På tur i bjørne land

Jeg er medlem i en gruppe på facebook som heter PCT (Pacific Crest Trail) – class of 2017. Der er det ca 3500 medlemmer. Aktiviteten på siden er høy. Folk har tusen spørsmål, tusen svar, uttallige gode råd, enda flere dårlige råd, morsomme komentarer, teite uttalelser og plenty bilder av både det ene og det andre. 
Jeg tenkte jeg skulle teste ut gjengen og la ut følgende komentar:

I’m a bit concerned about bears. Where do you place the bear cannister at night? And what to do if you hear bears outside the tent? 
There’s only sheep’s were i hike..😉

Responsen var overveldende. Jeg fikk over hundre komentarer. Enkelte hadde virkelig lagt sjelen sin i det og hadde lange avhandlinger om hva jeg burde gjøre og ikke gjøre. En mann hadde lagt ved en film som han selv hadde tatt av sitt møte med bjørn. Den viste bjørnen som var på vei til å krysse stien noen meter foran han. Bjørnen hadde ikke sett han, men mannen fortsatte å gå samtidig som han filmet. Plutselig får bjørnen med seg at det kommer et menneske. Den kikker på han, snur ræven til og spurter avgårde. Den var reddere for mannen en mannen var for han.

Dette er det mange som skriver, bjørnen er redd og vil ikke ha noe med deg å gjøre. Den vil ikke spise deg, men den vil gjerne rote i maten din og gulpe i seg det som den får tak i. Derfor må man ha en egen bjørneboks i de områdene hvor bjørnen lever. Det er faktisk lovpålangt enkelte steder. Også må maten i boksen helst være langt unna teltet hvor en sover. Og kveldsmaten må ikke tilberedes ved teltet… Sier iallefall de fleste.

En kjekkas begynte å krangle på dette. Han sov med maten sin og synes det var helt greit. Da var diskusjonen i gang og det utviklet seg til en aldri så liten krangel blandt to stykker. Det endte med at han ene sendte meg pm for å forsikre meg om at jeg ikke måtte høre på han andre tullingen. Sove med maten måtte jeg ikke finne på å gjøre.  

Etter å ha lest, studert, spurt både den ene og den andre, har jeg komt frem til følgende konklusjon:

Bjørnen er mest sannsynlig mer redd en meg og den vil helst ikke spise meg. Ingen har sålangt blitt spist av bjørn på Pacific Crest Trail. Jeg må respektere bjørnens rike, men kommer den for nær så må jeg bråke og jage den vekk. Og sist men ikke minst, det beste rådet jeg fikk:

If you make it a problem it will become a problem…

Da gjenstår det bare å si at jeg er ikke redd for bjørn lengre. I allefall ikke om jeg møter på disse to… bildet ble delt av en av medlemmene på PCT – class of 2017. Det var disse bjørnene han hadde vokst opp med….Jeg og.😉

 

 

1 kommentar
    1. Hvis alt feiler, og bjørnen ikke lar seg skremme, kan du gjøre som David Crocket: Stå helt rolig og smile den ihjel. I hvert fall var det det han gjorde i David Crocket bøkene! Nei, ikke prøv det!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg