Fra overvektig nikotinslave til fjellgeit


Det er bare f dager igjen til jeg nsker velkommen til mitt frste foredrag som selvutnevnt eventyrer og livsstils endrer. Bitene i foredraget begynner falle p plass og jeg gleder meg til dele det med dere.

Her er litt mer informasjon, hper du/dere vil komme.

"Velkommen til et inspirerende foredrag om hvordan jeg gikk fra vre en overvektig nikotinslave til utfordre meg selv til uforglemmelige fjellturer alene. 

Jeg stumpet min siste sigarett for fem r siden og gikk kraftig opp i vekt. Da jeg gikk p vekten og den viste over hundre kilo, var det nok. Siden den gang har jeg gtt ned 30 kilo og hatt flere spennende soloturer i fjellet med telt. Kom og hr hvordan jeg klarte overvinne frykt og sperrer. F motivasjon og tips til egen fjelltur. Jeg lover deg et spennende foredrag med mye humor og inspirasjon, samt info om mitt forestende eventyr, the Pacific Crest Trail, en fire til fem mneder fjelltur fra Mexico til Canada."

 

Nr:

Onsdag 22. februar kl. 19.

Sted:

Eikangervg forsamlingshus. I hoved etasjen til MC klubben Fumble Heads nyoppussede trivelige lokale. 

Lokalet leies ut til arrangement, konfirmasjon, bursdager og andre forml. Ta kontakt med dem for mer informasjon. 

Veibeskrivelse:

Kjr E39 til Eikangervg (ca 13 min fra knarvik). Ta av til venstre mot Myking/Svrsvg.  Etter ca 500 meter, sving til venstre inn p Fyllingsnesveien i en 180 graders hyre sving. Flg veien ned mot sjen og du fr huset p venstre side.

Kr 200,- per person inkludert kaffe og kake.

Fint om du melder deg p til Lise.viken@live.no eller sms til 41 32 48 47.

Jeg har med telt og utstyr fra mine tidligere turer s trenger du motivasjon og inspirasjon til egen tur, ja da m du komme.



 

Gode minner

Mormor og besten bodde p Eidsvgneset. Da jeg var liten elsket jeg komme p besk. Mormor laget alltid kjempegod middag og sjelden mindre en tre retter. Men en annen ting som ogs gav meg stor glede, var turer i fjellet. Det var ikke s ofte vi gikk tur i byfjellene med mormor og besten, men jeg har noen minner fra en tur over fjellet fra Eidsvg til Flyen og ned i Bergen sentrum med mormor. Jeg husker ikke hvorfor vi tok turen, men jeg tror at hun passet meg og ssteren min den dagen. Jeg husker heller ikke hvor gammel jeg var. Men det jeg husker er noen veldig lange seige bakker som aldri tok slutt. Og flensen av komme til Flyen og skue utover byen. Jeg er ganske sikker p at vi ikke tok banen ned, en stor del av opplevelsen var g, stoppe flere ganger og se den rde og bl vognen komme oppover eller nedover. Vi slapp heldigvis g tilbake. Da tok vi bussen som ogs var del av opplevelsen for en liten jente som bodde p landet og kunne g til skolen. Bussturen var eksotisk.



De siste rene har jeg flere ganger parkert bilen ved Eidsvg kirkegrd og gtt over fjellet til Flyen. Den frste gangen jeg gjorde det kom minnene tilbake. Den lange uendelige bakken var der enda. Jeg tror faktisk at den var blitt enda lengre. Men jeg gikk ikke direkte til Flyen. Jeg tok en litt annen rute, nemlig om fjellet Rundemanen, Brushytten og tilbake til Eidsvg. Dette har jeg gjort flere ganger og synes det er en super god trimtur.



I begynnelsen av Langevatnet er det en liten bro og en bratt trapp opp over elven. I flge kartet gr det en alternativ rute til Rundemanen her. 
Dagens tur ble nettopp en test av denne ruten. I nydelig sol men med iskald vind ble det en fantastisk tur. Ganske s bratt i begynnelsen, men absolutt verdt det nr en kommer opp og kan nyte den nydelige utsikten. Hydeskrekken fikk prvd seg litt oppover noen skrenter med smale fjellhyller, men heldigvis er det festet bde tau og stige de verste plassene.  



Ved Rundemanen fant jeg meg en plass i le for den iskalde vinden, spiste mat og varm drikke, fr jeg bestemte meg for g ned til Jordal. Greit med en liten rundtur. Og det er frste gang jeg gr ned til Jordal. Rundt Jordalsvatnet har jeg gtt fr. Det var en sndagstur med mormor og besten for mange r siden. Etterfulgt av en av mormor sine uforglemmelige treretters middager. 



Det er slutt p de herlige turene og middagene med mormor og besten. Men dette er det nrmeste jeg kommer. De hviler for alltid nettopp ved denne kirkegrden hvor jeg parkerer bilen. Jeg tror de hadde likt visst at de hviler med inngangen til byfjellene som nrmeste nabo.  Og jeg tror ogs at de hadde likt visst at hver gang jeg er her s tenker jeg p alle de gode minnene og gode tur opplevelser som de har gitt meg. Jeg lurer p hva de hadde tenkt om lang turen jeg snart skal ut p. Jeg velger tro at de hadde vrt fornyd med at jeg har arvet mye av turgleden fra dem, men at en fire-fem mneders fottur fra Mexico til Canada kanskje er en smule overdrevet og altfor langt...