The healing power of nature

Reklame | Fjellgeita forlag AS

For 11 år siden sluttet jeg å røyke. Ikke lenge etter viste vekten 110 kilo. Veien ut av negative tanker og dårlig selvbilde, samt kampen mot kiloene, startet med å lese bøker som Wild av Cheryl Strayed, Til Rolf: Tusen fine turer og en trist av Cecilie Skog, A walk in the woods av Bill Bryson, og mange flere. Å lese om andre sine opplevelser, på både godt og vondt, om hvordan naturopplevelser påvirker både psyken og fysikken, fikk meg til å ta egne grep. Jeg begynte med korte turer i Stølsheimen og på Hardangervidda, før jeg dro til USA og gikk 150 dager på Pacific Crest Trail. Kiloene forsvant og jeg oppnådde ekstrem mestringsfølelse. Alt takket være inspirasjon fra andre og et stort spark i baken til meg selv. Nå er naturen blitt et fristed, et sted hvor jeg kan trekke meg tilbake, bare være, hvor ingen dømmer meg og jeg finner indre ro. The healing power of nature, eller naturens helbredende kraft, er begrep jeg har tatt til meg de siste årene.

Etter den lang fotturen i USA ville jeg også inspirere andre og gav ut boken Pacific Crest Trail – 150 dager på fottur i USA. Den er snart klar i engelsk utgave og har fått tittelen 150 days – the true story of how I lost 88 pound and became a mountaingoat on the Pacific Crest Trail. I år har jeg også tatt forfatterskapet et steg videre og skrevet en spenningsroman, Heretter trenger jeg ingen. Boken handler om Maja, som etter å ha forårsaket sine barns død, flykter til et hemmelig skjulested i det barske fjellområdet Stølsheimen på Vestlandet. Her må hun klare seg alene, milevis fra sivilisasjonen, med sorgen og smerten som eneste følgesvenner (les mer på www.fjellgeitaforlag.no)

Å skrive en roman med utgangspunkt i et fjellområde hvor jeg selv begynte min egen reise, har vært givende. Det å skildre naturopplevelsene til Maja, samt kampen for å overleve, er ting jeg lett kan sette meg inn i. Men boken handler også om vold i nære relasjoner, en psykopatdiagnose, illusjoner og hemmeligheter.

De siste årene har det dukket opp flere bøker om natur og psykologi, om hvordan naturen påvirker oss i positiv retning. Jeg tror disse bøkene gjør noe med oss, vi lar oss inspirere og vi finner håp. Det er det jeg ønsker at mine bøker også kan bidra med. For meg handler det om å gi tilbake. Inspirasjon er gull verdt! 

Begge bøkene kan bestilles hos www.fjellgeitaforlag.no eller www.norli.no.

lrm_export_20180724_2232081

Er du redd for mørke?

Etter å ha sett programmet Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, med Sigrid Sandberg og kjæresten, ble jeg nysgjerrig på forfatterskapet hennes. Og da spesielt boken Mørke; stjerner, redsel og fem netter på Finse, som skal være solgt til flere land. Jeg bestemte meg for å lese den.

Det angrer jeg ikke på. Boken var kort, men innholdsrik. Skrevet på nynorsk, som er behagelig å lese. Hun skriver at hun alltid har vært mørkredd. Men nå drar hun alene til Finse vinterstid for å finne ut mer om mørket og sin egen redsel. Boken forteller også en spennende historie om en annen dame, Christiane Ritter, som overvintret i en fangsthytte på Svalbard i 1934.

Boken gjør et dypdykk i hva som skjer i kroppen når det blir natt. Her er det med historier og fakta om søvn, stjerner, svarte hull, nordlys mørketid men også om himmellover og den globale kampen for nattehimmelen. Fakta som at to tredjedeler av nordmenn bor slik at de ikke kan se Melkeveien får meg til å reflektere. Men også det hun skriver om skjermbruk, blått lys og våre lysvaner og lysforurensing, er fascinerende å lese.

Jeg er ikke mørkredd, men er redd for hva som kan skjule seg i mørket, ting jeg ikke ser. Som bjørner i de dype skogene i Washington da jeg sov i telt der. Eller ufarlige sauer som hang rundt teltet mitt i Stølsheimen og på Hardangervidda. Hjemme sover jeg med lyset på i gangen slik at det kommer en lysstråle inn på soverommet. Det begynte jeg med for snart fire år siden, etter den første natten alene i hytten jeg nylig hadde kjøpt.

Midt på mørkeste natten ble jeg vekket av flere brak. Jeg var overbevist om at det var noen i stuen og jeg rope ut; – Hvem er det? Med lett panikk kjente jeg brått på irritasjon over å ha innbruddstyver i min nyervervede bolig, ikke tale om at noen skulle få plage meg her. I mangel på nødvendig selvforsvarsutstyr, grep jeg fatt i munnstykket til støvsugeren. Forsiktig beveget jeg meg inn i stuen. Lyset kom på. Etter å ha inspisert hele den lille hytta, kunne jeg med glede konstatere at jeg var alene. Men hvor lyden kom fra, fant jeg ikke ut før neste morgen. Vinden hadde tatt tak i noen plastbokser som stod utenfor inngangsdøren. Nå lå de hulter i bulter bortover grusen…

Etter denne episoden begynte jeg å sove med lyset på i gangen. Ikke fordi jeg var blitt mørkredd, men fordi jeg ville ha muligheten til å se om det kom noen…

Nå som jeg har lest boken til Sandberg har jeg igjen slått av lyset i gangen. Jeg vil tilbake til mørke og se om det gjør noe med meg. Kanskje jeg sover bedre? Det gjenstår å se. Utenfor ser jeg heldigvis Melkeveien på en klar natt.

Les gjerne boken, den kan anbefales!

Kjære Øyvind

Jeg er ikke den som kjente deg best. Jeg er heller ikke den som har kjent deg lengst. Men den lille biten som jeg fikk ta del i har gjort inntrykk.

Som en av de single venninnene til Sissel fulgte jeg med på romansen som utviklet seg mellom dere. Du var ikke den som gav opp selv om Sissel gav deg tommelen ned ganske lenge før du tilslutt klarte å vinne hjerte hennes. Og det tok ikke lang tid før du fikk innpass i de single venninnene sine hjerter og. Vi kunne bare sukke misunnelig hver gang vi var innom, og så at det var en ny bukett røde roser på bordet. Da du i tillegg inviterte oss på hjemmelaget middag, ja da var vi solgt. Jeg tror du likte det da vi skrøt uhemmet av deg og sa at vi og ville ha en Øyvind.

Du var ikke vanskelig å be da vi bestemte oss for å pusse litt opp hos Sissel da hun var på Haugland senteret. Jeg vet du jobbet mye og var sliten, men du stilte opp og fikk ting gjort. Da Sissel ringte og sa hun ville komme hjem på helgeperm måtte du være den som fortalte henne at det var sikkert best om hun ikke kom. Vi var jo ikke ferdig med oppussingen som skulle være en overraskelse. Sissel ble ganske lei seg og trodde ikke du ville ha henne lengre. Heldigvis ble alt oppklart og tilgitt da hun kom hjem og så alt du hadde gjort.

Du er også den som fikk henne med opp i fly. Hun hadde ikke blitt med oss for å si det sånn…. Men ditt trygge, rolige vesen gjorde at hun tok sjansen. Det gikk heldigvis bra og dere fikk noen herlige turer sammen til sydligere strøk. Minner for livet.

Jeg skulle så inderlig ønske at dere hadde fått mye mer tid sammen, det var så mye dere ville gjøre. Dere var så gode ilag, perfekt match. Jeg kjenner ingen andre en dere som avsluttet hver telefon samtale med: “glad i deg, elsker deg”. 

En kan bare drømme om å få oppleve slik gjensidig kjærlighet en gang i livet.

Nå er det vår oppgave å ta vare på Sissel og det skal vi gjøre for deg kjære Øyvind. Du vil aldri bli glemt, hvil i fred.


Flott tur på Krossfjellet i solnedgang.
 

Stadig nye forsøk på å finne Mr. Right :)

Det siste månedene har jeg kastet meg uti dating livet. I mange år var jeg ganske skeptisk til å ta kontakt med noen på nett. Men det mest skumle var å skulle treffe en som jeg kun hadde chattet med. Men det var bare å kaste seg uti. Den første gangen var det ganske skummelt å gå på date. Men det gikk greit, var ikke så farlig som jeg trodde. Siden har jeg truffet noen flere, men er fortsatt like singel. Det er kanskje på tide å skrive en ny kontakt annonse siden den forrige ikke har gitt full uttelling. Så her er min nye annonse, tror den kan hjelpe meg til å finne Mr. Right!! 🙂

Jeg er en ungdommelig, passe sprek jente med mange interesser. Jeg er i min beste alder, moden, kreativ, ferdig med småbarn, egen bolig som selvsagt er nedbetalt, og jeg lever idyllisk på landsbygda. Bilen min er engelsk og verdig en lady som meg. Den har kanskje noen få , ubestemmelige mistenkelige lyder, men det er helst når en svinger kraftig til høyre eller venstre. Det er absolutt en fordel om du elsker engelske luksusbiler som jeg, og at du har stor lidenskap for å mekke på dem. Det kan bli vanskelig for meg å komme på date om du ikke fikser bilen min sånn litt innimellom. 

Jeg er en meget belest og verdensvant jente. Det bør helst du også være, det blir litt ensformige samtaler om alt du klarer å prate om er hva som stod i siste utgave av Vi menn. Men for all del, det bladet har mange gode artikler, så legg det gjerne tilgjengelig ved siden av do setet. Inviter meg gjerne med på utenlands turer men da må du spandere. Jeg er ganske gammeldags på det området, jeg forventer å bli vartet opp og spandert på.

Det er en stor fordel om du er singel. “Min kone forstår meg ikke” er ganske oppbrukt. Spesielt siden din kone tydeligvis forstår deg ganske så bra etter flere dater og jeg har begynt å falle for deg. Det er også en fordel om du ikke nevner navnet mitt til sjalu ekser, det blir litt slitsomt i lengden når de texter meg info om hvor utro du er og at de gjerne vil ha beskjed om jeg skulle teste positivt på noe ved neste underliv undersøkelse.

Jeg foretrekker en mann som vet hva han vil og ikke nøler. Sier du at du vil bli bedre kjent med meg så er det absolutt en fordel om du faktisk klarer å formulere noen spørsmål til meg om mitt liv. Jeg har ikke generelt noe imot hunder, men ser helst at du ikke har en. Selv om du elsker beistet overalt på denne jord, så synes ikke jeg det er så veldig kult når du tar den med på date og den jukker oppetter beina mine. Det er ikke så veldig romantisk å se på at du plukker opp etterlattskapene dens heller.

Alder er ingen hindring men ser gjerne at du er noe yngre enn meg. Ikke for ung, eller barnløs, det blir så slitsomt når du prøver å overtale meg til å få barn med deg. Men ung og sprek er en fordel, klar til å stå til min disposisjon når jeg måtte ønske det. Du tar deg gjerne fri midt i arbeids tiden om jeg trenger deg. 

Jeg liker en mann som kan snakke. Ikke bare om biler og dine interesser, men om mine ønsker og behov. Del gjerne med meg hva du tenker, men det må være konstruktivt. Som kvinner flest er jeg romantisk og lidenskapelig. Om du ikke er typen som kan uttale “jeg elsker deg”, så ikke bry deg med å kontakte meg. Jeg forventer ikke noe mindre en ett meget romantisk frieri, der du deler av hele ditt hjerte hvor mye jeg betyr for deg.

Venter i spenning på den rette! 🙂 Tenker at denne annonsen får fart på sakene….:)

Hipp Hurra for meg!!

Før Facebook ble oppfunnet var det kjedelig å ha bursdag. Det var ikke mange som gratulerte med dagen, de fleste husket det knapt. Men no holder Fb perfekt orden i bursdags kalenderen så vi umulig kan glemme en eneste bursdag. Helt supert, for jeg glemmer nesten at jeg selv har bursdag:) Tusen tusen takk til alle som har gratulert meg på Facebook, det er kjempekoselig og jeg blir så glad!

Jeg hadde ikke tenkt å feire bursdagen i går, men ble invitert med ut å spise og en tur på kino. Det var veldig kjekt, god mat og en aldeles nydelig film, Boktyven, den anbefaler jeg på det sterkeste!

På Egon med mamma, pappa og Aina. Grei nok restaurant med god mat, selv om det ikke var helt varm. De kunne nok også hatt bruk for et kunde service kurs der også….:) ja ja, vi ble no mett!

Jeg var en tur på byn kvelden før også. Pizza og vin hos Eirik med kompiser før vi tok bussen til byn! På veien klarte jeg å “trakke-over” og forstuet foten ganske bra… Sinnsykt vondt gjorde det! Elendige livsfarlige ujevne asfalt kanter og mørkt, ikke noen god kombinasjon…(og sikkert ikke vin heller….:). Men på byn skulle vi, en forstuet ankel ble fort glemt! I hvertfall til neste dag da jeg var blitt gul og blå og dobbel så stor i ankelen… uffda.. men det var bare å bite tenna sammen, skulle jo på restaurant og kino! Haltet meg rundt byn og da jeg kom hjem om kvelden var om mulig ankelen enda større! Hell i uhell så skjedde dette i samme fot som legen mente jeg hadde slitasje gikt i kneet eller hva det no var (røntgen viste ikke noe galt..). Hadde det skjedd i andre foten hadde jeg måtte halte litt på ene foten og mye på den andre, og da hadde det sikkert ikke sett særlig smart ut!

I dag ser jeg at hevelsen har gått lit tilbake så regner med at dette er bra om noen dager. Jeg har også hevet innpå litt Voltaren etter gode anbefalinger fra Marit som nektet å tro at jeg hadde slitasje gikt…(takk Marit, satte pris på den, følte meg mye yngre med en gang:) Voltaren har hjulpet litt, så får hive innpå noen dager til å se hvordan det går med både kne og ankel!

Tar med ett bilde av min vakre ankel, om du er av den sarte sorten så bør du kanskje snu deg vekk nå:) Gjerne ikke akkurat det man bør dele på nett, men det får våge seg, jeg klarer ikke la vær…:)

Ha en fortsatt herlig kveld!

Oldemor Inga!

Da det ble ryddet ut av huset til farmor og farfar for mange år siden dukket dette bildet opp, bortgjemt, nedstøvet og med knust glass. Jeg følte for å ta vare på det og har hatt det med meg siden. Det ble bortgjemt hos meg også, glasset var jo knust og det hang biter igjen. Det ble lettere å stue det unna og tenke at dette skulle jeg ordne “en annen gang”.

Den andre gangen er nok ikke helt komt, men jeg har tatt det frem, fjernet knuste glass biter, og håper at jeg kan få ordnet nytt glass i nær fremtid. Jeg minnes at jeg spurte farmor og farfar om hvem som var på bildet, og jeg er ganske sikker på at de sa at det er min oldemor Inga Viskedal Holsen og hennes foreldre. Men jeg er ikke helt sikker… Kanskje noen der ute i Holsen slekten min vet noe mer? Det hadde vært utrolig kjekt å vite sikkert. Og kanskje fått vite navnet på de to eldste som muligens er mine tipp oldeforeldre. Jeg skulle også likt å vite litt om bakgrunnen for at dette bildet ble tatt og hvilket år. 

Når står bildet utstilt i gangen min. Jeg synes det er ett flott bilde som fortjener å bli vist frem. Og det fortjener nytt glass snart…:)

Gi meg en lyd om du vet noe om personene på bildet:)

Patellofemoral artrose…? WHAT?

Var til legen i dag, var lei av kneet mitt som ikke har vært helt seg selv de siste månedene! Jeg har så lyst å fortsette med jogging, men det virker ikke som om kneet mitt er særlig enig i det. Det går fint å gå tur men jogging funker ikke.

Legen var grei han, spurte de vanlige spørsmålene og trykket og klemte på kneet. Han var ganske sikker på at det ikke var menisk skade og det er jo felott :)! Men så printet han ut noen ark til meg. På det første arket stod det om patellofemoral artrose. Oversatt til forståelig språk er dette slitasjegikt. Ja det hørtes jo fint ut, er ikke det slikt oldinger får? Jeg følte meg ganske gammel men leste videret. Der stod det at slitasjegikt kommer med alderen, og hos personer over 40 år er dette en stadig mer vanlig tilstand…Felott….! Videre stod det av vektreduksjon vil minske belastningen på leddet og dermed forsinke sykdomsprossesen og vanligvis også lindre smertene…

Ja der hadde vi det, der var resultatet av mine to år med overspising (erstattet røyk med mat) og vektøkning! Så kom han med flere ark printet ut fra legehandboka.no. Alle arkene har flotte illustrasjons bilder og det hadde også dette. Jeg har ikke orginal bildet, men det var ganske likt dette her:

Ja ja, denne damen måtte vel til for å illustrere overskriften kneleddsslitasje. Og her stod det at hver tredje person over 65 har slitasjeforandringer i kneleddene, artrose. Behandlingen er vektreduksjon, fysisk aktivitet, smertestillende medisiner og uttaksvis operasjon. Hm..

Der var vekt temaet igjen. Og fysisk akivitet. Jogging er ikke noe alternativ, her er det sykling og svømming som anbefales. Og stokk…for å redusere vektbelastningen på den aktuelle siden! Dobbelt FELOTT!

Men jeg kan ikke klage, her er det bare å tørke støv av sykkelen og få tak i staver (stokk bli IKKE aktuelt..) Jeg vet jo ikke helt sikkert  hva det er enda, må en tur på Curato å ta røntgen først! Og så lenge jeg ikke må amputere eller avlives, så regner jeg med at dette skal gå helt fint! 🙂 Forresten noen som har noen staver de ikke bruker…?
 

 

Grevinne armer JEG..?

Min kjære datter synes jeg begynner å bli slapp i fisken… er visst noe som heter “grevinne” armer..? Hørt slikt tull?? Uansett, hun har fått låne noen vekter som ser ut til å like seg i støv.. ikke bra..! I dag skulle jeg og en venninne egentlig på fjell tur til Austlendingen, men vi avlyste fordi tåken var så tett og lav at faren for å forsvinne i fjellet var ovehengende. Langt på kveld kom jeg på at jeg skulle børste støv av vektene..:) Men jeg må innrømme at å løfte vekter er ufattelig kjedelig. Jeg avlyste hele seansen kjapt og tok heller noen elendige bilder…!! 

Tror det må bli fjelltur i morgen…:)

Utstyret!

Noen muskler enda..?

Oj så sterk jeg er.. he he…

Jeg kan tilogmed løfte den over hodet..! Supersterk..:)

De tar seg egenlig best ut på matten synes jeg..:)

“Grevinne” armer JEG…??? Hva skjedde…?

USA “gjengen” i full diskusjon!!

Har besøk av Anne, Sonja og Aina!! USA reise gjengen min, vi har hatt en del flotte turer i lag de siste årene. Anne ble vi kjent med for mange år siden da meg og søster Aina meldte oss på Norsk Høstfest i Minot, North Dakota. Siden har vi hengt i hop på flere turer til Norsk Høstfest. Og de fleste gangene har vi lagt inn noen dager ferie, som oftest til Montana!! No holder Aina og Anne på med finpussingen av programmet til quilte turen de skal på i juni. Men høstens tur til Minot må også diskuteres…:)

Og vi måtte selvsagt spise knall gode amerikanske “popovers” 🙂

Beste fjelltur i verden!! Gladihaug!!

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært på den toppen sålangt i livet… Men i fjor begynte jeg å ta en annen rute, en rute som jeg trodde var kun forbeholdt de super spreke og ikke generelle slappfisker som meg… jeg trodde det var uoppnåelig å komme seg opp til toppen den veien! Men jeg tok jo helt feil, klart den er brattere enn den vanlige ruten, men den er raskere og ikke så ille etter å ha gått noen ganger..! Faktisk veldig kjekt!! I dag var vi nok litt tidlig ute, for tåke skyene hang enda igjen. På vei ned ble det ganske bra, og solen var helt fremme da jeg kom hjem!! Her er noen bilder knipset fra dagens tur: