Villmarksliv hjemme

I gr skulle jeg sage ved. Med den elektriske sagen til pappa. Det gikk ikke helt etter planen,  sagen var rustet og hengt seg opp. Jeg gjorde det eneste fornuftige,  satt meg inn med en kopp te og sjokolade. 



Da jeg kikket ut i dag tidlig fikk jeg sjokk. Det var blitt helt hvitt. Hva skjedde med vrflelsen fra dagen fr? Heldigvis forsvant snen i lpet av noen timer. Ved haugen fra dagen fr dukket frem igjen og jeg kom p den geniale ideen at jeg kunne sage for hnd.


 

Etter ca ti minutter og organisering av ett bilde, synes jeg det var nok. Det var rett og slett litt kjedelig.  Men jeg ville ikke inn riktig enda. Jeg ville drikke te ute. Og spise sjokolade. ..



For f litt villmarksliv flelse fyrte jeg opp ett bl. Den slitte hengebenken gravde jeg frem fra steinrysa der den hadde tatt en dobbel salto i forrige vinterstorm. Ganske s koselig hadde jeg det i nesten en time. Kulden tok over s n sitter jeg inne og ser de siste flammene slukne der ute.


 

Jeg gleder meg til det blir varmere i vret, da skal bde tilbygg og hengebenk f seg ett malingsstrk. Og kanskje jeg skal skaffe meg en slik fancy blpanne s kan jeg sitte ute kose meg ofte. 

Livsfarlig kylling

Dette er ikke en matblogg. Dette er en blogg om ting og tang jeg finner p, samt om hvordan det er bo i en campingvogn med et bittelite kjkken. lage middag p et bittelite kjkken kan vre en utfordring. Det er begrenset med plass, og det er kjedelig lage for mye oppvask. Jeg har selvsagt ikke oppvaskmaskin. Lsningen er Tupperware og hybelkomfyr. Den smarte formen med lokk er perfekt til sunne, smaksfulle,  lettvinte middager uten mye sl. Jeg kjpte den av Lena som hadde Tupperware party i mitt bittelille hjem.
Hybelkomfyren kjpte jeg av en hyggelig kineser i Fyllingsdalen for kr. 350,-. Den er nesten like fin som ny. 
Men tilbake til middagen. Jeg er veldig glad i stpoteter.  De passer perfekt i formen min som bestr av stpotet, blomkl, rdlk, tomat, ingefr, sitron, kylling eller laks. Det er ogs godt med hvitlk og fersk chili, men det glemte jeg kjpe i dag. 



Dette er veldig enkelt lage. Grnnsakene kuttes i passe biter. Ingefr,  hvitlk og chili finhakkes. Alt legges i formen. Ha over litt olivenolje, sitronsaft, salt og pepper.  Blandes lett. Kyllingen legger jeg p toppen opp et stykke bakepapir, og krydrer med kyllingkrydder, sitron, ingefr og lk. Jeg er ikke utdannet superkokk,  men r kylling er visst livsfarlig om den kommer borti r grnnsaker, s best vre p den sikre siden. Takk til massemedia for at dere deler alle de skrekkelige kylling historiene med oss,  jeg hadde ikke vrt i live i dag om ikke. 



Kyllingfile er billigst i store pakker. Del opp pakken, frys ned porsjoner eller stek alle filetene som jeg har gjort. Da har du til lunsj eller middag i flere dager. Blir en god kyllingsalat i morgen dette her.



Ovnen har jeg p ca 220 grader. Etter ca 20 minutter er det trygt (hper jeg) fjerne bakepapiret s alle de gode saftene fra kyllingen blandes med grnnsakene. Sett tilbake i ovnen. Den er ferdig etter en stund.



Det er mange som synes det er trist lage middag alene. De velger ofte noe lettvint som ferdig pizza. Jeg har heldigvis ikke problemer med lage enkle sunne middager til bare meg. Selv om jeg bor alene, er det ingen grunn til deppe eller slurve med middagen. Vr heller kreativ og se alle fordelene, som spise middag i sofaen foran tvn uten at noen klager p det.;)



Tupperware formen kan brukes som asjett ogs. Ganske genialt,  sparer litt oppvask der. Formen trker jeg lett av med trkepapir etter bruk. Sofistikert som jeg er s m jeg ha ettermiddags teen min. Da koker jeg litt ekstra vann slik at formen kan vaskes straks. Dette gjr jeg selvsagt alltid. Det skjer ALDRI at oppvasken hoper seg opp hos meg......;)



Lykke til om du vil prve formen min, enten du bor i et bittelite hjem, er enslig eller bare ser muligheter i spare oppvask.
Husk at grnnsakene kan byttes ut med andre grnnsaker. 

#bittelitehjem #kylling #middagstips #hybelmat #lettvintmiddag #sunnmat 

Stormkjkken i storm

Det hadde vrt kjekt med en telttur til i psken. En todagers tur enten p ski eller med kajakk. Litt bedre vr hadde ikke gjort noe heller. Jeg er tilhenger av frasen "det finnes ikke drlig vr,  bare drlige klr". I natt har det blst voldsomt. Det merkes godt nr en bor i campingvogn, sengen rister og regnet trommer p taket. Fjelloverganger er stengt og det skal bli verre i morgen. Under slike forhold m jeg bare kaste inn hndkleet innse at dagsturer i nromrdet er godt nok.



I dag ble det tur til Rundemanen,  ett av de syv fjell som omkranser Bergen. Jeg startet fra Eidsvg. Det er lett finne frem, byfjellene er supre, de er godt tilrettelagt for rekreasjon. Selv om vret var ganske surt og det blste sinnssykt p toppen, var det overraskende mange folk ute. Bergenserne er flinke til komme seg ut, og det skulle da bare mangle,  en flottere natur rett ved bygrensen skal en lete lenge etter.



Jeg hadde med lunsj og ekstra klr.  Siden jeg bor i ett bitte lite hjem med et bitte litte kjkken, er mye stuet vekk. Hvor det har blitt av termosen eller om jeg i det hele tatt har termos, er umulig vite. Istede for begynne lete, tok jeg med stormkjkkenet. 
finne ett lunt sted lunsje var en utfordring. Vinden var bitende kald og overalt. Tilslutt fant jeg ett sted innimellom noen trr der vinden var litt roligere. Stormkjkkenet gjorde jobben sin og jeg fikk meg en god,  varm kopp te. Det hjalp en stund fr jeg begynte fryse. Da var det bare pakke sammen og g tilbake til bilen. Regnet kom etter at jeg hadde kjrt ett stykke.  Flaks;)
I morgen skal jeg finne et annet fjell. Helst et det ikke blser p. 





 

Gapahuk, blkos og vin

Det er sovepose test tid. Ingen vits i vente p fin vret, det er bare komme seg ut. Denne gangen fikk jeg med min sster og en venninne.  Begge skal vre med g en uke p Hardangervidda i sommer, s dette var i tillegg testing i bre tung sekk og utptur uansett vr test.


Siden jeg holder p lese boken Microadventures av Alastair Humphrey,  mtte dette bli en tur i hans regi. Han sier at det spiller ingen rolle hvor lenge turen varer, det viktigste er komme seg ut. Det er heller ikke ndvendig reise langt avgrde,  nromrdet er supert til microadventures. 


Det var nettopp nromrdet jeg ville utforske i gr. Vi parkerte hos Aina som bor p Linds. Siren og jeg gikk i forveien.  Stien fant vi lett, ca hundre meter fra huset hennes. Det var opplett men ganske vtt i skogen. Jeg tok ikke tiden men jeg tror vi brukte mindre enn en time frem til Langevatnet. Sekkene var ganske tunge, vi hadde med bde presenning, vin og masse ved. Det er jo tross alt pske og vi skulle kose oss ute i villmarken. 


Planen var lage en gapahuk fra skretsj. Men vi kom aldri s langt at vi fikk kontaktet grunneier for hre om det var greit,  s vi tok heller med en presenning. Det ble mindre arbeid ogs. 
Vi fikk lett opp teltet. Presenningen kom p plass etter litt styr og stell. Vret var ikke ille, lite vind og lette regnbyger. Det var ca fem grader. Det ble en ganske koselig sitteplass under presenningen. Blet styrte vi litt med. Det ville ikke ta fyr av en eller annen merkelig grunn. Heldigvis var ikke Aina gtt hjemmefra enda, s da hun tekstet og lurte p om det var noe hun skulle ta med, var svaret tennbriketter, avispapir og mer vin...


Det ble en veldig koselig kveld. Blet ble knallbra, plsene stekt med mer eller mindre suksess og vin flaskene tomme. Vi tre har vrt p tur fr, s sitte ute i skauen en skjrtorsdag og mimre om tidligere bragder,  fikk frem mange latterkuler. 


Jeg er usikker p hvor kaldt det var om natten men tror det m ha vrt ned mot null grader. Denne gangen hadde jeg et vanlig ullundertysett under strikkesettet mitt. I tillegg sov jeg med en tjukk ullgenser. Soveposen bestod testen. Jeg frs ikke om natten. Spesielt fttene hadde det bra siden posen har dun nederst. N var det ikke like kaldt som sist jeg sov ute, s jeg kan ikke sammenligne helt. Men jeg vet i hvert fall at jeg har en god pose som jeg kan bruke i vr og sommer. Verre var det med liggeunderlaget. Det var ikke noe behagelig.  Men det finnes s mye bra p markedet at det fr bli neste investering.


Vi sov til halv ni. Alle hadde sovet snn passe bra. Etter frokost var det bare pakke sammen og komme seg hjem. En vellykket microadventure var over. Vi fikk testet det vi skulle teste og vet mer om hva som skal til av mat og utstyr til sommerens ekspedisjon. 


 








 




 



#friluftsliv #camping #microadventure #pske tur #natur 

Sovepose og microadventures

Endelig. Jeg har klart kjpe meg en sovepose. Faktisk den frste jeg noe gang har kjpt til meg selv! Fler meg litt stolt. Men det kostet. Kr. 1899,- ble summen for denne herligheten som iflge den svenske superselgeren passet perfekt til meg. Det er Helsport sin dame modell Alta Lady.  Navnet er veldig fengende og gr rett hjem. Her har de gjort en god jobb med produktnavnet, det funker. Den har dun i fotenden og er figursydd til damer. Alts breiere over hoftene. Funker for meg det og.


Posen har jeg allerede tjent inn igjen. Jeg dropper slalm i psken. Da sparer jeg lett 700 kroner. Det blir heller ikke noe ut p byn. Sparer minst 500 kroner der. Ogs burde jeg sikkert ha betalt pappa 500 kroner mer for Englandsturen..... Nye 500 kroner spart. Videre tenker jeg at pske egget til Lisbeth kan inneholde litt mindre snop, hun har ikke godt av det uansett... 200 kroner spart. Jeg har vrt rykfri i 4 r og noen mneder, s om jeg legger til alt jeg har spart p det, har jeg faktisk masse penger tilgode. Kanskje jeg skal bestille en tur til syden i psken. ..?;)


Nei det m nok planlegges en microtur. Soveposen m testes. Jeg har ftt lne boken Microadventures skrevet av Alastair Humphrey. Den skal jeg kose meg med i kveld sammen med en flaske rdvin. Da regner jeg med at det popper frem mange gode ideer til pskens microadventure expeditions:).
God pske:).




#friluftsliv #microadventure #soveute #helsport #altalady #utptur #fjelltid #norge

Aldri mer!

Da var det gjort. Min frste halvmaraton. Det store sprsmlet er; kommer jeg til gjre det igjen? Det eneste jeg tenkte p den 21 kilometer lange lypen var at dette er noe stort tull. Lpe i k, masse folk, hyling og skriking langs lypen, hy musikk og mye stress. Men jeg hadde valgt det selv, og i tillegg betalt for det. Nei dette skulle jeg aldri mer finne p gjre, bare galskap hele greiene. Jeg begynte verke i ene lret ved ca 15 kilometer. Ved 17 kilometer var det like vondt g som lpe. Etter passert 19 kilometer  trodde jeg muligens anklene kom til svikte, de kjentes litt merkelige ut...Ved 20 kilometer inns jeg at jeg hadde lpt 2 mil... Den siste kilometeren gikk jeg mer eller mindre.  gi seg var aldri noe tema. Jeg tenkte med meg selv at sviktet beina s skulle jeg krype over mlstreken. Men aldri, aldri om jeg skulle melde meg p noe slikt igjen. Hele maraton konseptet gav ingen mening. Folk mtte vre helt idiot som holdt p med dette her.


Ogs kom jeg over mlstreken. Jeg var ferdig. Jeg var ikke forberedt p reaksjonen min. Det kom noen trer og jeg ble helt sentimental. Jeg mtte ta meg kraftig sammen for ikke tute som en liten unge. Tiden min ble noe drligere enn jeg hadde hpet p, men skylder p foten. Det ble mye ging de siste kilometerene. 
Jeg fant igjen resten av gjengen som stod og ventet p meg. Alle hadde mye fortelle, og det slo meg plutselig at dette m jeg gjre til neste r ogs. Borte var alle tanker om hvor idiotiske dette var. Alt var fortrengt p bare noen minutter. Hvordan er DET mulig? Hva skjedde? 
Jeg skjnner det ikke helt, men det m vre en del av mestringsflelsen. Dette er faktisk litt stort. Det er ikke alle som gjr slikt. Men ogs tanken om at jeg burde ha vrt i bedre form. Det var kjipt at folk lp forbi meg. Tiden min kan forbedres, og jeg m klare g ned flere kilo s det blir lettere lpe. Jeg vet at jeg kan bedre. 


En stor fordel med melde seg p lp er at en m trene jevnlig. Og det er grunn nok. Jeg hadde aldri giddet jogge tre ganger i uken siden august i fjor ellers. Men n m jeg jogge fire ganger i uken. Fra august. N tar jeg en liten jogge pause s jeg kan g inn de nye fjellskoene som jeg kjpte i Bath. Det blir langtur i sommer og jeg skal atter engang legge igjen mange kilo p vidden. Det kan lett bli en god livsstil dette her.



Den sprekeste av oss alle er pappa p 69 r. Han stilte i Bath for femte gang og han har lpt mer enn 50 halvmaraton siden fylte 60. Og det m sies at han er helt r p venstre kjring. Jeg satt ved siden av og hylte nr bilene kom susende mot oss p "feil" side. Men han hadde full kontroll og kjrte som en innfdt. Faktisk synes jeg han kjrer bedre i England enn i Norge :).



Vi var alle litt smhalte etter endt lp. Utenom pappa da. Han dro oss med p sightseeing opp til toppen av byen. Og vi fikk stadig beskjed om at vi gikk altfor sakte....;)

En flott by, likte meg godt her og kommer nok igjen til neste r.

Belnning: nydelig biff og rdvin. Nam nam. :)



#halvmaraton #bathhalf #trening #mestringsflelse #england #bath #marathon 
 

Super kreative!

Femte samling p Raulands akademiet nrmer seg slutten. Vi har ftt utlevert frste del av eksamens oppgaven som skal vre ferdig til neste samling i slutten av april. Studiet heter kreativ maskinstrikking og har 30 vekttal. Vi er studenter ved hyskolen i Srst-Norge.

Denne uken har vi hatt det veldig artig, men ogs krevende. Vi begynte med lre hndmanipulerte teknikker som fletting, vridde masker, stramme og lse rekker, veveffekt, popcorn, fiskeskjell mm. Mye spennende som jeg ikke har prvd p en strikkemaskin fr.

De siste dagene har vi "lekt" barnehage. Saks, papir, lim, blgepapp, folie, bomull, trepinner, farget papir, garn mm kom p bordet. Oppgaven var lage 20 prver i papir og liknende materialer i fem ulike kontraster. I mitt hode hrtes dette veldig enkelt ut, men det er mange begrep ta hensyn til. Da blir det straks litt vrre. Det dukket opp ord som komplementre, kontrast, kvantitet, egenkontrast, simultankontrast, transparent, kvalitet, kulr, konstans og relieff. Ord som ikke jeg har i min dagligtale, men som vi m kunne for lage "barnehage" plansjene vre. lime noen strimler p et papir er ikke bare strimler p et papir. Det m utdypes. Er det transparent? Har det egenkontrast? Her m det analyseres opp og i mente. Ikke min sterkeste side, men jeg er jo her for lre.

Jeg liker bli utfordret til tenke utenfor boksen. Finne p litt tullete ting, men som faktisk gir mening med litt analyse. Som fire frosker jeg brettet og limte p ett ark.... Litt tull og tys fra min side, men det kan brukes til videre inspirasjon nr vi skal strikke prvelapper. Hvem vet hva som kommer til skje? Kanskje jeg lager en crazy badedrakt med masse sm frosker som dekker rumpen? Eller jeg kan lage en kpe av strikkede frosker? Mulighetene er mange, det er bare la kreativiteten boble.















 

Farvel begrensninger

Jeg tror mange kvir seg for gjre en del ting alene. Det kan vre bde store og sm ting. Som overnatte i telt, dra p bttur, spise middag, skitur, sydentur eller andre reiser. Spesielt damer har en tendens til sette begrensninger p seg selv. Jeg har vrt slik selv.
Men n har jeg vknet opp og funnet ut at de fleste av disse begrensningene sitter i hodet mitt. Jeg er formet av oppvekst,  milj, forventninger og grad av selvtillit.
I dag har jeg vrt i slalom bakkene alene. For bare ett r siden hadde jeg ikke gjort det. Jeg hadde ikke engang vurdert det, men denne dagen hadde jeg anledning, det var meldt bra vr, og jeg har studentrabatt. Alle tullete begrensinger ble droppet og jeg kom meg avgrde. Det hadde selvsagt vrt kjekt hatt med seg noen, men fordelen med st alene er at jeg kan kjre akkurat hvor jeg vil. Jeg trenger ikke vente p noen og jeg tar pause nr det passer meg. 
Det ble en herlig dag i bakkene. Solen var ikke for sterk s snen holdt seg ganske stabil. Utforlypen ble favoritten, jeg mestrer den bedre enn noen gang og fr kjempe kick av suse nedover.
Har man noe man brenner for eller har lyst til, tenk nye gjennom hvordan det er gjre det alene. Det er kanskje ikke s farlig som man tror. Si farvel til begrensninger og velkommen muligheter. 😊







#ski #slalom #voss #pauvoss #sn #lifeisgood #mestre 

Masfjordfjelli 1979

I dag har jeg lyst til vre litt nostalgisk og dele historien som pappa skrev etter turen vr i 1979. Det er en fin historie skrevet etter den tids betraktninger. Ting var litt anerledes. Vi mtte ta ferge fra Bjrsvik til Vikanes. ret etter stod Eikefettunellen ferdig. Vi var litt "byfolk", og lot oss fasinere av sauer med malingsflekker. Jeg gikk med stvler som var lekk. Vi spiste mye egg. En herlig tid da det ikke var s nye med utstyret, vi brukte det vi hadde. 

Hpet du tar deg tid til lese hele historien. Trykket med tillatelse fra Stein Viken.:) Sjekk gjerne bloggen hans: http://www.steinstrening.blogspot.no

Lise og pappa i Masfjordfjelli 1979 (Lise 7 r, pappa 32 r)

Vi kjrte til Bjrsvik onsdag 25. juli 1979, tok fergen til Vikanes og kjrte til veiens endepunkt ved Eikemo hvor vi planla starten p vr tre dagers tur til Masfjorden. Men en bondekone p Eikemo anbefalte oss heller kjre opp anleggsveien mot Aurdalsseter da det var et bedre utgangspunkt stimessig. Veien endte cirka 200 moh, en halvtimes gange fra Aurdalsseter.


Starten p vr fjelltur gikk s kl. 1640 og vi fulgte en tydelig sti nedover mot Aurdalsseter. Vi tok en pause ved elven. Lise gikk fort og godt. Vret var overskyet og temperaturen 14 grader.


Etter en kort gange mtte vi krysse elven i hengebro. Derfra bar det oppover i vill natur mot Fjellet grd. Fossefall og dype klfter omga oss. Men det var noe tungt. Sekken min var og for tung. Hele 24 kg veide den. Lise sin sekk veide vel noen kilo, men det var nok for henne. Hun bar sine egne klr. Vi ble sultne etter hvert men bestemte oss for g litt lenger enn til Fjellet. S fant vi en nydelig teltplass ved et lite vann. Klokken var blitt 1840. Vi speilet to egg og spiste en mengde langebrdskiver med syltety. Et halvt brd strk med. Kl. 2030 slumret vi inn i soveposene.


Torsdag 26. juli 1979
Det var litt kaldt om natten og vi vknet noen ganger. Kl. 0800 inntok vi vr frokost halvt liggende i soveposene. 12 grader ute og lett tke. Men solen kom frem og det s ut til bli en fin dag. Kl. 0930 kom vi oss av grde. Jeg mtte bre Lise over elven fordi den ene stvelen hennes var lekk. Det var noe tungt og kronglete i dalen mellom Flatefjell og Sauefjell. Stien var lite tydelig og det gikk opp og ned, men naturen var fantastisk og vi hadde det godt. Kortbuksene var kommet p. Vi tok en pause ved elven og spiste sjokolade og drakk saft. Fisken vaket overalt og Lise vadet fttene sine.


Senere ble det mer tung trasking over stokk og stein, men humret var p topp og Lise var stadig flink g. Sekken gnagde p skuldrene til tross for tre lag med skumgummi. Lise ble skremt av en stor yenstikker. Overalt var der sauer. Alle var utstyrt med en malingsflekk p enden som viste til hvilket distrikt/grd de tilhrte. Vi s rde, bl og svarte malingsflekker. Like fr Kringlevatn silte svetten. Nesten ingen sti var oppdrive og vi klatret og krp. Men det var snart middag og med den en lang hvil. Da vi skulle pne matposen viste det seg at ett egg var knust. Dette egget hadde lst opp alle teposene og ellers griset til resten av matemballasjen. Men selve maten ble heldigvis oppbevart i egen plastpose slik at det for det det meste bare var vaske sakene i elven.


Endelig fant vi en sti. Lise hadde antydning til gnagsr p helene s vi tok ingen sjanser og satte p plaster. Det var langt igjen g. Ferden gikk videre i den imponerende naturen. Vi spiste peantter og drakk friskt fjellvann i pausene. Etter en hard oppstigning ble vi meget trtte. Drlig med sti og det viste seg at vi var kommet litt for langt mot st og mtte foreta en liten omvei for unng en bratt skrning. Mrke skyer seg inn fra vest. Vi kom senere opp i cirka 500 meters hyde og ble mtt av en fantastisk utsikt. Fant en myr vi forventet finne, og en sti derfra, som vi ikke forventet finne. Stien frte til Myrdalssetrene. Lise fikk forstelsen for avstandene p kartet og skjnte hele tiden hvor vi var.


Ved nordenden av Storevatnet s vi et menneske i det fjerne. Der spiste vi noen skiver fr vi slet oss oppover mot Duesundssetrene og videre oppover i fjellet derfra. Det var et virkelig slit, men s kom vi opp i nesten 600 meters hyde. Vi var ikke sikre p om det var noen sti ned fra fjellet p den andre siden ettersom kotelinjene p kartet var noe tette, men vi var heldige og fant en trang passasje ned mot et lite vann. Der slo vi leir og var s trtte at vi ikke kunne si kake. Vi speilet tre egg, spiste skiver og falt til ro.


Fredag 27. juli 1979
Vi sov godt om natten og natten var ikke kald. Teltet var duggvtt som vanlig og det var overskyet. Vi skuet opp mot de stupbratte hye fjellene som omga oss. Et tynt skar viste hvor vi var kommet ned dagen fr. Det var sannsynligvis eneste stedet man kunne forsere fjellet fra denne siden. Ogs denne frokosten ble foretatt inne i teltet, men rsaken denne gangen var alle myggene og fluene i omrdet. Oppbruddet kom og vi banet oss vei gjennom tett bjrkeskog. Sekken min rev borti greiner og blad hele tiden og Lise, som gikk bak meg, sa det var akkurat som hsten nr alle bladene falt fra trrne.


Vi fant stien som frte mot Kvingedalsseter og snart var vi framme ved selve seteren der vi hadde fin utsikt mot Andvik og Masfjorden. Fra n av ville det ikke vre noen merket sti fr ved Torsteinsvatnet, s det ble g for kart og kompass. Tken seg inn. Frste peiling var full klaff og vi traff nyaktig der vi skulle. Neste peiling likes. Lise var trtt men gikk likevel i vei med godt humr. Sikten var nede i under 1.000 meter men vi hadde ingen problemer med finne frem. Siste oppstigning gikk raskere enn vi hadde trodd. Sikkert siden vi gruet oss til den p forhnd. Tken steg hyere og sikten ble brukbar igjen.


Ved Svartevatn var det middag. Vi hadde hatt en bratt, men morsom, nedstigning langs elven og til vannet. Det krydde av fluer s vi prvde lage et lite bl under plsespisingen, men fluene trivdes visst like godt i ryken. Jeg tok litt av lasten fra sekken til Lise. Det ble tungt for henne etter hvert. Selv hun mtte bruke skumgummi p skuldrene. Peilingen mot Torsteinsvatnet ble foretatt av Lise. Jeg hadde lrt henne bruken av kart og kompass under turen og n var hun alts i stand til plotte peilinger p egen hnd.
Ettersom vi nrmet oss hytten ved Torsteinsvatnet kom Lise stadig mer i form. Hun ynet nok slutten p turen. Det var gy g ned det siste stykket til vannet. Vi gikk bde i og ved elven som hadde lav vannstand. Etter hytten gikk Lise enda fortere, ja s fort at hun fikk hikke. Ved Stemmevatnet tok vi en hvil. Vi hadde hver vrt par med strmper hengende til trk p sekkene, men det luktet slik av dem at vi prvde kryste dem i Stemmevatnet. Etter det luktet det faktisk friskt og rent av dem.
Kl 1430 var vi fremme ved Fjonborg. Turen var slutt. Lise nesten lp det siste stykket. Etter all stillheten og fosseduren var det forferdelig hre styen fra fergen Bjrn West da den dro fra kai. Lise dro i bad sammen med Aina, shild og Christian, mens jeg tok en varm dusj og en hvil. Konklusjonen p turen er at vi skulle hatt litt mer tid. Men bortsett fra det var turen vellykket. Vi hadde ingen problemer underveis og vret hadde vrt bra. Sekken min var selvflgelig for tung. Vi hadde vrt ute i villmarken i 46 timer. Total gangtid, inkludert pauser, var p 16 timer.

#nostalgi #fjelltur #familie #1979 #norge #friluftsliv #natur