Pacific Crest Trail dag 30 til 45

Helt utrolig men n har jeg kommet til Kennedy Meadows. Jeg har passert 700 miles (1120 km). Jeg har gtt i fjellet i 45 dager i strekk. Men unntak av de to dagene jeg traff Connie og Ron i Sequia National Park. Det gjorde godt med et par dager fri. Og det var veldig kjekt leie bil og suse avgrde p motorveien. Det var rart se milene g s fort unna.
Sequia National Park var flott. Og det var veldig kjekt treffe igjen Connie og Ron etter s mange r. Veldig glad for at jeg fikk det til.
Tilbake p trailen regnet det. Litt surt og kaldt. Ikke s veldig kjekt. Jeg traff ikke s mange og da det ble 17. mai var jeg ikke i noe godt humr. Det var kaldt om morgenen og jeg tenkte p all feiringen der hjemme. Men s kom jeg p at jeg hadde solgt mye av bunaden min for kunne f til denne turen, s da var det bare slutte sutre. P slutten av dagen traff jeg en gjeng amerikanske ungdommer. De var de frste jeg hadde sett p lenge s da mtte jeg klage litt til de. De var forstelsesfulle og spurte hflig om hva jeg pleide gjre p 17. mai. Kjekk ungdom som reddet litt av dagen.
Neste dag ble heldigvis bedre. Da traff jeg igjen folk fra tidligere og alle skulle til Hikertown. Der var det en shuttle som kjrte frem og tilbake til en liten butikk/restaurant. Jeg bestemte meg for bli med dit. Og godt var det, for da ble det en herlig burrito og masse brus p meg.
Hikertown er noe for seg selv. Er nesten litt vanskelig beskrive, men legger med litt bilder.
De siste dagene har gtt unna. Det har som vanlig vert opp og ned fjell, varme dager, kalde dager, mye sol, alene tid, sosialt, masse kjekke folk, fantastiske trail angels og mye mer. Men n er jeg i Kennedy Meadows som er en liten milepl. Her gjr de nummer av klappe og juble hver gang det kommer en pct hiker. Kjekk mottagelse her i hillbilly land. Det frste jeg gjorde var kjpe brus i den ganske s shabby butikken, for s haike med noen andre til nrmeste restaurant. Den var like shabby, men alt har sin sjarm i dette avsidesliggende fjellomrdet. De var gtt tom for det meste p menyen siden det er Memorial Day weekend, men vi kunne f pulled pork sandwich med potetsalat. Det smakte nydelig med en l til. Kokken var ikke verre p det en at han kjrte alle tilbake i den falleferdige pickupen sin. Som sagt, alt har sin sjarm her.
Kennedy Meadows er inngangen til Sierra Nevadas som alle har bde gruet og gledet seg til. Det er her vi m avgjre om vi skal opp i snen og utfordre oss selv eller haike lengre nordover for slippe unna. Jeg tar en zero dag her for se hva jeg gjr. Jeg regner med at det blir snen og fjellet p meg, jeg har tross alt lyst fullfre hele ruten. 



Pacific Crest Trail - dag 20 til 29

Det er fredagskveld, jeg er p Hikers Heaven og venter i dusj k. Det har jeg gjort lenge no. Men det nytter ikke klage, for dette stedet er helt fenomenalt. I den lille byen Aqua Dulche er det noen som i mange r har tatt imot slitne hikere. De siste rene har det blitt mange flere hikere innom, men det er heldigvis frivillige som stiller opp og hjelper til med organiseringen.

Man blir tatt godt imot og fr informasjon om hvordan ting fungerer. Klrene vasker de for deg og du kan lne diverse 80 talls antrekk mens du venter. I bakgrden er det plass til mange telt, blandt hner og de mange hundene som tydligvis bor her.


Her er kjkken, syrom, datarom, tv stue, DIY hrklipp og dusj som det tar en evighet komme til. Jeg skrev meg p listen for hundre r siden.... 

De siste dagene p tur har gtt veldig bra. Det har som vanlig vert store kontraster. Vi hadde to dager med over tredve grader. Heldigvis gikk vi i en smal dal med mye vann i elven s det var nok drikke. Det gikk ogs an ta seg en dukkert ved Hot Springs. Det var herlig. 

Vi visste det ville dukke opp en McDonald's, s vi drmte om cola med isbiter og kald milkshake. Men da dagen kom og vi nrmet oss McDonald's, blste det opp og ble ganske s surt. Vi begynte drmme om varm kakao istede. Vel fremme p McDonald's var det begynt regne. Det var godt komme under tak. Alle elsker hate McDonald's, men her var alle fan av bde mat og drikke. Jeg ble der s lenge at jeg rakk bde lunch, middag og kaffe.

Neste dag skulle jeg over et fjell omrde. Det var mye stigning. Da jeg nrmet meg toppen begynte det sn. Det var skikkelig surt og kaldt. Vannet frs i flasken min. Det var lite fristende campe s jeg gikk ganske langt for komme meg ned derfra.


Jeg fikk haik det siste stykket inn til Wrightwood. Det var dessverre fullt p motellet men jeg hadde hrt rykter om en kirke som tok imot hikere. Jeg bestemte meg for prve det, jeg var bde kald og sliten. Kirken var lst s der var det ikke noe hjelp f. Heldigvis for meg traff jeg p en annen hiker som overnattet hos en Trail Angel. Der var det plass til meg p sofaen. Jeg fikk ogs tatt en varm dusj og vasket sure klr. Fantastisk snilt pne hjemmet sitt for oss p den mten.

N er det blitt lrdag morgen her i Hikers Heaven. Jeg fikk dusjet tilslutt igr. Det gjorde godt. Jeg har sovet passe godt. Alle hundene her i grden og i nabogrden hadde konsert til langt p natt. Og da morgenen kom var hanen klar med sin konsert. Men solen skinner, folk er i godt humr og alle er klar for en ny fantastisk dag. Det er jeg og, for n skal jeg ha to zero days. To hele dager uten sekk p ryggen og fjellsko p beina. Det skal bli godt. N skal jeg ut kjre bil istede. Jeg skal til Sequia National Park og treffe familien jeg var aupair hos for 25 r siden. Det blir spennende treffe dem igjen. Gleder meg.

Pacific Crest Trail dag 10 til 19

Disse dagene har vrt preget av trste, varme, kulde, sn og Trail Angels.
Frst og fremst har det vrt noen tffe dager med mye oppstigning. Og nr det i tillegg er rundt tredve grader og halsen er som sanpapir, ja da er det ikke noe stas drikke liter p liter med pisselunket vann. Alt en drmmer om er en kald brus, kald juice, kald melk eller nesten hva som helst bare det er kaldt.



Etter en meget lang nedstigning og s flere kilometer gjennom sand og rken, var det et herlig syn som mtte meg da jeg kom til en undergang hvor bde tog og biler suste over.
Her hadde det vrt Trail Angels p ferde. Det stod flere kjleboks der med godsaker. Jeg drmte om en cola og ble litt skuffet da det bare var l igjen. Men let var iskald s jeg tok en. Og gjett om det smakte fantastisk. Det var bde jul og nyttrsaften p en gang. I en annen boks var det noen bananer igjen. Og jeg hadde aldri trodd det, men iskald l og banan er en aldeles nydelig kombinasjon.



Noen dager senere l jeg p en campingplass sammen med en fra Frankrike, en fra Tyskland og en fra England. Da kom det en person kjrende og gav oss en stor halv vannmelon. Vi ble kjempeglad og koste oss.
En annen dag gikk jeg tuslet oppover i varmen og kom over et lite camping omrde hvor noen hadde lagt ut en kjleboks med brus og et skap med bker. Fantastisk.
I dag kom jeg over en boks med flere vann kanner som noen hadde satt ut.
Det er mange eksempler p disse fantastiske Trail Englene. Jeg blir like glad hver gang. Det er utrolig hvor en setter pris p disse sm gode gjerninger som folk finner p. Jeg kan ikke f takket dem nok.



Etter den koselige byen Idylleville skulle jeg over et omrde som heter Fuller Ridge. Her ville det vre sn og tffe forhold. En ble anbefalt bruke snpigger. Jeg skulle kjpe men de var tom for min strrelse. Og det var igrunn like greit for butiken hadde nettopp ftt beskjed om at det var ikke s ille lengre. Greit for meg, sparte noen kroner og litt ekstra vekt der. Det var noen flekker med sn som mtte forseres. Og det var ganske kald. Men det var heldigvis ikke s ille, og jeg kom meg velberget gjennom. Dette var visstnok bare en liten test p hvordan det vil bli i Sierra Nevada.
De siste fem dagene har vrt tffe. Men n som jeg har lagt meg inn p et koselig motell i Big Bear Lake, hatt verdens beste dusj, vasket klr, drukket tre brus og en stor l, ja da kan jeg se tilbake p det med glede. Denne turen er mye tffere fysisk krevende en jeg hadde trodd, men alle folkene jeg mter og ser at har det likedan, gjr at dette er mulig gjennomfre.



N skal jeg ut p en ny runde med flere dager uten blogging. Jeg har ikke alltid nett tilgang og m spare p batteri. Men har du lyst flge meg p tracking som oppdateres hver dag, ja da kan du vipps'e meg eller overfre til konto fra kr. 100,-. Send meg en epost eller melding p messenger s sender jeg deg link og passord s snart jeg er p nett. Setter stor pris p alle bidrag. Les gjerne mer om flg min ferd i kategorien sponsorer.

English:

Pacific Crest Trail day 10 to 19

These days have been about thirst, heat, cold, snow and trail angels. First of all, there have been some tough days with a lot of climbing. And when it's around thirty degrees Celsius and the throat feels like paper, yes, there's no fun to drink liters of liters with warm water. All I  dream about is a cold soda, cold juice, cold milk or almost anything thats cold.
 After a very long descent down from a mountain and then more miles through the sand and desert, it was a wonderful sight that met me when I came to a bridge where both trains and cars went over. Here there had been Trail Angels. There were several coolers there with goodies. I dreamed of a coke and was a bit disappointed when there was only beer left. But the beer was ice cold so I took one. And it tasted amazing. It was both Christmas and New Year's Eve at once. In another box there were some bananas left. And I'd never thought so, but ice cold beer and banana are absolutely beautiful combination.
A few days later I was in a campsite with one from France, one from Germany and one from England. Then someone came by and gave us a large half watermelon. We were very happy and enjoyed the moisture fruit.
 Another day I walked up the heat and came across a small camping area where someone had put a coolbox with soda and a cupboard of books. Fantastic.
Today I came across a box of several water jugs that someone had put out. There are many examples of these amazing Trail Angels. I'm happy each time it happens. It's amazing how one appreciates these little good deeds that people do. I can not thank them enough.

 After the cozy town of Idylleville, I headed over an area called Fuller Ridge. Here it would be snowy and tough conditions. One was advised to use microspikes. I was supposed to buy but they were out of my size. And it was okay for the store had just been told that it was not that bad anymore. Good for me, spared a few dollars and a little extra weight there. There were some spots of snow that had to be consumed. And it was quite cold. But luckily it was not that bad, and I got well through. This was only a small test of how it will be in Sierra Nevada.
 The last five days have been tough. But now that I have embarked in a cozy motel in Big Bear Lake, had the world's best shower, washed clothes, drunk three soda and a big beer, yes I can look back on it with pleasure. This trip is a lot tougher physically demanding that I had thought, but all the people I meet and see that are alike make this possible. Now I'm going to a new round with several days without blogging. I do not always have internet access and need to save on battery. Will write more as soon as I can.