Gjesteinnlegg

Gjeste innlegg fra Lisbeth Viken 

“Det har nå gått 4 måneder siden jeg kjørte deg til Flesland, starten på den lange turen du hadde planlagt en god stund. Der og da hadde det ikke gått helt opp for meg at jeg ikke kom til å se deg igjen på en god stund, det har det egentlig ikke gjort enda heller.
I flere år har du reist hver høst til USA i lag med tante Aina og du har eid en butikk der borte, så rart nok så er jeg vandt til at du reiser vekk en stund hvert år, men aldri så lenge. Det var rart å tenke på.

Siden du reiste har jeg fulgt med på både blogg og tracker, og vi har flere ganger snakket over nett, med og uten kamera. Hadde vi ikke kunne gjort det, hadde jeg nok kjent sterkere på savnet.
Jeg er vant til å kjøre 5 minutter for å besøke deg og hver gang jeg besøker “Veltebumlen” din nå, får jeg alltid en følelse av at noe mangler der. Deg.

Noen dager har jeg ikke klart å sette meg til ro i sofaen, for jeg kjenner at nå skulle jeg hatt deg her. Jeg vet også at hvis jeg hadde spurt deg om å komme hjem, så hadde du gjort det, men det vil jeg ikke. Hvis det er en ting du har lært meg så er det å ikke la noen stoppe meg i å gjøre det jeg vil, så jeg vil ikke stoppe deg i å gjøre det du vil!

Flere har spurt meg hva jeg syntes om at du skal være vekke så lenge, helt ærlig vet jeg ikke hva jeg skal svare. Det har vært tøft av og til, men jeg vet at det er dette du vil, så alt jeg kan si er at jeg syntes det er kjempe kult at du ville gjøre dette. Det er ingen hemmelighet at jeg er ei “Mamma-jente” så selfølgelig er det merkelig å ikke ha deg i nærheten, men du kommer jo hjem igjen, så jeg har mye å se frem til!

Til nå har vi hatt en uke der vi vikelig lurte på hvor du var. Jeg husker jeg snakket med tante, om hun hadde hørt noe fra deg, men det hadde hun ikke. Ikke mormor og morfar heller. Vi prøvde å ringe deg, men ikke noe svar. Ikke var det kommet noen nye prikker på kartet heller. Jeg kom på at det aldri var mer enn en uke mellom hver plass der det var internett, så vi fikk bare vente. Jeg sendte en melding å ba deg om å ringe meg. Det gjor du, klokken to på natten våknet jeg av at du ringte. Da kunne vi alle puste ut, for det var bare dårlig dekning som gjorde det vanskelig å få kontakt med deg. Siden da har du alltid fortalt meg ca hvor mange dager det går før vi hører fra deg igjen, så jeg har full oversikt!

Selvfølgelig hadde jeg veldig lyst å besøke deg og kanskje være med å gå en stund, men hverken penger eller tid strekker til, så ble veldig glad når tante reiste bort. Vet hun gledet seg lenge! Måtte da selfølgelig sende med hun både sjokolade og leverpostei! Rekner med de forsvant ganske fort begge to, håper det var godt med en smak av Norge!

Dette er ikke første gangen jeg sier det, og det blir ikke siste, men du skal vite at jeg er så sinnsykt stolt av deg! Du satt deg et mål og nå har du gått hele veien til Canada! Hvor kult er ikke det!? Ikke nok med det, men du vil nå gå den delen av turen du måtte hoppe over tidligere i sommer, slik at du fullfører hele Pacific Crest Trail! Du er en stor inspirasjon, det skal du vite! Jeg heier på deg, alltid!”

– Love you to the moon and back –

English:

It has now been 4 months since I drove you to Flesland, the start of the long trip you had planned for a while.
Occasionally it did not seem to me that I would not see you again in a while.
 For several years, you have traveled to the USA every fall with aunt Aina and you have owned a shop over there, so strange enough, I’m used to you being away, but never for so long. It was strange to think about.
Since you left, I’ve been following on both blogs and tracker, and we have talked online, with and without camera. Had we not been able to do that, I would have missed you more. I am used to drive 5 minutes to visit you and whenever I visit your “Veltebumlen” now, I always get the feeling that something is missing. You. Some days I have not been able to relax  on the couch because I know that now I should have had you here. I also know that if I had asked to come home, you would have done it, but I do not want to.

If that’s one thing you’ve taught me, do not let somebody stop me from doing what I want, so I will not stop you doing what you want! Several people have asked me what I thought about you should be away for so long, honestly I do not know what to answer. It has been tough sometimes but I know that’s what you want so all I can say is that I thought it was really cool that you would do this.
It’s no secret that I’m a “momys girl” so of course it’s strange not to have you close but you’ll be back home so I have a lot to look forward to!
Until now, we have had a week where we wondered where you were. I remember talking to aunt, if she had heard something from you, but she did not. Not grandmother and grandfather either. We tried to call you but no answer. There were no new dots on the map either. I realized that there was never more than a week between each place where it was internet so we just had to wait. I sent a message asking you to call me.
You did that at two o’clock in the night, I woke up when you called. Then we could all breathe out, because there was only poor coverage that made it difficult to get in touch with you. Since then, you have always told me how many days it will be before we hear from you again, so I have a full control!
Of course, I really wanted to visit you and maybe hike for a while, but neither money nor time stretches, so i became very happy when aunt left to meet you.  I know she looked forward to it! Had to send with her both chocolate and Leverpostei! I guess they both  disappeared quite quickly, hoping it was good with a taste of Norway!
This is not the first time I say so, and it will not be the last, but you will know that I’m soo proud of you! You set yourself a goal and now you have gone all the way to Canada! How cool is that !? Not only that, but you will now go the part of the trip you had to skip earlier this summer, so you complete the entire Pacific Crest Trail! You’re a great inspiration, you’ll know! I cheer you always!
– Love you to the moon and back.
 

 

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg