Pacific Crest Trail dag 65 til 77

Det nærmer seg  slutten av Oregon Coast  Trail. De siste dagene har vi gått mye på strender. Endeløse strender som strekker seg milevis langst kysten av Oregon.

Et av de lengste strekkene var ca to mil. Vi hadde tenkt å bare gå ca halve strekket og så campe på stranden. Men etter å ha gått en kilometer ble vi stoppet av to personer på en ATV.  De jobbet for Oregon State Park eller noe slikt. De lurte på om vi hadde fått med oss at western snowy plover fuglen hadde hekketid og at det derfor var restriksjoner på stranden. Det var blandt annet ikke lov å campe. Og noen plasser var det bare lov å gå på den våte delen av stranden.

Planen om å campe på stranden var ødelagt så vi bestemte oss for å gå hele strekket. To mil på en flott strand er i utgangspunktet helt supert. Været var ganske bra, opplett og sol. Men det viste seg fort at denne stranden ikke var egnet for langtur med tung sekk. Sanden var veldig løs og slitsom å gå på. Utover dagen tok vinden opp. Jeg tror det må ha vært sterk kuling midt imot. Det hele endte opp i et sinnsykt slit. Det var så slitsomt at jeg på slutten vurderte å sette meg rett ned og nekte å gå videre. Hele gjengen var utslitt.  Og alt på grunn av en liten fille fugl som hadde hekketiden.  Hadde det ikke vært for den så kunne vi ha tatt kveld da vi var halvveis.
Heldigvis var den siste kilometeren bedre. Sanden var fast og fin å gå på. Men vinden var like sterk. Da vi var forbi fille fugl forbudet, gikk vi opp første sted og campet. Det var ikke lov å campe der men vi var utslitt og orket ikke bry oss. Vi gikk litt innover en skogsvei, ute av synet til biler som kom forbi. Jeg var litt bekymret for at det ville dukke opp en grinete Ranger og jage oss vekk, men det gikk bra og ingen kom.
De neste to dagene var også beach walking. Vi stod tidlig opp. Vinden var ikke så voldsom tidlig på dagen. Men på ettermiddag var det full blæst igjen. Sanden var fast og fin å gå på. Heldigvis. Det hjalp mye selv om det er slitsomt å gå i sterk vind.

Oregon Coast  Trail  er en sterk kontrast fra Pacific Crest Trail.  På PCT hadde vi sjelden tilgang på butikker med bra utvalg. Det gikk mye i tørrfor og vann. På OCT er vi innom byer til stadighet. Vi kan kjøpe frukt og grønnsaker nesten hver dag. Og vi ligger ofte på campingplasser med både dusj og vaskemaskin. Jeg rekker sjelden å bli like skitten og stinkete som på PCT.
Nå er tiden snart inne til å avgjøre hvor ferden går videre. Jeg har lyst tilbake til PCT ved grensen til Washington. Problemet er at det fremdeles er mye snø i fjellene. Selv om det snart er juli. Om noen dager kommer vi til Astoria. Det tar vi muligens noen dagers pause og vurderer mulighetene våre. 

 

English:

Its almost the end of the Oregon Coast Trail. In recent days we have traveled a lot on beaches. Endless beaches stretching for miles and miles  along the coast of Oregon. One of the longest stretches was about twelwe miles. We were planning to walk about half the stretch and then camp on the beach. But after walking for a mile we were stopped by two people on an ATV. They worked for Oregon State Park or something like that. They wondered if we new that the western snowy plover bird had nesting time and there were therefore restrictions on the beach. Among other things, it was not allowed to camp. And some places it was only allowed to go on the wet part of the beach. The plan to camp on the beach was ruind so we decided to go all the way. Twelwe miles on a beautiful beach is basically absolutely superb. The weather was quite good, no clouds and sun. But it soon turned out that this beach was not suitable for heavy backpack and long hike.  The sand was very loose and tiresome to walk on. By the day the wind took up. The wind was very strong. It was so tiring that at the end I thought about sitting straight down and refuse to move on. All of us was worn out. And all because of a little stupid bird that had nesting season. Had it not been for that we could have camped when we were halfway. Fortunately, the last mile was better. The sand was firm and nice to hike. But the wind was as strong. When we were past the bird’s ban, we went up first place and camped. It was not allowed to camp there but we were exhausted and did not care. We walked a little by a forest road, out of sight of cars passing by. I was a little worried that it would show up a grinning Ranger and chase us away, but it went well and nobody came. The next two days was also beach walking. We got up early. The wind was not so fierce early in the day. But in the afternoon it was full blown again. The sand was firm and nice to hike. Luckily. It helped a lot, even though it is tiring to hike in strong winds.
The Oregon Coast Trail is a strong contrast from the Pacific Crest Trail. At PCT, we had rare access to stores with good selection. There was a lot of dry food and water. At the OCT we are in town often. We can buy fruits and vegetables almost every day. And we often find campsites with both showers and washing machines. I rarely become as dirty and stinky as on the PCT. Now it’s time to decide where the journey goes on. I want to get back to PCT at the border with Washington. The problem is that there is still a lot of snow in the mountains. Even though it is July. In a few days we will arrive at Astoria. We may take a break for some days and consider our opportunities.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg