Passion

Jeg har en stor lidenskap.  For hvite langstrakte bakker. Knitring av sn. Suset fra stolheisen. Skibuksen min som passer i r. Skiene mine. Stvlene som jeg kjpte i fjor. Hele slalm pakken er min passion. 


Det var meldt nydelig vr denne sndagen. Jeg synes det var p tide at pappa som blir 70 i r, fikk vre med prve. Han har sttt p ski i alle r, fdt med ski p bena som en skikkelig nordmann. Men han har aldri prvd slalm utstyr. 


Jeg hadde lyst at flere i familien skulle vre med. Men ikke alle liker nedover ski like godt som meg. Det endte med at en gjeng gikk langrenn p Kvamskogen, mens pappa, broderen og datteren min ble med p slalm i Eikedalen. 


Rett opp i stolheisen bar det med oss. Pappa synes utstyret var noe uvanlig,  han er vant til lengre ski. Men jeg m si han imponerte. Det tok ikke mange rundene fr han begynte f taket p det. Han ble kanskje ikke noen ekspert frste gangen, men det var ikke noe si p entusiasmen og pgangsmotet. Og som han sa da vi var komt hjem; det var en fantastisk dag,  flott opplevelse,  herlig vr, nydelig utsikt mot toppen Kvittingen, men han trodde kanskje ikke han kom til gjre det flere ganger. :) Been there, done that.:)


Jeg regner ikke med at han blir med p alpeskiferie neste r, men det kan du vre sikker p at jeg skal. Jeg elsker slalm. Min passion.:)


Den spreke 69 ringen. Som sprang halvmaraton igr...:)



Eirik tester hoppe formen. 

Nydelige forhold.

Slapp ungdom....:)
 

Det sorte hullet.

P sndag er det bare to uker igjen til min halvmaraton debut i Bath. Gulp. 
I fjor da jeg bestemte meg for melde meg p halvmaraton, laget jeg en trenings plan. Den var veldig enkel. Planen var at jeg skulle jogge tre ganger i uken og ke distansen jevnlig. Dette holdt jeg p med i flere mneder. Men underveis flte jeg at jeg ikke hadde noe srlig fremgang. Jeg lp like sakte hver gang, det fltes ikke som om jeg ble noe raskere. 
Til jul fikk jeg boken "Lpe - det enkle er det beste". En grei og lettlest bok. I boken var det ett kapitel om hvor viktig det var trene intervaller for bli en raskere lper. Bakerst  var det en trenings plan for de som ville trene til halvmaraton. En dag i uken skulle det vre intervall trening.

Jeg har ikke pushet meg mye under treningsktene mine. Mye av grunnen er at jeg har trent ute i allslags drittvr. Det har ikke vrt f fredags kvelder jeg har parkert i Knarvik og brukt flere minutter p psyke meg opp til pne bildren for tre ut i sn, sludd, is, regn, vind, hagl eller minusgrader.  Jeg har mtte brukt alt jeg har av viljestyrke for ikke starte bilen, kjre hjem og pne rdvins flasken istede. Jeg har alltid komt meg igang, men terskelen for slapp jogging noen usle runder har vrt lav. En gang lp jeg inn i en vegg av regn etter bare to runder i lypa. Jeg ble gjennomvt helt inn til trusa. Da satt jeg meg i bilen og kjrte hjem. Pokker heller. Drittvr.


De siste ukene har jeg s smtt begynt med intervall trening en gang i uken. Oppvarming i 10 minutter for s springe raskt i noen minutter, ett minutt hvile og s raskt igjen. Dette gjentas noen ganger. Litt slitsomt, her p jeg virkelig pushe meg selv. Styrketrening skal ogs vre bra, men det er jo grr kjedelig. Jeg har en plakat hengende hjemme med fem velser. Glimrende holde p med i reklamepausene, men det er skikkelig tiltak gidde.


I forrige uke lnte jeg boken "Den ulitmate lpeguiden" p biblioteket.  Den var full av fremmedord. Det stod mye om det svarte hullet. lpe i det svarte hullet.  Sikkert spennende studere for de som har tenkt bli proffe. Pulstrening er ogs bra, men det fr no vre mte p hvor mye jeg skal gjre ut av dette jogge prosjektet mitt. For mye tenke p, jeg er bare en hobby jogger som aldri har tenkt gjre noen karriere. I hvertfall ikke etter ha lest den boken. Blir litt svimmel av slike bker.

S konklusjonen min er at det fr g som det gr i Bath. Jeg gleder meg til turen, opplevelsen og ikke minst biffen som pappa har lovet spandere etterp. Jeg skal bruke den tiden jeg trenger, flyet hjem gr ikke fr neste dag... Forhpentligvis rekker jeg biffen og.:)

En bok for meg og en bok for proffene!

Flott vr p grsdagens joggetur.

Mobilen m alltid vre med. Motiverende musikk og trenings app er bra.

 

 

Fdt med stvler p beina?

Det sies om oss nordmenn at vi er fdt med ski p beina.  Men jeg lurer p om jeg ikke er fdt med en gummistvel og en ski.


Siden jeg var liten har foreldrene mine tatt meg med p tur. Tilogmed fr jeg kunne g selv. Da ble jeg plassert trygt i bremeis eller pulk.
Det er kanskje ikke rart at jeg har ftt dilla p friluftsliv det siste ret. Det har nok alltid lagt i meg. Men jeg mtte bli over frti fr jeg klarte f til en skikkelig Hardangervidde tur. Kanskje det er det som er min frti rs krise? Eller kanskje jeg bare er treg og ikke har sett mulighetene fr, bare begrensinger?

Uansett,   dra p fjelltur med sekk og telt har jeg faktisk gjort fr. Riktignok ikke alene,  men jeg var bare syv r da jeg var med pappa p en tre dagers fjell tur i Stlsheimen.


Jeg kom til tenke p dette bildet av meg fra den turen. Ett herlig bilde, jeg ser s blid og fornyd ut. Og det var jeg nok ogs selv om turen var tff nok den for en sjuring. Og sjekk kledningen; dongeribukse og gummistvler! Sekken var en nylon sak med elendige skulder reimer. Men pappa visste rd; to svre skumgummi puter holdt gnagsrene borte. De kom garantert fra en avlagt madrass, den gangen kastet vi ikke noe.


Da jeg skulle p tur i fjor sommer lnte jeg sekk av pappa. Ogs denne gangen fikk jeg med skumgummi puter. Muligens fra den samme madrassen? Men gjett om de er effektive selv om det ser litt teit ut. Jeg fikk aldri gnagsr p skuldrene. 


Men tilbake til bildet. Legg merke til kart posen jeg har rundt halsen. Jeg tror jeg var veldig stolt den gangen som fikk bre kart og kompass, og fikk hjelpe med finne retningen. Vi gikk ikke p noen sti, her var det god gammeldags navigering.  Fjorrets tur ble foretatt mer enn 30 r senere, og jeg tror jaggu at jeg brukte den samme kart posen. Faktisk tror jeg vi hadde det samme stormkjkkenet ogs. Jeg husker at pappa hadde med egg i en egen egg boks beregnet for fjelltur, slik at vi kunne lage speilegg til frokost! Fantastisk bra.


Etter tre dager kom vi frem til hytten vr p Masfjordnes.  Der ventet tanter, onkler, sskenbarn, ssken, mamma og besteforeldrene mine. Jeg husker jeg slepte meg opp den siste bakken og var ganske utslitt. Men plutselig var det noen som nevnte bading. Da spratt jeg opp og glemte helt at jeg var utslitt! :) 


Herlige minner fra en flott barndom som har inspirert meg i voksen alder. Men gummistvlene har jeg byttet med  fjellsko. Og dongeribuksen blir igjen hjemme.


Stolt jente som brer sine egne klr, liggeunderlag og kart posen.



Samme jenta mer enn 30 r senere. Litt strre sekk, men samme gode kart posen.

Begge bildene er tatt av pappa!:)

Trollskogen.

I dag mtte jeg ut p tur for hente bilen. Jeg var p super kjekk fest i gr og en kan vel si det snn at jeg kjrte til, men ikke tilbake. Festen var i Eikangervg. Det er ett godt stykke g dit langs hoved veien, men i flge lokale eksperter s gr det en sti gjennom skogen fra Sandvikdalen. 
Den stien har jeg ikke prvd fr s da mtte jeg selvsagt prve den.
Vet ikke helt om turen kvalifiserer til vre en micro adventure,  men turen var micro og det var jo litt adventure siden jeg forvillet meg inn i ukjent farvann..
Det var ikke noe problem finne frem, men jeg tror ikke den stien blir brukt mye. Jeg vet ikke under hvilken storm det var blitt fullt kaos med opprevne trr i alle vinkler, men hadde denne stien vrt mye brukt s hadde vel noen ryddet vei. Men det gr fint g litt utenom her og der,  s kommer en seg frem. Ogs var det jo litt kult se. For alle som har sett trolljegeren s skal det ikke mye fantasi til for se at her har det muligens vrt troll p ferde. Kanskje jeg skulle ringe Otto Jespersen? :)













#utptur #trollskog #natur 

Planlegging er halve morroa.

Det er fredagskveld og jeg gjr som nordmenn flest; koser meg med god mat, vin og Idol p tvn. Det er vtt, surt og vindfult ute og jeg er glad for vre inne i varmen denne fredagen. 
Men nr reklamepausene kommer tar jeg frem kartet. Det er sommerens ekspedisjon som skal planlegges. Og det er faktisk utrolig kjekt.

Jeg husker da jeg var liten, da pleide vi samles i sofaen og planlegge sommerens utflukter. Dette ble som oftest gjort p en kald og mrk vinter kveld. Vi drmte oss vekk til varme sydlige strk eller s for oss flere uker i seilbten i nydelig sommer vr. Og sommeren var jo alltid varm og fin da jeg var liten;)


Men n er det fjelltur p gang igjen. Jeg har tenkt fortsette der jeg mtte gi meg i fjor pga mye sn. S sant det er mindre sn i r...
Frste del av turen endte ikke langt fra Dyrkolbotn. Jeg hadde tenkt meg til Voss via  Vardadalsbu, Solrenningen og Volahytta. Jeg hper virkelig at jeg fr det til i sommer. 


Fremme p Voss hopper jeg p toget til Geilo. Da er forhpentligvis venne gjengen som blir med p neste tokt, p plass i toget fra Bergen. 
S gr vi samme rute som jeg gikk fra Geilo til Rjukan.  Jeg gleder meg veldig til ta med meg gjengen,  det er kjekt g p tur alene, men det kan jo bli litt ensomt til tider.
Men som sagt s er planleggingen halve morroa, spesielt p en sur, kald vindfull aften.;)

God fredag og helg til alle, og bruk reklamepausene til noe nyttig; planlegg nye eventyr.:)



#friluft #fjelltur #sommer #stlsheimen #hardangervidda 

 

 

Micro adventure.

Jeg har lenge tenkt at jeg skal strikke meg ett ullundertøysett i 100% norsk ull. Så skal jeg ut på tur og sjekke om jeg holder varmen. 

Jeg er en frysepinne, jeg frøs masse på fjellturen min i fjor sommer. Og det irriterer meg veldig. Det må da kunne gå an å sove ute en kald vinternatt og holde varmen? 

Etter å ha lest bøkene til Cecilie Skog som ikke kvir seg for å sove ute i 40 minus grader, tenkte jeg at tiden var inne for meg å knekke koden på hvordan jeg skulle overleve i noen få minus grader. 

Etter måneder med regn, snø, sludd, storm, orkan og all slags vær,  fikk vi endelig noen fine dager i forrige uke. Da var det bare å hive seg rundt. Jeg hentet ull garn hos Hillesvåg ullvarefabrikk og dro til strikkestudioet mitt på Lindås. Genser og bukse ble strikket i rekordfart, det var tross alt ikke mange dagene til jeg skulle på ekspedisjon. Jeg hadde ikke tid til å reise langt avgårde siden jeg hadde lovet Aina å jobbe på MollyMe dagen etter. Men litt utfordringer måtte jeg jo ha så valget falt på Skausn på Lindås. Ikke så veldig lang tur, men tilstrekkelig med stigning så jeg kunne bli litt svett.

Aina hadde selvsagt lyst til å være med, hun er aldri vanskelig å be. Tror vi har det i blodet begge to, trangen til å bryte litt ut av A4 livet så ofte vi kan. Det må nevnes at ungene våre trodde vi hadde klikka helt. 

Planen var å gå opp i mørket med hodelykt. Men siden jeg ble litt tidligere ferdig på jobb, gikk jeg i forveien for å finne en god plass å slå opp teltet. 

Jeg rakk å få med meg solnedgangen på veien opp. Aldeles nydelig, og det var utrolig herlig å være på tur med full oppakning igjen. Dette skulle bli en kjempesuksess tenkte jeg.

Vel oppe gikk jeg litt forbi toppen og fant ett flatt parti med nydelig utsikt ut mot havet. Teltet kom opp og jeg skiftet til tørre klær, nemlig mitt fantastiske nye ullundertøysett. Så skulle jeg lage meg en deilig varm kopp te på primusen. Men jeg hadde glemt teposen.  Det var skikkelig nedtur for det begynte faktisk å bli ganske kaldt. Heldigvis hadde jeg kjøp med en pepsimax, det var jo tross alt fredag. Men det var visst kaldere enn jeg hadde trodd for den var allerede blitt til slush.  Og vannet i flasken min var godt på vei til å fryse og.

Aina skulle ta med ved, så jeg måtte bare vente med å grille pølser. Jeg satt meg litt i teltet med primusen for å få litt varme. Det hjalp ikke noe særlig. Jeg var fremdeles ved godt mot, det nærmet seg tiden Aina skulle komme og jeg bestemte meg for å gå henne i møte. Jeg ble god og varm igjen og tilbake i campen fikk vi fyr på bålet og koste oss med grilling.

Det ble en fin kveld og tankene mine gikk til alle der nede som satt i sine gode varme stue med fredags taco,  rødvin og Idol (jeg hadde glemt å ta med rødvin og...). Og jeg lurte jo som vanlig litt på hva det var jeg holdt på med som frivillig valgte å sove på toppen av ett fjell i 10 minus grader. Men svaret er ganske enkelt; jeg bare MÅ. Så enkelt er det, jeg har en innebygd trang til å utfordre meg selv.

Jeg kan nok ikke påstå at natten gikk smerte fritt. Jeg hadde som vanlig undervurdert hvor kaldt det var og hadde altfor lite klær på. Det ble litt søvn, men jeg våknet ganske ofte og måtte masere blodsirkulasjonen tilbake overalt. Konklusjonen er at det ikke holder med ett nystrikket ullundertøysett,  jeg skulle nok hatt ett lag til både under og over. Også tror jeg kanskje jeg endelig har innsett at soveposen min ikke duger i det hele tatt, den er nok bare å kaste så jeg er helt sikker på at jeg ikke lar meg friste til å bruke den igjen.

Vi stod tidlig opp, men tok oss tid til frokost. Varm te (Aina tok med), halvfrosset brød og hvitost, og frosne minitomater. Det smakte fortreffelig. 

Ute var solen på vei opp og vi fikk oppleve den herlige følelsen det er å våkne ute i naturen. Det blir ikke bedre enn det.

Siden ekspedisjonen ikke var den suksessen som jeg hadde håpet på, blir det ikke lenge til neste micro adventure. Da skal jeg ha sovepose som takler antarktiske forhold....og ett ekstra strikket ullundertøysett;  i alpakka. Det må bli bra.


Klar for nye eventyr. 

Nydelig solnedgang.

Bålkos.







Nydelig morgenstund.

Mitt herlige ullundertøysett. Er kjempefornøyd og gleder meg til å bruke det på neste tur, men da med flere lag både under og over.

 

#microadventure #soveute #minitur #fjell