Så da gikk jeg videre da. Det tok ikke lang tid før jeg ble våt og angret litt. Stien var ikke noe særlig artig, veldig ulendt terreng, mye snø krysninger og vått. Jeg traff to tyskere som hadde gått fra Voss. Gjennomvåte de også, men hyggelig og blid var de. 

Etter langt om lenge ( jeg slet veldig med tung sekk og slitne bein), fant jeg Norddalshytta. Der traff jeg igjen paret som hadde gått forbi meg. Veldig kjekke folk som hadde gått mye i fjellet og hadde mange gode tips og råd. De hadde med seg hund, så da måtte de sove i “hundehuset”, og jeg fikk hele den store hytta for meg selv. 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Veldig flott hytte både Norddalshytta og Vardadalsbu. Jeg er utrolig glad for at jeg kunne overnatte der, tørke alt og slappe av foran en god og varm vedovn. 

Neste dag våknet jeg opp til tåke som gradvis lettet og viste den fantastiske utsikten jeg ikke hadde sett dagen før. 

For en plass og for en lykke å våkne opp til en slik flott dag.

Paret i “hundehuset” kom seg avgårde før meg. Det var jeg veldig glad for, for da kunne jeg følge fotsporene deres over alle snø krysninger som jeg er litt skeptisk til. Jeg fikk litt skrekken i fjor da jeg gikk alene over flere skumle skavler. Men nå følte jeg meg ganske trygg med at erfarne folk hadde gått der like før meg. 

Like før jeg gikk fra Norddalshytta så jeg to typer i lett jogg oppover mot hytta. Jeg regnet ikke med at det tok så lang tid før de tok meg igjen. Litt oppå første topp tok jeg en pause og der spratt de forbi meg. Tenk å være så sprek, jeg er helt sjokka. Men de såg ut som om de var laget av kun skinn og bein, i motsetning til meg som har mer enn nok av både kjøtt og flesk. Hyggelige karer forresten, de tok seg tid til et mini stopp og pratet litt.

Veien videre var forholdsvis fin. Litt mye snø, men greit å komme seg over. Været var nydelig, godt og varmt. Jeg tok lunsj pause før siste topp, varm havregrøt og te gir god energi. Jeg var ganske mettet av snø, så da jeg kikket ned i dalen til Solrenningen ble jeg positivt overrasket. Der var det grønt og ikke en hvit flekk å se. Nydelig utsikt. Nedstigningen var ganske bratt og gikk dessverre over til gjørme på slutten. Jeg gikk litt på tryne og fikk meg et aldri så lite gjørmebad…

Ved Solrenningen var der noen koselige folk jeg pratet med før jeg gikk videre nedover mot Stølsvatnet og campet der. Stien er ganske myrete og tragisk, men de har hatt Sherpa folk på besøk som har lagt ut tre broer og steiheller. Helt supert.

Det var fremdeles ganske kaldt i vannet, men det var godt å få vasket av seg litt svette og gjørme. Herlig dag. Sov sånn passe, blir alltid vekt av sauer som skrangler rundt med bjellene sine og breker..sover ikke sauene om natten?

Fortsettelse følger straks…:)

English:

So I went on. It did not take long before I was wet and miserable. The trail was not much fun, very rugged terrain, heavy snow crossings and wet. I met two Germans who had hiked from Voss. Soggy wet but nice and positive people. After a long, long time (I struggled with my very heavy bag and tired legs), I found Norddal cabin. There I met the couple who had gone past me. Very nice people who were experience mountain hikers and had lots of good tips and advice. They brought with them a dog, so they had to sleep in the “dog house” and I got the big cabin for myself. Very nice cabin both Norddal cabin and Vardadalsbu. I’m really happy that I could stay there, dry everything and relax in front of a good and warm wood stove.
The next day I woke up to fog that gradually relieved and showed the wonderful view I had not seen the day before.
What a beautiful place and a bliss to wake up to such a great day.

The couple in “dog house” broke off before me. I was very happy, because then I could follow their footsteps of all snow crossings that I am a bit skeptical. I got a little fright last year when I went alone over several creepy crests. But now I felt pretty safe with that experienced people had gone there just before me.

The road ahead was relatively nice. A bit of snow, but okay to get over. The weather was beautiful, nice and warm. I took lunch break before the final summit, hot oatmeal and tea provides good energy. I was quite saturated with snow, so when I looked down into the valley to Solrenningen cabin I was pleasantly surprised. There was green and not a white spot to see. Beautiful view. The descent was quite steep and went sadly over to mud at the end. I slipped once and got really muddy..

By Solrenningen were there some nice people I talked to before I went on down towards Stølsvatnet lake and camped there. The trail was quite marshy and tragic, but they have had Sherpa people working there who has layed out three bridges and rocks to walk on. 

The water was still pretty cold, but it was great to was off sweat and mud. It had been a wonderful day. Did not get a good night sleep, the annoying sheep’s woke me up several times. Doesn’t the sheep’s sleep at night?