Pacific Crest Trail dag 65 til 77

Det nrmer seg  slutten av Oregon Coast  Trail. De siste dagene har vi gtt mye p strender. Endelse strender som strekker seg milevis langst kysten av Oregon.



Et av de lengste strekkene var ca to mil. Vi hadde tenkt bare g ca halve strekket og s campe p stranden. Men etter ha gtt en kilometer ble vi stoppet av to personer p en ATV.  De jobbet for Oregon State Park eller noe slikt. De lurte p om vi hadde ftt med oss at western snowy plover fuglen hadde hekketid og at det derfor var restriksjoner p stranden. Det var blandt annet ikke lov campe. Og noen plasser var det bare lov g p den vte delen av stranden.



Planen om campe p stranden var delagt s vi bestemte oss for g hele strekket. To mil p en flott strand er i utgangspunktet helt supert. Vret var ganske bra, opplett og sol. Men det viste seg fort at denne stranden ikke var egnet for langtur med tung sekk. Sanden var veldig ls og slitsom g p. Utover dagen tok vinden opp. Jeg tror det m ha vrt sterk kuling midt imot. Det hele endte opp i et sinnsykt slit. Det var s slitsomt at jeg p slutten vurderte sette meg rett ned og nekte g videre. Hele gjengen var utslitt.  Og alt p grunn av en liten fille fugl som hadde hekketiden.  Hadde det ikke vrt for den s kunne vi ha tatt kveld da vi var halvveis.
Heldigvis var den siste kilometeren bedre. Sanden var fast og fin g p. Men vinden var like sterk. Da vi var forbi fille fugl forbudet, gikk vi opp frste sted og campet. Det var ikke lov campe der men vi var utslitt og orket ikke bry oss. Vi gikk litt innover en skogsvei, ute av synet til biler som kom forbi. Jeg var litt bekymret for at det ville dukke opp en grinete Ranger og jage oss vekk, men det gikk bra og ingen kom.
De neste to dagene var ogs beach walking. Vi stod tidlig opp. Vinden var ikke s voldsom tidlig p dagen. Men p ettermiddag var det full blst igjen. Sanden var fast og fin g p. Heldigvis. Det hjalp mye selv om det er slitsomt g i sterk vind.



Oregon Coast  Trail  er en sterk kontrast fra Pacific Crest Trail.  P PCT hadde vi sjelden tilgang p butikker med bra utvalg. Det gikk mye i trrfor og vann. P OCT er vi innom byer til stadighet. Vi kan kjpe frukt og grnnsaker nesten hver dag. Og vi ligger ofte p campingplasser med bde dusj og vaskemaskin. Jeg rekker sjelden bli like skitten og stinkete som p PCT.
N er tiden snart inne til avgjre hvor ferden gr videre. Jeg har lyst tilbake til PCT ved grensen til Washington. Problemet er at det fremdeles er mye sn i fjellene. Selv om det snart er juli. Om noen dager kommer vi til Astoria. Det tar vi muligens noen dagers pause og vurderer mulighetene vre. 

 

English:

Its almost the end of the Oregon Coast Trail. In recent days we have traveled a lot on beaches. Endless beaches stretching for miles and miles  along the coast of Oregon. One of the longest stretches was about twelwe miles. We were planning to walk about half the stretch and then camp on the beach. But after walking for a mile we were stopped by two people on an ATV. They worked for Oregon State Park or something like that. They wondered if we new that the western snowy plover bird had nesting time and there were therefore restrictions on the beach. Among other things, it was not allowed to camp. And some places it was only allowed to go on the wet part of the beach. The plan to camp on the beach was ruind so we decided to go all the way. Twelwe miles on a beautiful beach is basically absolutely superb. The weather was quite good, no clouds and sun. But it soon turned out that this beach was not suitable for heavy backpack and long hike.  The sand was very loose and tiresome to walk on. By the day the wind took up. The wind was very strong. It was so tiring that at the end I thought about sitting straight down and refuse to move on. All of us was worn out. And all because of a little stupid bird that had nesting season. Had it not been for that we could have camped when we were halfway. Fortunately, the last mile was better. The sand was firm and nice to hike. But the wind was as strong. When we were past the bird's ban, we went up first place and camped. It was not allowed to camp there but we were exhausted and did not care. We walked a little by a forest road, out of sight of cars passing by. I was a little worried that it would show up a grinning Ranger and chase us away, but it went well and nobody came. The next two days was also beach walking. We got up early. The wind was not so fierce early in the day. But in the afternoon it was full blown again. The sand was firm and nice to hike. Luckily. It helped a lot, even though it is tiring to hike in strong winds.
The Oregon Coast Trail is a strong contrast from the Pacific Crest Trail. At PCT, we had rare access to stores with good selection. There was a lot of dry food and water. At the OCT we are in town often. We can buy fruits and vegetables almost every day. And we often find campsites with both showers and washing machines. I rarely become as dirty and stinky as on the PCT. Now it's time to decide where the journey goes on. I want to get back to PCT at the border with Washington. The problem is that there is still a lot of snow in the mountains. Even though it is July. In a few days we will arrive at Astoria. We may take a break for some days and consider our opportunities.

 

Pacific Crest Trail dag 57 til 64

For et eventyr jeg er med p. S mange opplevelser og inntrykk hadde jeg ikke drmt om at det ville bli. Jeg har beveget meg nordover til kysten og Stillehavet. N er det Oregon Coast Trail (OCT) som str for tur.


Vi kom til Eugene for noen dager siden. Derfra tok vi bussen til Crescrent.  Det var ikke langt til Oregon grensen s vi bestemte oss for g. Men g p asfalt er ganske heftig med tung sekk. Heldigvis fikk vi haik det siste stykket.
Vi overnattet p en nydelig plass med havutsikt. Det var Julias bursdag s vi feiret med vin p stranden.



Neste dag begynte turen p ordentlig. Vi krysset grensen til Oregon og begynte p selve stien. Men stien viste seg vre vanskelig finne. P nett hadde vi funnet litt informasjon og kart. Kartet viste seg vre ganske hplst. Det ble litt frem og tilbake her og der men vi kom oss videre. Noen plasser var stien godt preparert og aldeles nydelig.  Den gr gjennom mektige skoger, "jumgel", langs veien og penbarer seg i uttallige utkikkspunkter mot havet og spektakulre  klipper. Stien frer ogs ned p de mange strendene.



Vi traff en gjeng som gikk srover. De anbefalte en bok som var skrevet om OCT.
I gr kom vi til Gold Beach. En koselig liten by ved stranden. Her har de bokhandel og kafe. Vi fant boken som ble anbefalt s n hper vi at det vil bli enklere finne frem.
Det regnet kraftig og det var lite fristende sove i telt. Den lokale campingplassen annonserte p nettsiden at de hadde plass til telt. Men da vi dryppende vte kom dit ble vi mtt av en lite service innstilt gubbe. Det var fullt i de to "skurene" vi hadde hpet f leie, og de ville ikke ha folk i telt.
Det var bare en ting gjre, finne nrmeste motel. Vi endte opp p et nyrenovert flott motell 6. Det kostet litt men vi var s gjennomvt og miserable at vi ikke hadde noe valg. Det var herlig med en varm dusj, klesvask og myk seng.
I dag er det meldt lettere vr s vi kan komme oss videre. De neste dagene er det meldt sol og litt varmere. Jeg ser frem til mange  dager med sol, strand, klipper og camping med havutsikt. Dette kan anbefales. 



Har du lyst flge meg p gps tracking? Jeg sender signal hver dag s du kan se hvor jeg er og flge ruten min.
Det koster kr. 100,- eller mer om du vil (les gjerne mer om sponsorpakker i bloggen).
Jeg setter kjempestor pris p alle bidrag, det kommer utrolig godt med.
Det er veldig enkelt, du kan vipps'e meg p telefon nummer 41324847 eller overfre til konto nummer 3632.53.06437.
Send meg s en melding p messenger eller epost, s sender jeg deg link og passord til trackingen.
Epost: Lise.viken@live.no.

 

English:

What an adventure. I had not dreamed it would be so many spectacular experiences. I have moved north to the coast and the Pacific Ocean. Its time for the Oregon Coast Trail (OCT).
We came to Eugene a few days ago. From there we took the bus to Crescrent. It was not far to the Oregon border so we decided to walk. But walking on asphalt is quite hard with heavy backpack. Luckily, we got a hitc the last piece. We stayed in a lovely place with sea view. It was Julia's birthday so we celebrated with wine on the beach.
The next day the trail started. We crossed the border to Oregon and started the path. But the trail turned out to be hard to find. On the web, we found some information and maps. The map turned out to be quite hopeless. It was back and forth here and there but we some how managed to continued. Some places the trail was well groomed and absolutely beautiful. It passes through mighty forests, "jumgel", along the road and manifests itself in countless views of the sea and spectacular cliffs. The trail also leads down to the many beaches. We meet a group that hiked south. They recommended a book written about the OCT.
Yesterday we came to Gold Beach. A cozy little town by the beach. Here they have bookstore and cafe. We found the book that was recommended so now we hope that it will be easier to find the trail.
It was raining heavily and it was not tempting to sleep in a tent. The local campsite advertised on the website that they had places for tent. But when we dripping wet got there, we were greeted by a grumpy old man. It was full in the two "sheds" we had hoped to rent, and they did not want people in tent.
There was only one thing to do, find the nearest motel. We ended up at a newly renovated great Motel 6. It cost a little but we were so soaked and miserable that we had no choice. It was lovely with a hot shower, laundry and a soft bed. Today the weather will cleat so we can move on. The next few days it  is reported  sunshine and a little warmer. I look forward to many days of sun, beach, cliffs and camping with sea views. I can totaly recommended this.

Pacific Crest Trail dag 51 til 57

N har jeg haiket 380 miles. Fra Lone Pine  via Truckee til Chester. 
Planen var kun haike til Truckee og fortsette PCT i fjellet derfra. Men jeg gledet meg ikke s veldig. Det var fortsatt mange meldinger om mye sn. Det fristet lite. Jeg brukte lang tid p en kaffebar i Truckee bare for utsette problemet.  Plutselig tikket det inn en melding fra to tyske jenter jeg har truffet flere ganger. De vurderte flippe til Oregon Coast Trail. Jeg har svidt vrt inne p tanken om gjre det samme, s jeg skynder meg svare at det hres ut som en fantastisk ide og om jeg kunne f vre med. Etter litt frem og tilbake var det avgjort, vi skulle g Oregon  Coast Trail. Jeg kjente at tur gleden kom tilbake. Jeg skal slipper slite og trakke gjennom vt sn, krysse farlige elver og fryse i hyden.  Jeg skal fremdeles g mot Canada som er mlet. Men istedefor fjellet og innlandet i Oregon, skal vi g langs kysten. Vi skal g langs veien, p stranden og p stier. Det er ikke mye hydemeter forsere. Det er absolutt  ikke sn. Og det er heller ikke bjrner der. Det blir veldig spennende. 



Jeg chattet p facebook med en turkompis fra noen uker tilbake. Jeg har ikke sett han p lenge fr vite at han er hjemme og ikke p PCT lengre. Det blir til at jeg spr om ikke han har lyst komme hente oss i Chester  og kjre oss til kysten p grensen mellom California og Oregon.  Utrolig nok svarer han ja. Det er ganske langt kjre s det er fantastisk snilt gjort.  
Fra Truckee klarer jeg haike videre til Chester.  Her har jeg vrt i tre dager. De tyske jentene kommer i ettermiddag . I morgen blir vi hentet og setter kursen mot Oregon.
Chester er en skalt hiker friendly town, og en av de lokale kirkene har laget til en liten camping for oss i bakgrden sin. Helt supert spare noen kroner p overnatting siden jeg er her i flere dager. 



I gr dukket det opp to amerikanske hikere. De var ogs lei av sn og hadde tenkt p g OCT (Oregon Costal Trail). S da er vi fem stykker som setter kursen mot kysten og bedre forhold.
Det er en del som velger g i fjellet. Noen klarer det helt fint men det er et slit. Det dukker stadig opp nye meldinger p facebook om folk som har hatt store problemer med bde nesten drukning og stygge fall. Det er tffe forhold og jeg kjenner at jeg er veldig glad for avgjrelsen jeg tok om g ned fra fjellet.  Jeg kjenner meg selv s godt at jeg vet at jeg hadde vrt dum nok til prve krysse elver som jeg ikke burde ha gjort.  Det kunne lett vrt meg som hadde havnet i alvorlig trbbel.
N ser jeg frem til noen uker med kyst og hav p en fantastisk  flott strekning langs Oregons kyst.  Foten har ftt hvile i flere dager og det har gjort godt.  Jeg har litt kvalme og magetrbbel enda men det blir stadig bedre. Jeg tror faktisk  hele meg har hatt godt av roe ned litt, spise mer og finne nye krefter. Kiloene har rent av altfor fort, s en uke med litt restitusjon var ikke dumt.

English:

I have hitched 380 miles. From Lone Pine via Truckee to Chester. The plan was to go to Truckee and continue PCT in the mountains from there. But I did not really enjoy myself. There were still many messages about a lot of snow. I spent a long time at a coffee shop in Truckee just to delay the problem. Suddenly a message came from two German girls I have meet several times. They considered flipping to the Oregon Coast Trail. I have been thinking about doing the same, so I quickly  replied  that sounds like a great idea and if I could go along. After a while, it was definitely we were going to the Oregon Coast Trail. I felt a great relief and happiness . I will not have to struggle and pull through wet snow, cross dangerous rivers and freeze on top of mountains. I'm still going to Canada that is the goal. But instead of the mountains and inland in Oregon, we will go along the coast. We will walk the road, on the beach and on the paths. There is not much height. It is certainly not snow. And there are no bears there. It will be very exciting.
I chatted on facebook with a hiking friend from a few weeks back. I have not seen him for a while. He is home and not on PCT anymore. I'm asking if he could pick us up in Chester and drive us to the coast on the border between California and Oregon. Amazingly, he answers yes. It's quite a far drive so it's very kind of him. From Truckee, I managed to hitch  on to Chester. Here I have been for three days. The German girls come this afternoon. Tomorrow we will be picked up and head for Oregon. Chester is a so-called hiker friendly town, and one of the local churches has made a small campsite for us in the backyard. Great to save some money on accommodation since I'm here for several days.
Yesterday two American hikers appeared. They were also tired of snow and were planning on going on the Oregon Costal Trail. Then we are five persons that set the course towards the coast and better conditions.
There are others that chooses to go in the mountains. Someone does it all right but it's a struggle . There are still new messages on facebook about people who have had big problems with almost drowning and bad cases. It's tough conditions and I know that I'm very happy about the decision I took to go down from the mountain. I know myself so well that I know I had been stupid enough to try to cross rivers that I should not have done. It could easily have been me who had ended up in serious trouble.
Now I'm looking forward to a few weeks of coast and sea on a fantastic great stretch along the coast of Oregon. My foot has been resting for several days and it has been good. I have some nausea and stomach trouble yet but it is getting better. I think, in fact, I needed time to calm down, eat more and find new energy. I lost many kilos too fast, so a week with a little rest has done me good.

 

Pacific Crest Trail dag 46 til 50

Jeg har tatt en viktig avgjrelse. Det var ikke med lett hjerte men det var ndvendig. Jeg kommer til bypasse Sierra Nevadas. Det vil si at jeg hopper over et stykke p ca 500 miles. Nr jeg kommer til Canada hper jeg dra tilbake og g s mye av de 500 miles som jeg har tid til.



Avgjrelsen startet i forgrs. Jeg var veldig sliten og utmattet av mye oppover bakker. Og da det ble mer og mer sn forsere forsvant kreftene fort. I tillegg var det veldig kaldt om nettene (over 3000 moh) og jeg hadde en begynnende smerte i hyre ankel. Jeg hadde det samme i venstre ankel for noen uker siden. Da tok jeg noen kortere dager og ble bedre ilpet av en uke.



Men g i sn med vond fot er ikke noe kjekt. Det er s lett trakke feil og gjre det mye verre.
Planen var g til Independence. Det ville tatt ca tre dager til. Jeg tenkte at det mtte g bra om jeg tok det rolig. Men natt til i gr fikk jeg magesyke og da ble ikke tilvrelsen noe srlig bedre. Jeg sjekket kartet og s at jeg kunne komme meg ned til Lone Pine fra der jeg var (Cottonwood pass). Det var ca fire miles ned til et camping omrde der en forhpentligvis kunne finne noen haike med.
Jeg gikk noen runder med meg selv. Det er kjipt ikke g hele ruten i et strekk som jeg nsket. Men jeg m innrmme at jeg hater g i sn. Sn er til for st p ski. Det lille jeg gikk var bare en forsmak. Det ville blitt mye mer og mye brattere. Og det ville tatt mye lengre tid enn normalt. Det er uvanlig mye sn i Sierra Nevadas i r og det gjr at mange endrer planer.
Jeg har stresset litt med tiden. Det er langt igjen til Canada og jeg ble bekymret for om jeg kom til klare det innen slutten av september.
Men med ny plan og mindre stress, hper jeg klare s mye som mulig.



Der var godt komme til Lone Pine. Her traff jeg andre kjente og pratet med dem. Det gjorde godt og de fikk meg til innse at jeg tok rett avgjrelse. En kar fra Alaska var kjempeglad for at det endelig var en som forstod han, nemlig at vi ikke elsker sn og kulde selv om vi kommer fra land som har mye av det.
I dag gjr jeg som Cheryl i boken Wild, prver komme meg til Reno og Truckee. Det gr dessverre ikke buss i helgen s finner jeg ingen haike med fr jeg bli her til mandag.  Time will show.

Har du lyst flge meg p gps tracking? Jeg sender signal hver dag s du kan se hvor jeg er og flge ruten min.
Det koster kr. 100,- eller mer om du vil (les gjerne mer om sponsorpakker i bloggen).
Jeg setter kjempestor pris p alle bidrag, det kommer utrolig godt med.
Det er veldig enkelt, du kan vipps'e meg p telefon nummer 41324847 eller overfre til konto nummer 3632.53.06437.
Send meg s en melding p messenger eller epost, s sender jeg deg link og passord til trackingen.
Epost: Lise.viken@live.no.