Jeg ligger i teltet mitt på en campingplass i Leavenworth. Klokken er syv om morgenen. Vi har en zero day i dag. Det betyr at jeg ikke trenger å pakke ned teltet og fylle opp sekken. I dag skal vi ta det rolig og spise masse god mat. Vi skal planlegge neste etappe som kommer til å bli tøff. Vi må kjøpe forsyninger for 7,5 dager. Det blir en lang etappe med mye opp og ned. Ifølge halfmiles kartet skal vi opp 31.815 feet (9.700 m) og ned 31.013 feet (9.453 m) fordelt på 127 miles (205 km).

Forrige etappe tok 4.5 dager. Det var også mye opp og ned fjell, og gav oss en forsmak på etappen vi har foran oss som kommer til å bli tøft.

Det er bjørn i skogen. Jeg har litt bjørne angst, men etter å ha gått i mange dager uten å ha sett noe, har jeg begynt å slappe av. Helt til jeg så noe bæsj på stien som ikke lignet på hestenbæsj eller hjortebæsj. Jeg gikk videre mens jeg skottet litt eksta til høyre og venstre. Etter en liten stund hørte jeg Julia snakke bak meg. Hun har sett en bjørn.  Den er i buskene ca 20 meter fra oss. Jeg rekker å se baken på den før den forsvinner over en bakketopp inn i buskene. Den oppfører seg som den skal; forsvinner når den hører mennesker. Og godt er det. Det gikk fint og vi slapper av.
I går dukket det opp en ny bjørn. Det var i et område med mye folk. Vi var på vei ned mot Stevens Pass. Det var et ungt par foran meg. Jeg ser de stopper. Jenten kommer mot meg og hun virker veldig nervøs. Det er en bjørn der sier hun og prøver å gjemme seg bak meg. Jeg får litt angst men sier til dem at vi må bråke så bjørnen forsvinner. Kim kommer like bak og hun har en fløyte. Så da står vi der fire stykker og bråker så godt som vi kan. Det viser seg at det er to bjørner. Alt jeg ser er bevegelse i buskene før det blir rolig. Vi går videre. Bjørnene er borte og vi kommer ned til Stevens Pass hvor vi tar bussen til Leavenworth.

I morgen er det tilbake på PCT og bjørneland. Jeg håper neste bjørn står stille lenge nok til at jeg rekker å få tatt et bilde…

English:

I am in my tent in a campsite in Leavenworth. It is seven o’clock in the morning. We have a zero day today. That means I do not have to pack down the tent and fill up my backpack. Today we are going to take it easy and eat lots of good food. We are going to plan the next section that will be tough. We need to buy supplies for 7.5 days. It will be a long section with much up and down. According to the half mile map we gain 31,815 feet (9,700 m) and loose 31,013 feet (9,453 m) distributed on 127 miles (205 km). The previous section took 4.5 days. There was also a lot of up and down mountains, and gave us a taste of the section  ahead of us that is going to be tough.
There are bears in the woods. I have some bears anxiety, but having gone for many days without seeing anything I have started to relax. Until I saw some poop on the trail that did not resemble horse poop or deer poor. I went on while I peaked a bit extra left and right. After a while, I heard Julia speak behind me. She has seen a bear. It is in the bushes about 20 meters from us. I can see the back of it before it disappears over a hilltop into the bushes. It behaves as it should; Disappear when it hears people. And good it is. It went well and we relaxed.
Yesterday a new bear appeared. It was in an area with a lot of people. We were on our way down to Stevens Pass. There was a young couple in front of me. I see they stop. The girl is coming to me and she seems very nervous. There is a bear she tells me and try to hide behind me. I get a bit of anxiety but tell them that we have to make lots of noice so the bear disappears. Kim comes straight behind and she has a whistle. So then the four of us stands there and make a lot of noice. It turns out that there are two bears. All I see is motion in the bushes before it gets calm. We move on. The bears are gone and we come down to Stevens Pass where we take the bus to Leavenworth.
Tomorrow it’s back on PCT and bear land. I hope the next bear stands still long enough for me to take a photo …