Våt våtere våtest

Sekken var atfor tung, ingen tvil om det. Vekten havnet på litt undrer 20 kg. Den burde ikke ha veiet mer enn 15 kg. Men sånn ble det, jeg måtte bare ha med litt ekstra klær, jeg orket ikke tanken på å fryse slik som jeg gjorde i fjor.

Turen startet som planlagt ved Storavatnet i lett regn. Vi hadde lenge troen på at været skulle lette, men det skjedde dessverre ikke. Det regnet jevnt og trutt hele dagen. Alt regnet førte til mye ekstra vann i elver og stryk. Vi var ikke komt langt avgårde før vi måtte ta av skoene å vade over elven. Og det tok egentlig ikke lang tid før det ikke spilte noen rolle, skoene var gjennomvåt etter ca to timer. Det var forresten vi også. Det var bare å innse at det finnes både dårlige klær og dårlig vær.

Håpet var å nå Vardadalsbu og overnatte der. Men ca 5 km fra hytten hadde jeg fått mer enn nok. Jeg var iskald, gjennomvåt og beina hadde ingen flere muskler til å bære monster sekken. Jeg tror pappa hadde det ganske likt, så vi ble enig om å slå opp teltene, få på tørre klær og spise noe varmt. 

Natten gikk faktisk ganske greit, vi sov noenlunde bra og frøs lite. Neste morgen var været litt bedre, bare litt yr og tåke. Pappa pakket sammen først for å gå tilbake samme vei. Utrolig kjekt å ha han med på tur, like blid uansett hvor sliten han er.

Jeg tok det litt med ro før jeg fortsatte turen alene. Siden mesteparten av klærene mine var gjennomvåt, ble sekken om mulig enda tyngre… I tillegg hadde jeg fått låne satellitt gps og powerbank av pappa, som også bidro til at vekten økte. Planen la seg selv, jeg måtte innom Vardadalsbu på dag besøk og tørke klær.

Jeg brukte ikke så lang tid dit heldigvis. Og flaks for meg så hadde det vært noen der og fyrt i ovnen ganske nylig. Det var ubeskrivelig deilig å komme inn i en varm og god hytte. Lykke.

Jeg ble der noen timer til det meste var ganske tørt. Det var litt fristende å bli der over natten, men været var mye bedre og jeg ville videre.

Jeg gikk bare noen få timer før jeg slo leir i en nydelig liten dal som heter Vestredalbotn. Solen kom frem og det ble faktisk mulig å nesten ta seg en dukkert. Litt for kaldt for pysen meg. 

Natten gikk kjempe fint, jeg frøs ikke. Om jeg skulle ha noe å klage på så må det være de tre fossene som ingen slo av om natten. Litt av ett bråk, men litt koselig og.

Neste morgen plasket det. Skikkelig utrivelig ble det. Jeg ventet og ventet på at det skulle slutte lenge nok til at jeg kunne få pakke sammen og komme meg videre. Det skjedde aldri. Jeg ble mer og mer miserabel der jeg satt. Kartet kom frem og jeg fant ut at nei nå gadd jeg ikke en møkka våt dag til. Det viste seg at fra dalene gikk det en sti nedover til Steinsland. Jeg synes det virket som en fantastisk ide og begynte å pakke sammen. For å være helt sikker på at jeg tok rett avgjørelse sendte jeg en vær forespørsel på satellitt gpsn. Den kunne fortelle at det skulle bli sol og 24 grader neste dag… Men de neste to dagene deretter skulle det regne igjen. Jeg var fortsatt ganske bestemt på å avbryte turen, men da jeg stakk hodet ut av teltet så jeg til min forbauselse to personer som gikk forbi. De var de første personene jeg hadde sett på turen så da ble jeg litt motivert til å fortsette. Også viste jeg at neste hytte var Norddalshytta der jeg kunne legge meg inn til tørk. 

Fortsettelse følger……

English:

The sack was way too heavy, no doubt about it, almost 20 kg. It should not have weighed more than 15 kg. But thats how it was. I just had to have some extra clothes, I could not bear to freeze as I did last year. 

The tour started as scheduled at Storavatnet in light rain. We had long hoped that the weather should ease, but it never happened. It rained steadily all day. 

All the rain caused much extra water in rivers and rapids. We had to take our shoes off to walk over a river. But after two hours the shoes were soaked anyway. We realize that there are both bad clothes and bad weather.

The hope was to reach Vardadalsbu cabin and stay there at night. But about 5 km from the lodge I had had more than enough. I was ice cold, soaked and my legs had no more muscle to carry my monster bag. I think Dad had it pretty similar, so we agreed to put up tents, get into dry clothes and eat something hot. The night went actually quite okay, we slept fairly well and froze little. The next morning the weather was a little better, just a little drizzle and fog. 

Dad packed up his stuff to return the same way. Incredibly nice to have him on the trip, always positiv no matter how tired he is.

I took it easy before I continued the trip alone. Since most of the clothes were soaked, the sack was if possible even heavier … In addition, I had borrowed satellite GPS and power bank of dad, who also contributed to the weight increased. I had to stop at Vardadalsbu cabin on a day visit and dry clothes. And so i did. Lucky for me someone  had been there in the morning and heated up the fireplace. It was indescribably lovely to come into a warm and good cabin. Happiness. I stayed there several hours. It was a little tempting to stay there overnight, but the weather was much better and I continue. I walked just a few hours before I camped in a lovely little valley called Vestredalbotn. The sun came out and it was actually possible to take a dip in the water.  The night went really well, I was not cold.

Next morning it was raining heavy. Really unpleasant. I waited and waited for it to stop long enough that I could pack up and move on. It never happened. I became more and more miserable as I sat there. The map came out. It turned out that from the valley i could walke a trail down to Steinsland and end my wet miserable hike. To be absolutely sure that I took the right decision I sent a weather request via the satellite gps. It could tell that it was going to be sunny and 24 degrees Celsius the next day … But the next two days then it should rain again. I was still quite determined to cancel the trip, but when I stuck my head out of the tent I saw to my astonishment two people who walked by. They were the first people I had seen on the trip so I was a little motivated to continue. Also, I knew that the next cabin was Norddal cabin where I could dry up again.

To be continued…

1 kommentar
    1. Generic Company Propecia Amoxicillin Affects Pancreatic Islet Cells Generic Bentyl Muscle Spasms Cod Accepted Medication Store Cialis Nolvadex 20 Mg Effets Secondaires Venta Cialis Precios Kamagra Gunstig Kaufen

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg