Da var dagen kommet, jeg skulle få oppleve Aurlandsdalen. Jeg kom meg avgårde litt tidlig, jeg var usikker på hvor lang tid jeg kom til å bruke, men jeg visste at bussen gikk kl. 16.40 i Vassbygdi og den måtte jeg nå. 

I Østerbø kvelden før var det masse folk. Jeg var redd for at det kom til å bli kø gjennom dalen. Fra teltplassen min kunne jeg se de første turgåerene. Men det så ikke ut til å bli overbefolket med det første. Det gikk faktisk veldig fint. Det ble til at jeg traff de samme folkene flere ganger da vi passerte hverandre ved pauser. Og på tur er alle sosiale og hyggelige, det var faktisk veldig kjekt! 

Dalen levde opp til alle forventninger. Den var virkelig spektakulær. Tidvis var det jungel, så var det dype raviner og bratte skrenter, for å ende opp i den imponerende nedstigingen fra Sinjarheim. Jeg gikk nederste del av stien i begynnelsen. Det var nylig gått et ras i Bjørnstigen, så en ble anbefalt å ikke gå der. Jeg traff en som hadde gått der og han sa det gikk helt fint. Helt greit å gå nederste del også, den var fantastisk flott. Jeg får dra tilbake en annen gang og prøve Bjørnstigen. 

Turen var lang, men fantastisk. Det var nedstigningen fra Sinjarheim som var tøffes. Der fikk knærne kjørt seg. Et stykke nedi dalen traff jeg igjen en utlending som jeg hadde gått forbi flere ganger og han var gått forbi meg. Han hadde stoppet opp og stod med blanke øyner å så tilbake på en foss. Jeg lirte av meg en høflighets frase om at det var nydelig utsikt. Han svarte andektig; its paradise. 

Jeg pratet ikke noe mer med han, men jeg ble litt rørt av hvor rørt han var. Jeg er oppvokst på vestlandet og er vant til alle disse fossene og fantastisk natur, men for en som kanskje har vokst opp i et helt annet miljø, må det ha føltes som paradis på jord. 

I Vassbygdi var det en fin vente plass med en liten kiosk. Jeg hadde beregnet mer enn god nok tid, så jeg måtte vente i over en time før bussen kom. Men det var helt greit, jeg koste meg i solen, spiste is og luftet gnagsårene. 

Bussen gikk til Flåm hvor jeg også måtte vente i over en time før neste buss. Flåm var som vanlig invadert av turister og cruise skip. Det var bare å menge seg med dem, slappe av på en kafe og spise hamburger! Og ikke minst mimre litt. Det er noen år siden, men jeg glemmer aldri de flotte kajakk turene vi har hatt mellom Gudvangen og Flåm. Det var et årlig arrangert løp som het Åreleiken. Vi pleide å ta det på to dager sammen med masse andre kjekke folk. Vi overnattet i telt underveis, hadde stort bål og mye moro. 

Mimringen tok slutt, bussen kom og jeg tok den tilbake til Arna der bilen min stod og ventet på meg. 

Det var som alltid godt å komme hjem etter en tur i villmarken, ta seg en dusj, få på rene klær og sitte i en sofa i en varm stue. Men herlighet for en flott tur jeg har hatt. Og det trenger ikke være dyrt. Om en gidder å dra med seg telt får en oppleve naturen på en helt annen måte, og en sparer mye penger. Men det hadde vært fint om noen kunne betale meg for å dra på tur, for jeg har lyst på mer, jeg har ikke tid til å dra på jobb. Jeg drømmer om å padle kajakk i Lofoten, gå Norge på langs, oppleve Rondane og Jotunheimen, stå på ski fra Finse til Haukeliseter og ikke minst, gå the Pacific crest trail på USAs vestkyst! 

English:

Finally the day had come, I would experience Aurlands valley. I got off a little early, I’m not sure how long it would take, but I knew the bus was going at 4.40 pm in Vassbygdi and I needed to be on it. In Østerbø the night before were lots of people. I was afraid that it was going to be queuing through the valley. From my tent I could see the first walkers. But it did not seem to get crowded soon. It was actually very nice.  I met the same people several times when we passed each other by pauses. And out hiking everyones social and pleasant, it was very nice! The valley lived up to all expectations. It was really spectacular. Occasionally there was jungle, there were deep ravines and steep inclines, to end up in the impressive descent from Sinjarheim. I hiked the bottom of the trail at the beginning. The trip was long, but wonderful. The descent from Sinjarheim was tough. My knees suffered hard.

A bit down the valley, I met again a foreigner I had walked past several times and he had past me. He had stopped and stood with shining eyes looking back at a waterfall. I said a politeness phrase that it was a lovely view. He responded reverently; its paradise. I talked no more with him, but I was a little touched by how touched he was. I grew up on the west coast and are used to all these waterfalls and breathtaking scenery, but for one that may have grown up in a completely different environment, it must have felt like paradise on earth. 

In Vassbygdi there was a nice waiting area with a small kiosk. I had estimated more than enough time, so I had to wait for over an hour before the bus arrived. But it was okay, I just enjoyed the sun, ate icecreame and rested my blister feet. 

The bus went to Flom where I also had to wait for over an hour before the next bus. Flom was as usual invaded by tourists and cruise ships. It was just to mingle with them, relax at a cafe and eat hamburger! And I remembered earlier trips to Flom. It’s a few years ago, but I’ll never forget the great kayak trips we’ve had between Gudvangen and Flom. It was an annual organized races named Åreleiken. We used to take it in two days along with plenty of other fine people. We stayed overnight in tents along the way, had bonfires and lots of fun.  

The bus came and I took it back to Arna where my car was waiting for me.

It was as always good to come home after a trip in the wilderness, take a shower, get on clean clothes and sitting on a sofa in a warm room. But what a great trip I had. And it need not be expensive. If one bothered to bring a tent one get to experience nature in a completely different way, and saves a lot of money. But it would be nice if someone could pay me to go on tour, because I want more, I do not have time to go to work. I dream about kayaking in Lofoten, hike Norway in the middle, experience Rondane and Jotunheimen, skiing Finse to Haukeliseter and especially, do the Pacific Crest trail on the west coast of USA!