Jeg har lenge tenkt at jeg skal strikke meg ett ullundertøysett i 100% norsk ull. Så skal jeg ut på tur og sjekke om jeg holder varmen. 

Jeg er en frysepinne, jeg frøs masse på fjellturen min i fjor sommer. Og det irriterer meg veldig. Det må da kunne gå an å sove ute en kald vinternatt og holde varmen? 

Etter å ha lest bøkene til Cecilie Skog som ikke kvir seg for å sove ute i 40 minus grader, tenkte jeg at tiden var inne for meg å knekke koden på hvordan jeg skulle overleve i noen få minus grader. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Etter måneder med regn, snø, sludd, storm, orkan og all slags vær,  fikk vi endelig noen fine dager i forrige uke. Da var det bare å hive seg rundt. Jeg hentet ull garn hos Hillesvåg ullvarefabrikk og dro til strikkestudioet mitt på Lindås. Genser og bukse ble strikket i rekordfart, det var tross alt ikke mange dagene til jeg skulle på ekspedisjon. Jeg hadde ikke tid til å reise langt avgårde siden jeg hadde lovet Aina å jobbe på MollyMe dagen etter. Men litt utfordringer måtte jeg jo ha så valget falt på Skausn på Lindås. Ikke så veldig lang tur, men tilstrekkelig med stigning så jeg kunne bli litt svett.

Aina hadde selvsagt lyst til å være med, hun er aldri vanskelig å be. Tror vi har det i blodet begge to, trangen til å bryte litt ut av A4 livet så ofte vi kan. Det må nevnes at ungene våre trodde vi hadde klikka helt. 

Planen var å gå opp i mørket med hodelykt. Men siden jeg ble litt tidligere ferdig på jobb, gikk jeg i forveien for å finne en god plass å slå opp teltet. 

Jeg rakk å få med meg solnedgangen på veien opp. Aldeles nydelig, og det var utrolig herlig å være på tur med full oppakning igjen. Dette skulle bli en kjempesuksess tenkte jeg.

Vel oppe gikk jeg litt forbi toppen og fant ett flatt parti med nydelig utsikt ut mot havet. Teltet kom opp og jeg skiftet til tørre klær, nemlig mitt fantastiske nye ullundertøysett. Så skulle jeg lage meg en deilig varm kopp te på primusen. Men jeg hadde glemt teposen.  Det var skikkelig nedtur for det begynte faktisk å bli ganske kaldt. Heldigvis hadde jeg kjøp med en pepsimax, det var jo tross alt fredag. Men det var visst kaldere enn jeg hadde trodd for den var allerede blitt til slush.  Og vannet i flasken min var godt på vei til å fryse og.

Aina skulle ta med ved, så jeg måtte bare vente med å grille pølser. Jeg satt meg litt i teltet med primusen for å få litt varme. Det hjalp ikke noe særlig. Jeg var fremdeles ved godt mot, det nærmet seg tiden Aina skulle komme og jeg bestemte meg for å gå henne i møte. Jeg ble god og varm igjen og tilbake i campen fikk vi fyr på bålet og koste oss med grilling.

Det ble en fin kveld og tankene mine gikk til alle der nede som satt i sine gode varme stue med fredags taco,  rødvin og Idol (jeg hadde glemt å ta med rødvin og…). Og jeg lurte jo som vanlig litt på hva det var jeg holdt på med som frivillig valgte å sove på toppen av ett fjell i 10 minus grader. Men svaret er ganske enkelt; jeg bare MÅ. Så enkelt er det, jeg har en innebygd trang til å utfordre meg selv.

Jeg kan nok ikke påstå at natten gikk smerte fritt. Jeg hadde som vanlig undervurdert hvor kaldt det var og hadde altfor lite klær på. Det ble litt søvn, men jeg våknet ganske ofte og måtte masere blodsirkulasjonen tilbake overalt. Konklusjonen er at det ikke holder med ett nystrikket ullundertøysett,  jeg skulle nok hatt ett lag til både under og over. Også tror jeg kanskje jeg endelig har innsett at soveposen min ikke duger i det hele tatt, den er nok bare å kaste så jeg er helt sikker på at jeg ikke lar meg friste til å bruke den igjen.

Vi stod tidlig opp, men tok oss tid til frokost. Varm te (Aina tok med), halvfrosset brød og hvitost, og frosne minitomater. Det smakte fortreffelig. 

Ute var solen på vei opp og vi fikk oppleve den herlige følelsen det er å våkne ute i naturen. Det blir ikke bedre enn det.

Siden ekspedisjonen ikke var den suksessen som jeg hadde håpet på, blir det ikke lenge til neste micro adventure. Da skal jeg ha sovepose som takler antarktiske forhold….og ett ekstra strikket ullundertøysett;  i alpakka. Det må bli bra.

Klar for nye eventyr. 

Nydelig solnedgang.

Bålkos.

Nydelig morgenstund.

Mitt herlige ullundertøysett. Er kjempefornøyd og gleder meg til å bruke det på neste tur, men da med flere lag både under og over.

#microadventure #soveute #minitur #fjell