus siden det blste godt.
Jeg holdt p fryse fingrene av meg da jeg klatret opp p varden. Men hva gjr man ikke for et blinkskudd?


Da vi skulle g ned klarte vi g feil. Skikkelig tabbe med heldigvis er pappa godt kjent og fant fort ut at vi var p villspor.  Etter litt om og men fant vi igjen vre egne spor. Og godt var det for n begynte det bli mrkt. Med hodelykt og snikende mrke tok det lenge tid en beregnet komme seg ned. Da vi endelig kom ned til bilen var vi mo i beina og godt sliten. Men for en fantastisk topptur. Og for en fantastisk mestringsflelsen ha besteget en topp som Tveitakvitingen. Som forvrig er 1299 moh og cirka 1301 moh for de som klatrer opp p varden.

#topptur #tveitakvitingen #ski #mittvestland #sn 

0

Skriv en ny kommentar