Frisk tur med Nordhordland turlag

I dag har jeg vrt med p min frste tur med Nordhordland turlag. Det var en rolig tur i flotte omgivelser til Skavelen p Krossy i Austrheim. Snen lavet ned og det var drlig sikt, men det la ingen demper p stemningen. Jeg var imponert over frammte. Gamle og unge ruslet side om side, skravelen gikk og alle koste seg.



DNT har ftt en stor plass i mitt hjerte etter at jeg begynte bruke fjellheimen mer aktivt de siste rene.  Jeg glemmer aldri lykken over komme til Vardadalsbu etter ha sovet ute en kald sommernatt og alt var vtt. Eller noen dager senere da jeg kom til Norddalshytta og kunne overnatte der i pvente av bedre vr. Og for ikke snakke om den innsatsen som blir gjort for merke stier s jeg kan finne fram i fjellet.



Det var stor lykke f medlemskap hos turlaget som julegave i fjor. Jeg gleder meg til fullfre det pbegynte turleder kurset og vre med p f flere med ut for oppdage den flotte naturen vi har rundt oss. 

Ekte Bergenser?

Det er en del ting som m gjennomfres for kunne kalle seg en ekte Bergenser.  Ikke det at jeg streber etter denne tittelen, men det er greit  ha sitt p det trre siden jeg er bare er halvt Bergenser.
Jeg har gtt over vidden flere ganger, sttt p ski til Tveitakvitingen og n endelig komt meg opp Stoltzen. Jeg mtte bli over 40 r fr det ble gjort. Det er nesten litt flaut at det har tatt s lang tid.


Det ble litt kort  "bare" g opp Stoltzen, s jeg valgte en god rundtur med start i Eidsvg. Jeg gikk forbi Langevatnet og Munkebotsvatnet opp til Storevatnet.  Planen var g videre til Flyen, men det var mye sn s jeg valgte en kortere rute. Jeg gikk ned Skredderdalen til Fjellveien og bort til starten p Stoltzen. Stoltzekleiven gr opp til Storevatnet s derfra gikk jeg samme rute tilbake til Eidsvg.


En veldig fin rundtur med noen gode stigninger. Det er gy endelig ha gtt Stoltzen selv om pusten var tung og tiden ikke noe skryte av. Men det kan vre lurt legge listen lavt, da kan det umulig bli verre, bare bedre.
Neste Bergenser bragd p listen m bli 7-fjells turen til vren. Men frst er det Bergen Winter Run neste lrdag.

Noen bilder fra dagens herlige tur:

Blkos en helt vanlig tirsdag

En gang i mneden treffer jeg fire gode venninner. Vi mtes hjemme hos hverandre, koser oss med god mat og skravler om alt og ingenting. Uunnvrlige kvelder som betyr mye for meg.

N var det min tur invitere. Jeg fikk lyst ta gjengen med p en aldri s liten utflukt i regi av Nrturleder kurset jeg nylig har vrt p.

Vi gikk via Brekkelypen opp BKK-bakken og videre i mrket til gamleskolen i Knarvik. Skolen er borte men grunnmuren str igjen. Plassen er et populrt turml, her er bde benk og blplass.


Alle hadde ftt instrukser om ta med litt ved. Det var cirka en minus og det sndde. Heldigvis var det ikke noe problem f igang blet, og etterhvert ble det opplett og ganske fint. Jeg hadde med ingredienser til polarbrdpizza i stekefolie. Alle mekket sin egen pizza. Tlmodigheten var som vanlig kort nr en venter p at blet skal bli til glr. Resultatet ble noen svidde kanter og halvsmeltet ost, men det smakte nydelig.


Til dessert hadde jeg lyst prve sjokoladebanan i folie. Jeg hadde sett det demonstrert p nett. Det er veldig enkelt, en snitter bananen, stikker inn noen sjokoladebiter og pakker folie rundt. S skal den ligge p blet i noen minutter til sjokoladen er smeltet og bananen er myk. Spises med skje. Det smakte mye bedre en det s ut for si det snn.  Kan anbefales.

 

Etter en god skravlestund rundt blet pakket vi sammen og gikk tilbake samme vei som vi var komt. Alle var enig om at det hadde vrt en suksess. Vi hadde ftt frisk luft, spist god mat, skravlet, ftt mosjon og funnet ut at nr Nrturlederen skriver brodder p ta med listen, ja da kan det vre lurt ta med nettopp brodder.;)

 

#blkos #natur #nrtur #turistforeningen #turjenter #vinter #venninnekveld #minutevinter 

Topptur til Tveitakvitingen

En kan ikke bo i Bergen uten ha besteget Tveitakvitingen p ski minst en gang i livet.
Det sier iallefall pappa, og som pappaer flest s har han alltid rett. N bor vi riktig nok ikke i selve Bergen, men jeg er fdt der og har bodd der da jeg var liten, samt at jeg alltid refererer til meg selv som Bergenser nr jeg er ute i den store verden. S da tenker jeg at det er helt innafor kalle seg Bergenser (med litt strilablod i rene).
Uansett, min spreke pappa p 71 r spurte om jeg ville vre med p tur. Det ville jeg selvsagt. Av to grunner; utfordre meg selv p langrennski og bli mer vant til ferdes ute vinterstid.


Turen startet ved Furudalen. Vret var lett overskyet og noen minusgrader.
Underveis fortalte pappa om de forskjellige delmlene. Ikke vet jeg hvem som har diktet disse navnene men vi skulle innom Negerlandsbyen og s opp den beryktede Stueveggen. Jeg s ingen negre i Negerlandsbyen. Det var ingen i Stueveggen heller, men bratt som en vegg var det.


Vi gikk for det meste i myk nysn. Det var ingen spor flge. Det gjorde turen litt tyngre men etter fem strabasise timer stod vi p toppen. Der var det cirka 10 minus som fltes som 20 minus siden det blste godt.
Jeg holdt p fryse fingrene av meg da jeg klatret opp p varden. Men hva gjr man ikke for et blinkskudd?


Da vi skulle g ned klarte vi g feil. Skikkelig tabbe med heldigvis er pappa godt kjent og fant fort ut at vi var p villspor.  Etter litt om og men fant vi igjen vre egne spor. Og godt var det for n begynte det bli mrkt. Med hodelykt og snikende mrke tok det lenge tid en beregnet komme seg ned. Da vi endelig kom ned til bilen var vi mo i beina og godt sliten. Men for en fantastisk topptur. Og for en fantastisk mestringsflelsen ha besteget en topp som Tveitakvitingen. Som forvrig er 1299 moh og cirka 1301 moh for de som klatrer opp p varden.

#topptur #tveitakvitingen #ski #mittvestland #sn