Jeg tror vi sov sånn passe alle sammen den natten. Kroppen var stiv og støl etter mange timers vandring. Det var dukket opp diverse gnagsår og flere myggstikk.
Heldigvis holdt værmeldingen litt hva den lovet, det var opplett og sol neste morgen.
Første del av dages tur gikk på den gamle Nordmannslepa som var hovedfartsåre mellom vest og øst i gamle dager. Nå er den en populær traktor lignende vei som brukes til både fot- og sykkel turer.
Veien endte ved Solheimstulen turisthytte. Her var det ikke åpent ( kun helg), men vi tok en tidlig lunsj pause siden vi gikk fort tom for energi. Å skippe måltider er ikke lurt når en er på langtur. Middagen som vi ikke fikk i oss kvelden før gjorde oss litt fortere slapp.
Vi fortsatte ferden over neste fjell der vi klarte å gå feil. Det ble litt trasking i ulendt terreng som tok mye energi. Aina og Siren kom i prat med en skikkelig fjellkar som kunne det meste om ruten vi skulle. Da han nevnte noe om en båt, ble de første ideene om det forestående mytteriet skapt…
Men uansett, vi hadde bestemt oss for å prøve å komme oss til Mårbu turisthytte. Det var meldt mer drittvær og kaldt, så vi hadde veldig lyst til å overnatte innendørs.
Dette innebar at vi måtte gå mye lengre enn dagen før. Da vi kom til stranden der jeg hadde campet året før, ble vi enige om å bite tennene sammen og fortsette til hytten. Det var kaldt og surt og det fristet ikke å sove ute.
Etter langt om lenge så vi Mårbu i det fjerne. Men det tok vinter og vår å komme frem…. Det var tre ganske så slitne damer som ramlet inn dørene og såg bedende på resepsjonisten om å få ett rom for natten. Hun dro litt på det, men kom plutselig på at hun hadde et siste rom ledig. Da hun i tillegg spurte om de skulle varme oppigjen middag til oss, holdt vi på å besvime av lykke.
Ti minutter senere satt vi godt og varmt med stearinlys på bordet og hver vår tallerken hjemmelaget middag. Litt senere satt vi i en god og lun peisestue og nippet til hver vår fantastiske halvliter. Etter å ha vært på farten i ca ellve timer var vi kommet til himmelen.:)
Neste dag var det duket for mytteri…
Fortsettelse følger…
English:
I think we slept kind of well that night. The body was stiff and sore after hours of hiking. Several chafing and mosquito bites had appeared.
Luckily, weather was a bit as it promised, it was no rain but sun the next morning.
The first part of the trip went on the old Nordmannsslepa which was the main access route between west and east Norway in the old days. Now it is a popular tractor similar track used for both hiking and cycling.
The road ended at Solheimstulen tourist lodge. It was not open (only weekend), but we took an early lunch break since we walked quickly out of energy. To skip meals is not advisable when one is on a long trip. The dinner which we did not cook the night before made us a bit weaker.
We continued the journey over the next mountain where we missed the path. There was little hiking in rugged terrain that took a lot of energy. Aina and Siren got talking to a real mountain guy who know most about the route we were going. When he mentioned something about a boat, the first ideas about the impending mutiny was created …
But anyway, we had decided to try to reach Mårbu tourist lodge. It was reported more bad weather, so we really wanted to stay indoors.
This meant that we had to go much further than the day before. When we got to the beach where I had camped the previous year, we agreed to man up and continue to the lodge. It was cold and miserable and not tempted to sleep outside.
After long, long time we spotted Mårbu in the distance. But it took forever to arrive …. There were three quite so tired ladies who tumbled into the doors and looked imploringly at the receptionist about getting one room for the night. She went a little about it, but suddenly remembered that she had a last room availability. When she additionally asked if they would heat up dinner for us, we almost fainted of happiness.
Ten minutes later we sat nice and warm with candles light on the table and each a plate of homemade dinner. A little later we sat in a good and warm room with fireplace, sipping a wonderful pint of beer . Having been on the go for about eleven hours we had come to heaven. 🙂
The next day it was time for mutiny …
To be continued…
Gøyt og spanande lesning, og tøffinger dere er!
Kjekt å høre, takk for det fatt;)