Pacific Crest Trail - dag fem til ni

N er jeg kommet til Warner Springs. Her har de bra opplegg for utslitte hikers. De har et rescue senter der folk jobber frivillig for ta seg av oss. Her kan man kjpe turmat, logge seg p nett, dusje, vaske klr og campe. Det er en hel gjeng med hikere her. Noen tar en zero dag og kuler an med bde l og joint. Skikkelig hippie tilstander. Mye forskjellige folk. Alt fra eldre mann som hiker i kilt til langhrete ungdommer med strhatt. Ogs slike som meg, som ikke fler for sl seg til her for natten. Litt for sosialt for min del, jeg lengter tilbake til fjellet.
Men flott komme innom her. Fikk tatt meg en interessant utendrs dusj lignende greie. Det har vrt nrmere tredve grader de siste dagene s dusj var ndvendig. Selv om det var utendrs, uten ls og en dr med mange glipper og sprekker...
For noen dager siden kjente jeg at kroppen begynner venne seg til dette livet. Det ble lettere g og sekken fltes bedre. Jeg tror at det hjalp med en overnatting  i Stagecoach ved Scissors Crossing, en feit hamburger og klesvask. Det ser ut som om det kommer til bli ndvendig bo p motell innimellom. Og ikke minst spise mer. Det har vrt s varmt at matlysten forsvinner litt. Og nr jeg slr leir om kvelden er jeg s sliten at jeg ikke orker lage noe mat.



Ene kvelden var jeg bekymret for om jeg ville ha nok vann til neste dag. Jeg droppet bde tannpuss og suppe. Det ble en sjokolade til kvelds... neste dag ble det hverken te eller tannpuss. Jeg var ogs tom for batteri til mobil med kart, men visste at det var ca fem kilometer til neste vannkilde. Det har vrt ganske uvirkelig mtte vre bekymret for nok vann. Jeg brer med meg ca 4 liter, men det gr med p en lang dag nr det er s varmt. Jeg er trst hele tiden. Heldigvis er vi mange som er p tur, s det er alltid noen sprre. Og det er godt merket p kartet hvor neste vannkilde er. Flere plasser er det frivillige som har lagt ut masse dunker som vi kan forsyne oss av. Helt fantastisk.
Jeg har ikke gtt s langt i dag. Det er litt deilig med en halv zero dag. I morgen m jeg begynne speede opp litt. Naturen er fortsatt fantastisk. Ene dagen gr vi hyt opp i fjellet, inn og ut p ridges, for s komme ned i lavlandet og fantastiske sletter neste dag.



N er jeg installert p terrassen hos familien Fletcher. Jeg var s heldig bli invitert hit fordi Kathryn kjenner Erica som jeg var aupair for da jeg var 20. De bor i et flott hus litt opp i hyden med fantastisk utsikt over Warner Springs. Her blir jeg bortskjemt. Jeg nipper til deilig avkjlt hvitvin, knasker p ntter, nyter utsikten og solnedgangen med dempet film musikk fra Danser med ulver og Den siste mohikaner. Biffen godgjr seg p grillen og tilbehret lager seg selv. Denne kvelden m nytes. Og det har jeg gjort. En fantastisk kveld med herlige folk. No skal jeg nyte natten innendrs i en stor og deilig seng.

English:

I have now come to Warner Springs. Here they have good arrangements for worn out hikers. They have a rescue center where people volunteer to take care of us. You can buy food, go online, shower, wash clothes and camp. There are a whole bunch of hikers here. Some take a zero day and relaxes with both beer and joint. Proper hippie conditions. A lot of different people. Everything from elderly men who walks in kilt to longhaired youngsters with straw hat. Also such as me, who do not feel like staying here for the night. A little too social for my part, I long back to the mountain. Great to come in here. Got to take an interesting outdoor bucket shower. A shower was necessary it's been very hot for days. Even though it was outside shower, without a lock and a door with many slips and cracks ...

A few days ago, I felt the body started getting used to this life. It was easier to go and the bag felt better. I think it helps with an overnight stay at Stagecoach at Scissors Crossing, a fat hamburger and shower. It seems that it will be necessary to stay at a motel sometime. And not least eat more. It has been so hot that my appetite disappearing a little. And when I hit camp in the evening, I'm so tired that I could not make any food. One night I was worried if I had enough water for the next day. I dropped both the toothbrush and soup. I had a chocolate for supper ... the next day there was no tea or toothbrush. I was also out of battery for mobile with maps, but knew that it was about five miles to the next water source. It has been quite unreal to have to worry about enough water. I carry about 4 liters, but it takes a long day when it's so hot. I'm thirsty all the time. Fortunately, we are many who are on tour so there is always someone to ask. And it is well marked on the map where the next water source is. Several places the volunteers have put out lots of cans of water for us. Absolutely amazing.

I have not walked far today. It's a bit nive with half a day off the trail. I have to start hiking in the morning. The scenery is still amazing. One day we go high in the mountains, in and out on ridges, so to come down in the lowlands and amazing plains next day. Now I am installed on the terrace with the Fletcher family. I was lucky to be invited here because Kathryn knows Erica as I was aupair when I was 20.

They live in a beautiful house up in the hill with stunning views of Warner Springs. I'm beeing pampered here. I sip delicious chilled white wine, eat nuts, enjoy the view and the sunset with soft movie music from Dancer with Wolves and The Last Mohicans. Im beeing served barbecue steak and bakes potatoes. This evening must be enjoyed. And I have done that. A wonderful evening with lovely people. No, I'll enjoy the night indoors in a big and delicious bed.

Pacific Crest Trail - fire frste dager

N er jeg igang. Fire ynkelig dager av ca 150. Det blir en lang tur. Det er vanskelig si s tidlig hvor vellykket dette blir. Det er mange dager med svette, gnagsr, tung sekk, finne vann, finne mat, sove i telt, ikke dusje, sure klr osv.

Men s langt gr det veldig fint. Det har vrt nydelig vr og rundt 20 grader. En del kaldere om kvelden og natten. Jeg vknet opp til frost andre dagen.
Gnagsr fikk jeg dessverre ganske fort. Jeg tror det m vre varmen for skoene er gtt inn. Gnagsr p skuldrene har jeg ogs ftt. Skulle visst hatt med skumgummi putene...
Ogs m det vre noe som har stukket meg bak p hoften for den har ftt noen store merkelige hevelser. Men s lenge det ikke klr noe srlig s gr det nok vekk av seg selv.
Det har gtt forbausende bra ligge i telt her borte. Det er som vre p tur hjemme p mange mter. Ogs er det betryggende med alle de andre som gr samme turen.
Jeg s to svre slanger frste dagen. De l helt rolig s jeg snek meg forbi. De kan ha vrt daue men jeg s ingen grunn til sjekke...
Naturen er fantastisk. Det er frodig og ganske grnt fordi det har vrt mye nedbr i vinter. Stien gr bde opp og ned, langs bratte fjellsider, gjennom buskas og frodige daler og nydelig furuskog ved Mount Laguna i dag.

Jeg pnet det frste brevet fra Lisbeth i gr. Ikke fordi jeg hadde hjemlengsel, men det var pskeaften og jeg hadde lagt meg kl sju. Hun skriver at hun er stolt av meg. Og at jeg ikke m tro at jeg er en drlig mor fordi jeg er borte s lenge. Det varmer lese de fine ordene fra go jenta mi. Jeg blir glad og stolt.
Jeg fikk litt hjemlengsel da jeg logget meg p nett tidligere i dag da jeg spiste lunsj p en cafe i Mount Laguna. Det tikket inn mange meldinger p face, og det var flere som hadde bidrat med noen kroner til "flg min ferd". Jeg ble ganske rrt og sentimental. Jeg kan ikke f takket nok for alle de fine ord og bidragene, det hjelper mye p motivasjonen.
N er klokken snart tte om kvelden og det er nesten mrkt ute. Det er bare legge seg i posen. Og prve komme seg opp tidlig i morgen. For gjre det samme som jeg har gjort de siste dagene. G videre. Om noen dager kommer jeg til Warner Springs. Der er jeg lovet middag og en seng for natten hos en venn av en venn. Det gleder jeg meg til.

Underveis

Da var dagen endelig her. Jeg er underveis. Til det store eventyret. Hper jeg.
De siste dagene har jeg lurt litt p meg selv. Hva var det som fikk meg til ta avgjrelsen om utsette meg selv for en strabasis livsstil i fem mneder? Trakke opp og ned fjell med en latterlig tung sekk p ryggen.... stinke svett og sur gammel kjerring i dagesvis? Sove i telt under alle slags forhold? Spise trr mat? Vre borte fra datteren min s lenge? Og vekke fra venner, familie og den trygge campingvognen min?
Det virket som en genial ide for noen mneder siden. Det var som en romantisk drm som ville vre oppnelig. Noe som skulle skje langt frem i tid.
Det er ikke frste gang jeg lar meg rive med av en tanke eller et pfunn. Og hver eneste gang lurer jeg p hva det var jeg tenkte p. Spesielt nr det er bare dager igjen.
Det var veldig fristende bare bli i sengen i dag tidlig kl 0400 da klokken ringte. Bare late som om jeg var blitt kronisk syk eller noe. Finne p en knallgod tredryppende historie som gjorde at alle fikk sympati med meg og full forstelse for at jeg ikke kunne reise.
Men jeg gjorde ikke det. Nr jeg frst har sagt a s m jeg si b ogs. trekke seg hadde vrt umulig. Iallefall p s tynt grunnlag som latskap og feighet.



S da sitter jeg her p Gardermoen og venter p neste fly da. Det er noen timer vente. Jeg bruker tiden til minne meg selv p hvorfor jeg gjr som jeg gjr.
Jeg sker opplevelser. Jeg har en trang til bryte ut av hverdagen og finne p andre ting. Jeg blir spr av gjentagende dager og uker som fortoner seg helt like. Jeg trenger utfordre meg selv. Og jeg ble bergtatt av boken Wild. S enkelt er det egentlig.:)
I morgen begynner det for alvor nr jeg str ved det srlige monumentet som markerer begynnelsen til Pacifc Crest Trail. Da har jeg 4265 km vandring foran meg. Jeg har ikke peiling p hvordan det blir vre p fottur s lenge. Men n ting vet jeg, jeg kommer til f hjemlengsel mange ganger. Nr det skjer s har jeg fem brev som datteren min har skrevet til meg. De har jeg ftt streng beskjed om spare til krise situasjoner nr jeg blir overmannet av hjemlengsel. Jeg skal prve spare dem s lenge som mulig. Men jeg er jo ganske nysgjerrig og...;)



N kjenner jeg at jeg begynner glede meg. Sommerfuglene er tilbake. Jeg kan ikke vente med starte mitt livs strste eventyr.

Har du lyst flge meg p tracking? Jeg har med meg gps satellitt telefon og vil legge ut daglige markeringer om hvor jeg er. Det koster fra kr 100,- , da fr du tilsendt link og passord til siden du kan g inn p. Du er ogs med og bidrar til at turen min blir mulig gjennomfre.
Les mer i bloggen under kategorien sponsorpakker. Vips eller kontonummer. Og husk sende meg en epost adresse.;)

One week to go

I morgen er det en uke til jeg setter meg p flyet med destinasjon San Diego. Etter noen f mneder med planlegging fler jeg meg ganske klar. 

Jeg bestemte meg i romjulen i fjor for at jeg skulle ta turen i 2017. Kanskje burde jeg ha ventet noen r og spart opp mer penger? Det ble litt knappt med tid til finne sponsorer samt at det var noe jeg kvidde meg til. Jeg kunne sikkert ha gjort en bedre innsats p det omrdet, men slik er det no bare. Jeg satset litt p andre ting, som holde et par foredrag, jobbe mest mulig og selge bunaden min. 

Men jeg har ftt mye hjelp. Det er flere som har stttet meg enten konomisk, med gratis leie, utstyr eller med diverse planlegging. Dette setter jeg utrolig stor pris p.

Tusen takk til:

 

MollyMe

Aina Holsen Fjellanger

Sissel Viken

Stein Viken

Lisbeth Viken

Martin Rnnestad

Eikangervg forsamlingshus 

Fumble Heads mc

Alice Holsen

Tina Andersen

Sissel Heggertveit

Cathrine Bjrkheim

Linds senter

Linds sanitetsforening

 

I tillegg vil jeg takke alle som kom p foredragene og de som har bidratt til "flg min ferd" kampanjen.

Har du lyst til bidra? Jeg mangler litt for dekke mitt sparsommelige reise budsjett. Alle bidrag blir mottatt med stor glede. Les mer om hvordan du kan flge min ferd eller kjpe sponsorpakker under kategorien  "sponsorpakker"  i bloggen.



 

16 r gammel sekk og vitaminkur

Jeg er heldig jeg. Ftt meg ny sekk og greier. At den har ligget bortgjemt p et loft i 16 r spiller ingen rolle. Merkelappen hang p enda, den har aldri vrt i bruk.

Det var en gave til en venninne av meg fra samboeren hennes. Hun fikk den da hun var gravid. Kanskje var det en bremeis hun egentlig skulle ha ftt?

Men uansett, n har jeg ftt den og jeg er super fornyd. Sekken er en Bergans Lady og rommet 65 liter. Den er kanskje litt tung og har tusen stropper og duppedingser, men den er en fryd ha p seg. Gode skulder reimer og tjukk polstring i ryggen. Det blir godt slippe skumgummi denne gangen.

I dag har jeg testet den. Jeg fylte den opp med litt forskjellig og gikk meg en runde i nabolaget via Hersnipo. Den veide ikke mer en ca syv kilo, men det var greit snn bare for en tre timers daffe tur i drittvret.

Det regnet nesten hele tiden. Stien var blaut og mkkete og sleip. Men det var godt komme seg ut og enda bedre komme inn igjen..

Jeg har ikke vrt helt i form i det siste. Jeg slet med voldsom kvalme. Da jeg omsider giddet g til legen, fikk jeg beskjed om at jeg hadde for mye magesyre. Og siden jeg allikevel var der s tok de litt blod for sjekke hvordan det stod til.

Det viste seg at jeg var tom for D vitamin. Noe som visst halve Norges befolkning er tom for. Ogs var B12 nivet i grenseland. Ellers var ting p stell.

N har jeg gtt p vitamin kur, justert kostholdet og spist magesyre medisin i en mned. Formen begynner komme tilbake. Og det er godt, for no nrmer det seg avreise San Diego. Gleder meg mer og mer.

Noen bilder fra turen: