Pacific Crest Trail – fire første dager

Nå er jeg igang. Fire ynkelig dager av ca 150. Det blir en lang tur. Det er vanskelig å si så tidlig hvor vellykket dette blir. Det er mange dager med svette, gnagsår, tung sekk, finne vann, finne mat, sove i telt, ikke dusje, sure klær osv.

Men så langt går det veldig fint. Det har vært nydelig vær og rundt 20 grader. En del kaldere om kvelden og natten. Jeg våknet opp til frost andre dagen.
Gnagsår fikk jeg dessverre ganske fort. Jeg tror det må være varmen for skoene er gått inn. Gnagsår på skuldrene har jeg også fått. Skulle visst hatt med skumgummi putene…
Også må det være noe som har stukket meg bak på hoften for den har fått noen store merkelige hevelser. Men så lenge det ikke klør noe særlig så går det nok vekk av seg selv.
Det har gått forbausende bra å ligge i telt her borte. Det er som å være på tur hjemme på mange måter. Også er det betryggende med alle de andre som går samme turen.
Jeg så to svære slanger første dagen. De lå helt rolig så jeg snek meg forbi. De kan ha vært daue men jeg så ingen grunn til å sjekke…
Naturen er fantastisk. Det er frodig og ganske grønt fordi det har vært mye nedbør i vinter. Stien går både opp og ned, langs bratte fjellsider, gjennom buskas og frodige daler og nydelig furuskog ved Mount Laguna i dag.

Jeg åpnet det første brevet fra Lisbeth i går. Ikke fordi jeg hadde hjemlengsel, men det var påskeaften og jeg hadde lagt meg kl sju. Hun skriver at hun er stolt av meg. Og at jeg ikke må tro at jeg er en dårlig mor fordi jeg er borte så lenge. Det varmer å lese de fine ordene fra go jenta mi. Jeg blir glad og stolt.
Jeg fikk litt hjemlengsel da jeg logget meg på nett tidligere i dag da jeg spiste lunsj på en cafe i Mount Laguna. Det tikket inn mange meldinger på face, og det var flere som hadde bidrat med noen kroner til “følg min ferd”. Jeg ble ganske rørt og sentimental. Jeg kan ikke få takket nok for alle de fine ord og bidragene, det hjelper mye på motivasjonen.
Nå er klokken snart åtte om kvelden og det er nesten mørkt ute. Det er bare å legge seg i posen. Og prøve å komme seg opp tidlig i morgen. For å gjøre det samme som jeg har gjort de siste dagene. Gå videre. Om noen dager kommer jeg til Warner Springs. Der er jeg lovet middag og en seng for natten hos en venn av en venn. Det gleder jeg meg til.

8 kommentarer

Siste innlegg